Mine foreldre..

[Gjest Niniel]

Mine foreldre har store problemer for tiden. Han er deprimert og det manifesterer seg i en voldsom sjalusi og et enormt behov for å kontrollere henne. Dette har pågått en stund, og hun begynner å miste håpet om at han skal bli bedre 'av seg selv'. Hun snakker om å flytte, og han svarer med å true å ta selvmord. Han nekter å innse at han har problemer, nekter å søke hjelp, og mener at det er hun som er problemet.

Alt dette har jeg hørt fra min mor, og jeg føler et sterkt behov for å blande meg inn i dette, for å prøve å hjelpe på situasjonen. Men bør jeg gjøre det? De er tross alt voksne mennesker, som burde klare å håndtere forholdet dem imellom på egenhånd, eller i det minste uten hjelp fra deres egen datter. Profesjonell hjelp er en annen sak.

Hva mener dere? Burde jeg legge fra meg ansvaret jeg føler at jeg har og la de ordne opp i dette selv? (Min mor sier at jeg bør gjøre nettopp det, men jeg er samtidig redd for at dette vil gå for langt og at han vil gjøre alvor av truslene sine, hva om jeg kunne ha hjulpet?)

[Gjest gjest1]

hei Niniel!

Vond situasjon du er i.. Men det er viktig at din mor og far får professjonell hjelp! Faren din pga problemene sine, og mora di pga den belastingen hun er utsatt for nå.

Vist mora di virkelig vil flytte må ho ikke la seg hindre pga trusslene hans. Kontakt legen event bedrifthelsetjenesten..

Lykke til!

[NIKI]

Hei!

Jeg skjønner det må være vanskelig for deg å se på at foreldrene dine har det sånn. Men du har ikke noe ansvar for å ordne opp mellom dem. De er som du sa; voksne mennesker, og deres forhold er deres sak. Din far burde jo absolutt fått profesjonell hjelp. Men han må innse det selv. Tror ikke det hadde hjulpet om du hadde kommet og fortalt han at han måtte søke hjelp. Kanskje det til og med hadde blitt værre for din mor om han hadde fått vite at hun har "sladret/klaget" til deg.

Du sier han har truet med å ta sitt eget liv. Jeg har hørt at en del bruker det som trussel for å holde på partneren sin. Det er ekstremt få tilfeller der man faktisk gjør det. (har ikke noe dokumentasjon på dette da, men er det inntrykket jeg har gjort meg etter ting jeg har lest og hørt.)

Ellers synes jeg Becca har litt fornuftig å si og da.

Dette var mitt synspunkt ihvertfall. Vet ikke om det hjalp deg noe men. Vil gi deg en stooooor :trøste: Håper det ordner seg snart.

Niki.

[nat26]

Jeg skjønner at dette er veldig vanskelig for deg,men som du sa så er de voksne og kan ordne opp i probleme deres selv.Men samtidig så er det vanskelig siden det er dine foreldra og du skulle ønske at dem holdt sammen og hadde det bra.Det er mora di som vet hvor ille det er,så hvis hun vil flytte så kan ikke hun la seg true av faren din.Men du sa at du bare hadde hørt alt fra din mor,hva med å høre på faren din sin versjon?Kanksje han ser det på en annen måte!

Uansett lykke til:)

[Saeria]

Nei detter er ikke lett. Sender deg noen varme tanker, litt :trøste: og en

Hvis din far skulle ha behov for å prate med noen anonymt, eller hvis din mor eller deg selv for den saks skyld har behov for det så legger jeg ved et par tlf. nr. her: Mental Helse: 81 03 00 30, og Krise/Rådgiv. tlf. for menn: 22 41 90 16.

Håper din far blir bedre.

[Gjest Niniel]

Tusen takk for svar alle sammen!

nat25: Jeg vurderte å snakke med min far om dette, for å høre hva han syns om situasjonen, men som Niki sier: da vil mor få høre at hun har "sladret" i tillegg. Han tror jo at vi barna ikke vet noe som helst..

Jeg vet at de som truer med selvmord som regel ikke gjennomfører det, men hva med unntaket som bekrefter regelen? Hva om det blir han? Jeg blir så irritert over at han ikke klarer å innse at han trenger hjelp, for så lenge han ikke gjør det, så er situasjonen fastlåst. Og de har det vondt begge to.

Saeria: tusen takk for telefonnummerene, jeg skal gi de videre

Og tusen takk igjen for gode råd, dere lettet samvittigheten min litt nå.

[Saeria]

Bare hyggelig.

Igjen. Håper virkelig at ting ordner seg for pappaen din.