Mente hun det?

[Gjest gjest 0]

Hei!

På fredag var jeg på voirspiel med noen venner. Ei av venninnene mine skal gifte seg i trondheim til sommeren. Jeg sa til henne at jeg syntes det var trist for jeg hadde så lyst til å se henne i kirken. (vi har kjent hverandre i 10 år men sees ikke så veldig ogfte nå lenger). Da jeg fikk vite datoen kom jeg på at det er akkurat da vi skal på ferie i trøndelag. Hun sa at jeg og kjærsten min måtte bare komme i kirken, og at vi gjerne måtte stikke innom til kaffen. Hun hadde nemlig ikke sendt ut så mange kaffeinvitasjoner siden bryllupet er så langt unna.

Det jeg lurer på nå er om hun bare sa det fordi hun hadde drukket litt, eller om hun faktisk mente det. Hun sa at hun ikke sa det fordi hun hadde drukket (men hun var jo litt brisen da hun sa det også....) Jeg tør nemlig ikke spørre henne av redsel for at hun skal føle seg presset til å si at vi kan komme. Kanskje jeg skal få en felles venn til å spørre henne litt forsiktig? Hva er best?

Pam

[Tosca]

Man "stikker ikke bare innom" til kaffe i et bryllup. En invitasjon hadde vært på sin plass. Det mener nå jeg. :-?

[Arwen]

Men i kirken er du nok velkommen

[Gjest gjest 0]

Ja det er liksom litt det jeg tenker også, at man burde sende invitasjon. Men hun forklarte jo dette med avstand, og jeg hadde heller ikke regnet med å bli invitert i det hele tatt siden vi ikke har like mye kontakt som før. Men siden vi liksom skulle på ferie omtrent samme sted så kunne vi jo stikke innom som hun sa det.. Husk at hun var rimelig brisen da hun da det...

Pam

[Gjest MrsL]

Tror jeg ville latt være å spørre, men dukket opp i kirken

[Fakse]

Du har ikke fått noen invitasjon. Gå i kirken, og la det bli med det. Om hun mente det hun sa kommer hun nok til å bekrefte det selv.

[Gjest gjest 0]

Kunne gjort det, men da kjører jeg en omvei på 10 mil hver vei (fra feriestedet vårt) for å se henne i kirken, og da tror jeg nok hun bare ville følt seg fryktelig dum og nødt til å be meg komme senere... Kan jeg ikke be vår felles venn si at han hørte hun nevnte dette på festen? Han er veldig flink til sånt...

[Gjest Pet]

Min erfaring er at folk stort sett er ærlige når de er litt brisne. Kan du ikke ringe å si takk for sist og se om hun sier noe?

[Gjest MrsL]

Vil du absolutt vite så er det beste å spørre selv. Si noe sånt som at om hun husket at hun ba deg stikke innom på kaffe og om hun mente at du bare kunne gjøre det siden det er snakk om bryllup da..........

[Gjest gjest 0]

Ja jeg får gjøre noe sånt. Er bare så redd for at hun skal føle seg presset til å si ja. Jeg tror jeg nok ville følt meg litt dum hvis jeg egentlig ikke mente det...

Også har jeg veldig lyst til å dra da siden jeg er veldid glad i henne og mange av vennene mine skal dit (folk hun dar mye mer kontakt med).

Pam

[Gjest Poirot]

Jeg ville benyttet meg av denne vennen deres, om denne er flink til slikt.

[Gjest Tex]

Ta en telefon. Om du ikke kan ta en telefon er dere antakelig ikke nære nok venner til at du kan stikke innom til kaffen.

[Billeba]

Jeg hadde nok dratt i kirken, men dersom jeg ikke hadde fått innbydelse tror jeg ikke jeg bare hadde "dukket opp" under kaffen. Hvis venninnen din mente det hun sa, så dukker det nok opp en invitasjon snart! :-)

[droopseley]

Jeg ville benyttet meg av denne vennen deres' date=' om denne er flink til slikt.[/quote']

Det hadde nok jeg også gjort. Hadde selv ikke turt å spørre henne direkte i denne sammenhengen.

Men en annen ting som er litt rart, er at hadde det vært meg hadde jeg sendt en invitasjon til alle jeg ville hatt i bryllupet mitt uavhengig av avstand. Man skjønner jo at ikke alle kan komme pga avstanden. Det hadde iallefall jeg gjort.

Samtidig kan det hende hun tenker annerledes og kanskje føler at dere blir tvunget til å komme.

[Gjest gjest 0]

Grunnen til at jeg ikke har fått invitasjon er at hun (som jeg har forstått det) ikke har invitert så mange til bare kaffe. Vi er heller ikke så nære venner at det ville vært naturlig å be meg hvis hun skulle gifte seg her i oslo. Hun har en stor vennegjeng og jeg har full forståelse for at jeg ikke er en av de hun først vil invitere. Grunnen til at hun sa det på fredag er nok fordi vi likevel skal til trøndelag. Vi har også et veldig spesielt vennskap. Vi kan fortelle hverandre absolutt alt selv om vi har lite kontakt. Vi kan si hva vi mener om hverandre og likvel beholde vennskapet. Slik har det vært siden vi var 14 år... Når vi møtes blir det liksom så spesielt, for vi har utrolig mye historie sammen (god og dårlig). Jeg tror det er derfor hun bestemte seg for å invitere oss. Jeg tror nok hun vil ha oss der, men jeg liker liksom ikke å spørre om det.

Jeg snakket med vår felles venn i stad og han skulle "fiske" litt for meg. Så da ordner det seg nok. Jeg bare håper hun ikke ombestemmer seg, for jeg gleder meg virkelig til å se henne nydelig i brudestasen oppover kirkegulvet. Men jeg forstår også hvis hun sier nei, siden et bryllup er dyrt og oftest forbeholdt de aller nærmeste.

Pam

[Arwen]

Vi har forøvrig en gjest som "stikker innom til kaffen"

[helenaa]

Jeg synes det er tullete å invitere folk som bor langt unna til kaffe. Derfor har vi ikke gjort det. Men da jeg fikk høre om noen som skulle være i nærheten på dagen, inviterte jeg dem til kaffe, litt spontant. De fikk invitasjon senere, men det er bare fordi jeg synes invitasjonene vår er så fine at jeg ville lage flere :-)

Derfor kan jeg godt tenke meg at venninna til Pam mente å invitere. Det er heller ikke sikkert at hun kommer til å sende ut invitasjon. Ikke alle er like formelle (eller like hysterisk opptatt av å lage invitasjoner)

Men jeg forstår godt at det kan føles trygt å få noen til å fiske litt...

[Martha Stewart]

Bare et lite hjertesukk: Slike situasjoner er en viktig grunn til at jeg ønsker å ha et lite bryllup med bare nærmeste familie (foreldre, søsken + forlovere). Da kan ingen - eller evt alle - føle seg såret fordi de ikke er bedt, siden vi behandler alle likt! :-?

Jeg tenker da på både tanter, onkler, søskenbarn og min store venninnekrets. Mulig jeg er litt for sensitiv når det gjelder andres følelser, men, men...

Vi skal nok ha en helt uformell vennefest i tillegg, og da føler jeg at man står mye friere til å invitere dem man vil + bryte andre tradisjoner for skikk og bruk. Jeg har også hørt folk si at de ikke gidder gå i bryllup der de "bare" er invitert til kaffe, fordi man da slipper til først sent på kveld og går glipp av mye av moroa (var ikke vårt fremtidige bryllup de snakket om altså). Jeg er ikke så streng hvis jeg selv bare blir invitert til kaffe, men det er jo et tankekors hvis mange rett og slett ikke setter pris på kaffeinvitasjoner...