Gå eller bli..?

[Jente-27]

Har i lengre tid slitt i samboerforholdet.

Han har ikke tatt på meg eller kysset/klemt på eget initativ siden i sommer. Tar jeg initiativ, er det som om har ikke har tid til en klem engang. Han har heller ikke sagt at han er glad i meg, at han elsker meg sluttet han å si før sommeren engang.

Jobben blir veldig høyt prioritert og den innebærer en del reising, når han er borte hører jeg ingenting fra han om jeg ikke spør selv. Og å spørre og mase når han er borte syns jeg er ubehagelig så det prøver jeg å unngå så sant det ikke er praktiske ting jeg trenger å få svar på der og da.

Jeg har prøvd å ta opp dette og si at jeg trenger mer enn å bare "være her", med det resultat at vi endte opp i dårlig stemning. Dvs jeg får dårlig samvittighet for å mase og å være misfornøyd, hva han tenker og føler syns jeg er vanskelig å få tak i. Har vel kommet fram til at han er usikker på om han vil satse på forholdet, mens jeg har (hadde) lyst til å prøve siden vi har hus sammen og jeg driver en gård der jeg er mer eller mindre avhengig av litt hjelp og der gjør han en kjempejobb. Har foreslått terapeut, men det var helt uaktuelt.

Siden forholdet har vært så dårlig så lenge så har jeg gjort tabben å komme i kontakt med en annen mann.. Dette har jeg vært åpen til min samboer om hele veien.

Så nå sitter man i klisteret og har det ikke bra..

Langt innlegg, med mye rot.. Men det er vel omtrent sånn det fortoner seg oppe i mitt hode for tiden..

Hva tenker dere? Kunne nok skrevet mye mer, men velger å begrense meg litt så får man heller fylle på etterhvert som spm evt dukker opp.

[Majott]

Regner med HAN gjør det slutt ettersom du allerede har begynt med en annen.

[Jente-27]

Joda.. Takk for tipset..

[Teethgrinding]

Kan du utdype dette med at du har kommet i kontakt med en ny mann? Det er jo vesentlig for å bedømme forholdets fremtid, egentlig.

[Jente-27]

Kjekk voksen mann som gir meg det jeg har savna. Vet ikke om det er en som kan fylle rollen som kjæreste/samboer. Mange usikre tanker..

Jeg og samboeren kan fint sitte å se på TV og le og prate, men det kjennes mer som et vennskapsforhold enn et kjæresteforhold. Jeg er jo glad i han, og er redd for hvordan livet blir uten..

[AnonymBruker]

Kjekk voksen mann som gir meg det jeg har savna. Vet ikke om det er en som kan fylle rollen som kjæreste/samboer. Mange usikre tanker..

Jeg og samboeren kan fint sitte å se på TV og le og prate, men det kjennes mer som et vennskapsforhold enn et kjæresteforhold. Jeg er jo glad i han, og er redd for hvordan livet blir uten..

Han fortjener bedre enn deg om du allerede har funnet deg en ny La han finne seg en ordentlig god og deilig jente som elsker han og behandler han med respekt

Anonymous poster hash: e567a...201

[Havbris]

Det å komme i kontakt med en annen mann vi garantert flytte blikket ditt i feilretning, og han vil nok "skinne" i forhold til han som er hjemme. Men hva sier samboeren di når du forsøker å formidle at du trenger han. Hvordan snakker dere sammen - er det su som snakker mest, og er du god til å lytte - eller vente på svar? Dere har det jo åpenbart ikke bra og du får spørre om det er slik han vil dere skal ha det i fremtiden?

Hold den andre kontakten unna, da leker du med ilden og før du vet ordet av det så har du havnet som utro samboer.

[Havbris]

Kjekk voksen mann som gir meg det jeg har savna. Vet ikke om det er en som kan fylle rollen som kjæreste/samboer. Mange usikre tanker..

Jeg og samboeren kan fint sitte å se på TV og le og prate, men det kjennes mer som et vennskapsforhold enn et kjæresteforhold. Jeg er jo glad i han, og er redd for hvordan livet blir uten..

Hva skal til i en slik sofa-setting for at det skal kjennes mer ut som et kjæresteforhold enn et vennskapsforhold? Har dere ulike behov for fysisk nærhet. Er det fysiske kjærtegn som savnes? Det og le og prate sammen er jo også viktige komponenter i et kjæresteforhold. Jeg ser ingen annen utvei enn at du må snakke med samboeren din om dette. Ikke anklag han, ikke beskyld han for noe men fortell han ærlig at du savner å være nær han og hvordan du føler det.

[Jente-27]

Jeg har spurt om han syns det er greit å ha det sånn, han syns jo ikke det er greit. Men han fortsetter i dagenes vante gang med jobben øverst på lista. Det er jeg som tar opp alvorlige ting vi prater om, hadde jeg ikke gjort det hadde vil levd på samme måten i 8 år til.. Prøver så godt jeg kan å ta det positivt, gi han sjansen til å tenke og svare. Men vi kommer ingen vei. Jeg syns også det er veldig psykisk slitsomt å snakke om, så tar det ikke opp hver uke..

Har inntil spurt om det er slik at han vil leve ensom, bo alene og jobbe hele tiden. Fikk ikke noe godt svar på den..

Et kjæresteforhold er for meg at man kan sitte i samme sofa og kanskje til og med få en armkrok å sitte i.

[Majott]

Det er jo ikke så rart at han har tatt avstand i de siste mnd, nå når du har funnet en annen, og har vært åpen om det hele veien.

[Jente-27]

Må vel kunne si til mitt forsvar at hans fraværenhet kom først. Men skjønner absolutt hva du mener.

[Mike Waters]

For meg virker det som om du har gitt opp, og det kan hende at det er det mest fornuftige å gjøre......hvis han heller ikke vil snakke om det så er det vel ikke så lett å gjøre noe med.

[Jente-27]

Det meste av tiden har jeg gitt opp. Det bli bare for mye å forholde seg til i tillegg til hverdag og jobb som krever sitt. Har fortsatt et lite håp, men man må vel til slutt bare velge hvilken retning man skal gå..

[AnonymBruker]

Selv gav jeg i en litt "liknende"(jeg var på vei mentalt ut av forholdet mer og mer) klar beskjed om at "jeg har ikke mer motivasjon, om du ønsker å ha et liv sammen så må vi finne ut av dette nå - konsekvensen er at vi ikke er sammen lengre, er det hva du ønsker."

Jeg klargjorde at det han sa ville få konsekvenser, og at jeg ikke kunne garantere at jeg klarte hente tilbake motivasjonen igjen.

Jeg sa rett ut at jeg var på vei ut, og det "nå" - på en rolig og ærlig måte, og presiserte at dette ikke var en hverdagskrangel - men virkelig alvor, her og nå.

Vi ordnet opp og fikk det bra, men jeg hadde kommet til et sted hvor jeg også så at jeg måtte akseptere motsatt konsekvens som måtte bli tatt der og da. Det gav jeg klar beskjed om.

Anonymous poster hash: 9c8ea...bad

[AnonymBruker]

Dere har nok kjørt dere fast i et blindspor, og det er en vei å gå for å få forholdet på sporet igjen. Skal dere klare det må dere i terapi sammen. Uten det vil dette gå i grøfta.

Men kanskje er det riktig å gå fra hverandre? Så vidt jeg kan lese har dere ikke barn sammen? Og da trenger man ikke slite så lenge for å redde forholdet, da kan man kanskje like gjerne gå videre i livet og lære av feil i dette forholdet?

Men ha respekt for deg selv og ikke innled noe før det er avklart at dere evt går fra hverandre! Du er på dypt vann hvis du pleier følelser med en annen mann nå.

Anonymous poster hash: 3bf32...9b1

[Adhara]

Tråden er ryddet for tulleinnlegg.

Irrlys, moderator.

[AnonymBruker]

kjenner meg veldig igjen i ts historie. men jeg hadde aldri kontakt med en annen mann.

forholdet til meg og min ex var gått i dvale, han klemte meg aldri, sa aldri han elska meg, sexen begynte å avta og til slutt var vi ingenting annet enn bekjente følte jeg.. jeg prøvde å ta det opp med han flere ganger uten hell. det ente med at jeg rett og slett flytta ut for en mnd siden. det var vanskelig og vondt for det var ikke følelsene det sto på..men jeg orket bare ikke være i et forhold som ikke føltes som et forhold og der han ikke hadde behov for meg lenger(for det var det jeg følte) jeg angrer ikke på at jeg gikk faktisk, jeg har det mye bedre nå, mer energi til å ta tak i andre ting. all min energi gikk i forholdet mitt og jeg ble sliten,lei og bitter på slutten av forholdet.

Anonymous poster hash: bfeba...712

[Jente-27]

Takk for svar alle siste innlegg her treffer veldig. Jeg har slitt lenge me noe legen diagnostiserer som depresjon. Dårlig selvtillit osv, men det verste er å være så sliten. Har tenkt tanken at det ene forårsaker det andre på noe vis, men vet ikke helt hva og hvordan.

Vi har ikke barn sammen nei, men han har et barn fra tidligere forhold som han ikke har særlig kontakt med.

[Jente-27]

Da er dette over.. Problemet nå er å informere alle rundt oss, tror han kvier seg for dette.

Jeg vil heller ikke si noe til mine siden han venter.. Redd noen skal få vite det på feil måte.. :/

Kjennes veldig rart...