Føler jeg ikke kjenner samboeren min lenger..

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg flyttet inn hos kjæresten min for knapt et halvt år siden. Jeg var kjempeforelska i han, og elsket han oppriktig. Men nå vet jeg ikke hva jeg føler lenger. Han er nesten som en annen person nå enn før jeg flyttet inn.

For det første, har han alltid vært veldig avbalansert og rolig. En stødig person jeg har kunnet stolt på, og som aldri overreagerer. Nå er han hissig, ekstremt negativ, og alt negative som skjer han, tar han som ekstrem motgang mot han selv.

For det andre, har han gitt opp hobbyene sine gradvis på grunn av motgang. Han spiller gitar og er kjempeflink, men fordi han ikke får til den ene akkorden, så har han nå lagt ut gitaren sin til salg på finn.

For det tredje, så viser det seg at han til tider er ekstremt umoden. Vi er hjemmeværende begge to, men jeg må vekke han så han ikke sover hele dagen, jeg må passe på at han spiser frokost, jeg må fortelle han hva han skal gjøre til en hver tid.

Og nei, jeg har ikke gjort det siden starten. Jeg tenkte først at dette kom til å ordne seg selv, men når han ligger til klokka fire på ettermiddagen, eller ikke spiser på mange timer og jeg hører det rumler i magen hans, så føler jeg at jeg må gjøre noe.

Det er mange andre ting som er litt "skjevt" hos oss, som f.eks. økonomi. Han betaler alle regninger og sånn, men han nekter å spare. Han har i de siste dagene sagt at han heller ikke har planer om å kjøpe bolig noen gang, for han takler ikke ansvaret. I tillegg er han skikkelig kresen i matveien, så for at han skal spise det jeg lager, må jeg jenke meg veldig på hva jeg mener er bra å spise, eller lage to middager, noe økonomien vår ikke tåler.

I tillegg så ser jeg meg nødt til å ta alt husarbeidet, fordi når han gjør det er det så halvhjerta og dårlig at jeg må gjøre det på nytt etterpå uansett (f.eks. han vasker kjøkkenet med kaldt vann fordi varmt vann er for ubehagelig...).

Jeg er jo glad i han, og han har mange positive egenskaper, men jeg føler at jo mer vi bor sammen, jo mer ser jeg en annen person enn han jeg ble sammen med i utgangspunktet.

Jeg blir så lei meg, og såret, det blir mye bjeffing mellom oss, og siden vi begge er konfliktsky, får vi ikke kranglet ordentlig heller.

Men, han er snart 32 år gammel, og han oppfører seg som en furten 12-åring til tider.

Er det noen som har noen meninger? Jeg vil gjerne høre! Tenker jeg helt forferdelig feil her, eller har jeg rett i at noe virker litt snodig? Er det noe jeg kan gjøre eller si for at det skal bli bedre?

Anonymous poster hash: 37806...25b

Anonymous poster hash: 37806...25b

[AnonymBruker]

LØP

Anonymous poster hash: 26796...9e7

[nybegynneren]

man kjenner ikke en person får man har bodd med dem en stund sier ett ordtak.Kansje det som er tilfellet her?

eller er han deprimert?

[Lagbugdc]

Funnet deg en kar som ikke har blitt oppdratt, ring mora hannes.

[Gjest Emmanuelle]

Høres mer som at du bor i kollektiv enn at du er samboer...

Tror nok ikke dette blir noe bedre gitt, hadde tatt meg en real prat med ham, evt dratt ham med til parterapi. Hadde han vært 22 hadde jeg trodd det kunne ordne seg etter hvert, men 32? Hvordan var leiligheten hans før dere flytta sammen? Hvordan spiste han og tenkte? Virker på meg som at han nå har fått en morsfigur i hus og slipper å tenke selv, enkelte blir bare sånn.

Tenk når dere får en unge, blir jo mer som å være alenemamma til 2 (eller enda fler)!

[AnonymBruker]

Herregud.

Du er ikke mora hans. La han sove til fire på dagen, la han gå sulten, lag mat til begge to også får han heller la være å spise det hvis han er så veldig kresen. La han selge gitaren sin på finn.

DU ER IKKE MORA HANS!

Det er ikke noe rart at dere krangler. Han føler sikkert at du passer på han som et lite barn. Han har da tydeligvis klart seg før , hvorfor skal han plutselig trenge at du må si ifra om alt han skal gjøre?

Problemene dukket tydeligvis opp da du flyttet inn. Kanskje han angrer på avgjørelsen? Kanskje han er lei av mas?

Anonymous poster hash: a7ca4...40c

[AnonymBruker]

Første jeg også tenkte når jeg leste var at han kan være deprimert. Høres ut som mora mi når hun var på downside, kunne være sånn måneder i slengen.

Anonymous poster hash: 2fa5e...6e0

[Mystico]

Har du funnet deg et toalett?

Beklager, jeg mente dassmann

[AnonymBruker]

Hvis du tenner på å være moren hans så kan du jo fortsette, men ellers vil det jo ikke bli bedre hvis dere sammen ikke en gang kan snakke om dette.

Anonymous poster hash: e1285...f31

[AnonymBruker]

"han vasker kjøkkenet med kaldt vann fordi varmt vann er for ubehagelig" mannlig.

Anonymous poster hash: 2b974...a35

[AnonymBruker]

TF her. Takk for svar!

Jeg har også tenkt at han kan være deprimert. Han har vært det før, og han går til samtaler en gang i måneden. Jeg prøvde å spørre han om det ikke kunne vært aktuelt med noen flere timer, eller om han kunne tenke seg at jeg ble med en gang. Han takket nei til at jeg skulle bli med, men sa han ble glad at jeg spurte.

Jeg har også tenkt at det kan være noe med meg. Men, jeg begynte ikke å mase før for litt over en måned siden. Før jeg flyttet inn, hadde han det ryddig, men... flaut å si det, men moren hans kom og vasket for han. Dette fikk jeg også vite etter jeg flyttet inn.

Takker for forslaget med parterapi, den skal jeg jammen meg foreslå. Jeg er jo glad i han, og han har mange positive egenskaper, men det er disse jeg nevnte da, som er vanskelig.

Anonymous poster hash: 37806...25b

[AnonymBruker]

Terapi er tingen, uansett om han er deprimert eller lat eller hva det er. Det høres ut som om han er deprimert, ja.

Og det at dere er konfliktsky, men likevel har "krangler", det må dere gjøre noe med.

Jeg synes han skal spise opp maten sin, jeg. Så lenge du lager sunn og variert mat, så er det bare bra og noe som hjelper ham med de psykiske problemene han sliter med. Det er lett å slutte å spise eller bare spise usunt når man er deprimert, så han burde være takknemlig for å ha egen kokk.

Kan dere gjøre husarbeidet sammen? Vasking med varmt vann er jo ikke noe problem når man bruker hansker? Ta ham med på innkjøp og la ham velge hansker selv

Anonymous poster hash: 36e75...af5

[AnonymBruker]

Kan dere gjøre husarbeidet sammen? Vasking med varmt vann er jo ikke noe problem når man bruker hansker? Ta ham med på innkjøp og la ham velge hansker selv

Høres jo ut som hun skal lære et lite barn å gjøre husarbeid.

Anonymous poster hash: e1285...f31

[frkmiss]

Er det sånn at dere ikke kan jobbe, eller kan dere får dere en jobb?

Det å gå hjemme dag ut og dag inn å ikke ha noe å gjøre er også veldig slitsomt og man gidder ikke å gjøre så mye til slutt. (Har selv vært der)

Så hvis dere kan få dere en jobb, hadde jeg gjort alt mulig for å få en, det hjelper mye.

Har selv vært arbeids ledig i maange år, å nå har jeg for noen måneder siden har jeg fått meg jobb, dette har hjulpet veldig på forholdet til meg og samboeren min.