Aleneforsørger med datter som blir 18

[Gjest Blister]

Jeg gruer meg til min datter blir 18 år og både hun og jeg ser konsekvensene av at barnetrygd, barnebidrag og skatteklasse 2 forsvinner. Hun har fått beskjed om at når hun blir 18 år så må hun betale alt selv, alt fra ferie til legebesøk. Det eneste hun kommer til å få fra meg er tak over hodet og mat på bordet. Sånn er det bare nødt til å bli når inntekten min reduseres så drastisk. Inntekten reduseres faktisk mer for en aleneforsørger enn for en toinntektsfamilie. Jeg gruer for når hun virkelig forstår hva det innebærer å bli 18. Mine utgifter er en del knyttet opp mot det at jeg har barn. Boligen er vel det som drar avgårde med størstedelen av utgiftene. Og jeg kan jo ikke kaste henne på gata og kjøpe noe mindre.

Har venninner som har løst den overgangen med å ta seg ekstrajobb. Selvfølgelig en mulighet, men det skulle da ikke være nødvendig...?

Får vel være glad jeg ikke har tvillinger da

Måtte bare få lufte noen tanker

[Gjest Esther]

Synes du ikke at en 18-åring bør bidra ved å ha en jobb ved siden av skolen ?

[Serenity]

Hvis inntekten til foreldrene er veldig liten, vil en 18-åring få stipend, men ikke særlig mye..

Jeg personlig synes ikke en som går på videregående skal måtte jobbe ved siden av og betale hjemme, dersom foreldrene klarer å forsørge barnet. Men det er selvsagt et spm om hva man mener - som 18-åring er man myndig og skal kunne klare seg selv.

[Gjest Blister]

Egentlig så synes jeg det, men føler at jeg uansett har forsørgeransvar for henne til hun er ferdig med videregående. Det minste jeg kan by på er tak over hodet og mat.

Jeg hadde selv jobb ved siden av videregående og fikk kun mat og tak over hodet da jeg ble 18. Ser ikke så veldig mye galt i det, men datteren min sliter med å følge opp videregående og en jobb i tillegg vil gjøre skolegangen vanskeligere. Blir litt dobbeltmoral her. De fleste 18-åringer jobber og har ikke vondt av det og "omsorg" for min datter. Ingen har sagt at det skal være lett å være forelder :-?

[Gjest Esther]

Jeg mener ikke at en 18-åring med ekstrajobb ved siden av skolen skal betale for å bo hjemme, men jeg mener at han/hun selvsagt skal jobbe for å holde seg selv med penger. Det er noe alle har godt av - jeg har gjort det selv og min sønn må gjøre det ...

[Gjest Starya]

Så lenge hun tar utdanning skal da bidraget opprettholdes en tid utover fylte 18 år, mener jeg.

[Gjest Blister]

Joda. hun kan søke om bidrag til hun er ferdig med videregående og det skal hun. Saken er da at hun får pengene utbetalt til seg og ikke jeg. Mitt bidrag blir da mat og tak over hodet. Samtidig får hun økte utgifter fordi hun må stå for det meste selv. Nå er saken den at hun kun vil få under tusenlappen fra faren sin og i verste fall så blir det intet. Staten betaler ikke bidragsforskudd for barn som er 18 år.

Stipend får hun allerede. Det går til å dekke utgifter ved skolegang. Hun har bl.a. ganske mye som hun må ut med i materialutgifter. Blir det penger til overs så skal de dekke fornøyelser samt litt klær/frisør/sminke etc. Det er uaktuelt med lån fra Lånekassa. Synes det er siste utvei når det gjelder videregående. Som student er helt greit.

[Sofia]

Økonomi er alltid vanskelig når man er aleneforsørger. Det synes iallefall jeg. Jeg har ingen barn på den alderen enda, men har en 7 åring og en 10 åring. Tro meg, det koster penger det også.

Jeg jobber full stilling + at jeg har 2 ekstrajobber. Vasker privat hos 2 stykker, den ene hver uke og den andre annenhver uke. For dette får jeg kr. 2.000.- i mnd. Svart.

På meg så virker det som om du synes det å ha en ekstrajobb er for mye forlangt for å klare å forsørge deg og din datter. Det synes jeg ikke det er. De ekstrapengene er gode å ha for meg og ungene mine selv om jeg synes det er både tungt og pyton å vaske for andre. Til og med mine to som er såpass små skjønner at penger ikke vokser på trær.. Og de har ikke vondt av at man ikke har råd til alt mulig. De mangler allikavel ingenting.

Datteren din som er 18 kan vel få seg en slik vaskejobb dersom du ikke vil det! Alle må hjelpe til for å få hjulene til å gå rundt synes jeg..

[Gjest Anonymous]

Saken er da at hun får pengene utbetalt til seg og ikke jeg. Mitt bidrag blir da mat og tak over hodet. .

Hva har det med saken å gjøre? Det er jo like mye penger uansett hvem som får de utbetalt?

-du dekker mat og hus

-stipend dekker utgifter med skolegang og litt til overs

-litt bidrag fra far pr måned

Hva er det som ikke blir dekket nå? Litt til overs delen på stipendet og bidraget fra far er vel nok til å dekke litt klær, frisør osv. og det hun vil ha utover det får hun jobbe for.

Jeg fikk ikke mer enn tak over hodet, mat og skolemateriell dekket av minde foreldre mens jeg gikk på videregående (heller ikke da jeg var under 18).

Barn på denne alderen må regne med å måtte ha en sommerjobb osv for å dekke det som går uover det nødvendigste!

[LilleBille]

Forstår veldig godt problemet ditt.. (er der selv om et halvt års tid..) - og har desverre ingen gode råd..

Heldigvis har vi i avtalen at bidraget skal betales ut videregående, men jeg blir faktisk forundret over at fedre (eller mødre selvfølgelig) - som er bidragsyter ikke nødvendigvis innser at ungdom som går på skole .. ikke slutter å koste noe selv om de blir 18 .. det er så lettvint at de bare kan slippe å betale.

Jeg fatter ikke denne innstillingen... barna mine er barna mine uansett.. og jeg vil gjøre mitt ytterste for at de skal få et best mulig utgangspunkt..

Men i og med at hun får stipend.. hjelper det hvertfall litt - og med enten en lørdagsjobb eller sommerjobb burde hun kunne ta hånd om "personlige" utgifter selv..

[Fakse]

Jeg ser overhode ikke problemet med at en 18-åring får seg en jobb for å dekke sitt eget forbruk. Jeg har jobbet fra jeg var 15, og mener ærlig talt at man bør tjene sine egne penger fra lenge før man blir myndig. Om man synes det blir for slitsomt å jobbe ved siden av skolen på hverdager er det fint mulig å jobbe i helger eller i ferier, også spare pengene til man har behov for dem.

Jenta er voksen, slutt å lage et problem av noe som ikke er et problem.

[Gjest Anonymous]

Jeg ser overhode ikke problemet med at en 18-åring får seg en jobb for å dekke sitt eget forbruk.

Ikke jeg heller!!! Det har jeg selv gjort siden jeg var 16.

[Gjest Anonymous]

Jeg ser faktisk ikke problemet her!

Da jeg var 16 flyttet jeg på hybel for å gå på videregående, fikk selvsagt ekstra borteboerstipend for det (som dekket alle mine utgifter; husleige, mat, skolebøker, busskort, aktiviteter og fritid). Jeg reiste ikke på ferie med mor og far lengre, men jobbet og tjente penger i feriene. Når jeg var hjemme i helgene fikk jeg selvsagt mat og tak over hodet av mor og far, men ikke noe ekstra penger.

En 18 åring som har kost og losji hjemme, som får stipend for å gå på skole og i tillegg får 1000kr fra faren i mnd -bør klare seg godt på det!

[Gjest Anonymous]

Mine barn kommer ikke til å få barnebidrag fra sin far etter 18 år. Han betaler ikke en krone mer enn han må. Jeg skal gjøre det jeg kan for å dekke bolig om mat, men vet ikke om økonomien vil strekke til. Jeg har en krevende jobb med lav lønn. Ekstrajobber har jeg ikke overskudd til.

Jeg synes også at far bør være pliktig til å betale barnebidrag inntil barnet er 19 år hvis barnet går på skole. Om han betaler til meg eller til barnet har ingen betydning. Barnetrygd inntil 19 år er et alternativ.

[Gjest gjesta]

Far er pliktig til å betale barnebidrag inntil "barnet" er ferdig med videregående. Du søker som vanlig via trygdekontoret. En annen ting er at om faren ikke betaler så får du ikke bidragsforskudd etter fylte 18 år.

Skal snart gjennom den diskusjonen med faren til ungene mine. Håper vi kommer fram til en privat løsning.

[Gjest gjesta]

Skrev litt feil for jeg brukte "du". Det er faktisk "barnet" selv som får bidraget.

En annen "artig" sak var at søker jeg om forlenget bidrag før hun fyller 18 år så må jeg og faren betale ca 750 hver for at trygdekontoret skal behandle saken. Det betraktes som om man søker om endring av bidrag.

Hvis hun venter til hun fyller 18 så slipper hun å betale noe fordi hun har så lav inntekt. Far må allikevel betale.

Endret 26. januar 2006 av Persille

[Rubina D]

Jeg måtte faktisk betale 500 kr mnd for å bo hjemme fra jeg var 15 jeg. Hadde vaskejobb i bhg hvor moren min jobbet etter skolen.

Dette økte til 1000 da jeg begynte som lærling og tjente mer penger. Ved siden av 100% lærlingplass hadde jeg ekstrajobb i butikk i helger og ettermiddager.

Jeg fikk nemlig avslag på barnebidrag fra pappa selv om jeg var student fordi jeg tjente egne penger som lærling.

Men så lærte jeg utrolig mye av dette til jeg skulle flytte hjemmefra da.

Ungdom i dag er nødt for å lære seg at penger ikke vokser på trær og at ingen måltid er gratis.

Vi lever i en matrealistisk verden og det finnes alt for mange bortskjemte unger som ikke eier begrep om hva penger er.

Nei vi hadde studielån begge to før vi flyttet sammen, ingen av våre foreldre hadde ræ..a full av penger så vi måtte pent klare oss selv.

Nei foreldrene våre har hjulpet oss gjennom hele oppveksten når er det vår tur til å hjelpe dem?

[Serenity]

De har faktisk valgt å få barn, vi har ikke valgt å bli født.. Det skulle bare mangle at de "hjelper oss" gjennom oppveksten..

[Gjest Anonymous]

De har faktisk valgt å få barn' date=' vi har ikke valgt å bli født.. Det skulle bare mangle at de "hjelper oss" gjennom oppveksten..[/quote']

Hvor mye og hvor lenge mener du da at "det bare skulle mangle" at du får "hjelp" av foreldre?

Selv fikk jeg husrom og mat til jeg var ferdig med videregående. Og begynte først å dekke mine egne lommepenger og kleskjøp da jeg hadde hatt min første sommerjobb som 16 åring.

Synes nå at det at de gjorde meg ansvarlig for min egen lille "privatøkonomi" i ung alder har vært til stor hjelp for min "oppvekst".

Hadde de villet "hjelpe" meg med økonomien på et hvilket som helts tidspunkt, så hadde det vært hyggelig.. Men at det "bare skulle mangle"? Nei! Den synes jeg er fullstendig på jordet!!

[Gjest gjesta]

Jeg synes nå at man er pliktig til å forsørge sine barn til de er 18 år. Og man kaster ikke ungene på gata bare fordi de er blitt 18.

Jeg har vært alene med ungene mine i mange år. Vi har i lange perioder hatt ekstremt dårlig råd, men jeg har alltid prioritert ungene. De får de klærne de trenger til en grei pris. Ønsker de seg dyrere klær så må de legge til resten. De samme gjelder dyrere ting. De sparer og bruker penger som de har fått i presang. Men uansett så har JEG forsørgeransvaret. Og det anser jeg at jeg har til de er 18 år. Vil de begynne å jobbe tidlig for å skaffe seg penger til ekstra forbruk så er det greit, men det er ingenting som skal være nødvendig for at de skal ha klær og få være med på normale aktiviteter.