AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2013 #1 Skrevet 31. oktober 2013 Hei. Har en pod på 1mnd. I svangerskap og frendeles blir jeg negativt påvirket fra bf og hans familie etter "trusler" om rettsaker, mye mas om krav, regler, advokater osv. Det har vært såpass mye mas fra hans side at jeg har endt opp med å bli stresset og deprimert. Fra å være generelt hormonell og full av følelser har jeg i tillegg stresset pga slikt fra hans side. Nåbhar barsel ukene bare vært kaos, tårer og vonde følelser og jeg orker ikke mer. Jeg assosierer bf med vonde følelser og tårer. Han har hatt samvær fra dag en, har ikke nektet han dette til tross for at han ikke har signert farskaps papirer og til tross for at jeg ikke trenger å ha noen rundt meg i barsel ukene. Han har to ganger i uken pr dags dato og det skal trappes opp i forhold til samvær etterhvert. Problemet er: jeg er nå såpass lei, trist, stresset og "deppa" at jeg er kommet der at jeg noen dager ikke tør å tillate meg å bli for glad i poden pga vonde mareritt om at hau ikk skal være hos meg for alltid (deres "trusler" har bidratt til det. Jeg har derfor tatt han med på amathea for å forsøke og få han til å forstå at min sinnsstemning påvirker barnet, nie han ikke skjønner. Jeg har bedt om forståelse for at vi fremover har samvøret slik vi har grunnet mitt stress nivå rundt han (barnet har begynt å gråte etter samvær oga min stemning) og at vi øker etterhvert som jeg får hentet meg inn og ting blir roligere. Noe han ikke bryr seg om. Prøvte å vinkle det til at det er bedre at vi er tålmodige fremover og tar ting sakte slik at barnet får det mest mulig stabilt og trygt rundt seg enn at vi rusher på med mye stress, og at far og barn får et bedre forhold på den måten. Noe han hvertfall ikke forstår:at barnet kan assosiere bfs besøk med negativitet når mor blir stresset og trist, og at det ikke er ønskelig. Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre enn amathea. Fvernkontoret er ikke like flinke på ting rundt samværet fikk jeg fortalt... Orker bare ikke mer tårer og triste dager, for poden sin del. Vil ikke at han skal påvirkes mer enn det som er blitt til nå, så hvordan får jeg bf til å forstå viktigheten med trygg tilknytning til begge oss, at det må være ro rundt barnet og at foreldres følelser/sinnstemning faktisk spiller inn hos et barn?Anonymous poster hash: 08a86...797
AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2013 #2 Skrevet 31. oktober 2013 Du skal bruke familievernkontoret til slike situasjoner. Det er jo faktisk blant deres viktigste oppgaver! Amathea er vel rådgivning i forbindelse medl alternativer til abort etc. Forøvrig er vel babyen såpass liten at far stiller svakt i å kunne kreve noe som helst i forbindelse med samvær og slett ikke samvær som innebærer å være bort fra mor i lengre tid. Anonymous poster hash: 9e6e6...9ba 2
AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2013 #3 Skrevet 31. oktober 2013 Familievernkontoret! Ring og bestill time i morgen,de har mye erfaring med situasjoner som dette og mange gode råd både til mor og far. Hadde det ganske likt deg en periode,bf holdt på å kjøre meg helt ut i grøften med alt tullet i starten.Heldigvis gikk det seg til og vi modnet begge litt med tiden,og skjønte at det beste for barnet var om vi klarte å legge oss selv litt til side og fokusere på barnets beste.Men det er jammen ikke lett når man sitter med et lite spedbarn, full i hormoner og i tillegg skal hanskes med en kranglete barnefar som nekter å se tingene fra andre sider enn sin egen.Kjenner meg godt igjen i de vonde tankene om at man på ett eller annet tidspunkt må sende barnet fra seg til far,men hvis det er en liten trøst så modnes tanken sakte men sikkert og det vil føles lettere etterhvert forhåpentligvis Stor klem til deg og husk at om det føles håpløst nå, så blir det bedre Anonymous poster hash: 06f06...c2d
AnonymBruker Skrevet 2. november 2013 #4 Skrevet 2. november 2013 Dette høres veldig trist ut at du skal føle og ha det slik.. Familievernkontoret er den rette plassen å henvende seg.. Har ikke vært i denne i situasjonen selv men får vondt inni meg av å lese dette. Da tenker jeg også på barnefar, at det har gått så langt at dere ikke kan komme til en enighet som gjør denne tiden bra for dere tre. Denne tiden er så viktig når det kommer til å knytte bånd mellom mor og baby og far og baby.. Kan jeg spørre hva grunnen er til at ikke Bf har signert farskapspapirer??? DNA test ??? Hvis Ts er hun jeg tror hun er så ønsker jeg dere alle tre det beste selv om jeg ikke kjenner deg så kjenner jeg nok bf. Dere bør ta tak i dette ja før det blir enda verre. For jeg leser og forstår at du har det fryktelig vanskelig, men det har virkelig bf også. Jeg tar ikke parti i denne saken jeg ønsker virkelig det beste for dere. En god klem til deg Anonymous poster hash: bc042...64d
Bernardette Skrevet 2. november 2013 #5 Skrevet 2. november 2013 Hvorfor i all verden omtaler du barnets far noe så lavmål som "bf" ?
AnonymBruker Skrevet 2. november 2013 #6 Skrevet 2. november 2013 hvorfor jeg gjør det??? Det er alltid to sider av en sak og jeg mener at de kan greie å ordne opp i dette. Og han er barnefaren. Og at ts lar han se barnet setter han veldig stor pris på. Jeg forstår at dette er en veldig trist og vanskelig situasjon, men jeg har troen på at dette kan ordne seg med hjelp ifra familievernkontoret. Har ingenting vondt å si om henne eller barnefar... Anonymous poster hash: bc042...64d
Vimsa 2 Skrevet 5. november 2013 #7 Skrevet 5. november 2013 Ta kontakt med jordmor som du gikk til i svangerskapet eller lege. De vil kunne henvise deg til gratis psykolog i barnets navn. Først og fremst for å bli kvitt depresjonen , men du vil også få em " sluttrapporten " derfra om at det er det problematiske forholdet mellom deg og barnefar som sliter deg ut. Da har du dette skriftlig og du vil føle deg sterkere i forhold til at du enheter deg for rettsak.
Vimsa 2 Skrevet 5. november 2013 #8 Skrevet 5. november 2013 Ta kontakt med jordmor som du gikk til i svangerskapet eller lege. De vil kunne henvise deg til gratis psykolog i barnets navn. Først og fremst for å bli kvitt depresjonen , men du vil også få em " sluttrapporten " derfra om at det er det problematiske forholdet mellom deg og barnefar som sliter deg ut. Da har du dette skriftlig og du vil føle deg sterkere i forhold til at du enheter deg for rettsak. Engster deg for rettsak*
Barcelone Skrevet 5. november 2013 #9 Skrevet 5. november 2013 Nå lurer jeg på om jeg kanskje har lest en innlegg av denne barnefaren her på KG for noen dager siden. Kan ikke finne den igjen dessverre. Hvis dette gjelder samme sak så er det tydelig at dere to har tidenes mest elendige kommunikasjon! Kom dere på familievernkontoret ASAP og rydd opp og ta dere sammen begge to! Dere har et barn oppi dette og det må løses jo før jo heller. Dette handler ikke om hverken deg eller faren, men ungen og den må faktisk komme først.
Barcelone Skrevet 5. november 2013 #10 Skrevet 5. november 2013 Her er den. Dette MÅ jo være denne barnefaren du snakker om. Dere har tydeligvis veldig forskjellig syn på dette. I stedet for å diskutere dette hver for dere med en masse fremmede på KG så får dere bli voksne og snakke sammen! http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=785328
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå