Vi trenger å få til ny leggerutine (veldig langt!)

[Sveva]

Vesla her er litt over året, og helt fra hun var nyfødt har vi vært opptatt av å gi henne masse nærhet & trygghet. Vi har begge ganske "tungtveiende" grunner for at dette er så viktig for oss.

I tillegg har hun aldri vært en sovebaby, hun har bestandig vært utfordrende å legge og det har krevd mye innsats. Nå synes vi legging i vogna på dagtid går helt fint, og hun sover gjerne 1-2 timer.

På kveldstid har rutinen vært som dette en stund (det funket fint fram til for ca en måned side, nå er legging + nattlige oppvåkninger et lite mareritt):

- kveldsstell m/ tannpuss

- jeg sitter i sofaen vi har på soverommet, ammer i søvn og legger henne i senga

- hun sover rundt 1-2 timer før hun våkner og får litt mer pupp for å sovne igjen, blir lagt i senga si igjen

- sover til rundt ett på natta, blir tatt opp i vår seng og ammet, sovner igjen og sover til morgenen ca. sju/åtte. Ny ammerunde før vi står opp.

Leggetid har pleid å være rundt 19-20 på kvelden (enten 07-19 el 08-20).

Nå fungerer ikke dette overhodet lenger, bla fordi det ikke lenger går å amme i søvn og så flytte henne over i egen seng. Hun våkner og hylskriker, og det samme skjer uansett hvor mange ganger vi gjentar prosessen. Det ender med at hun blir lagt i vår seng til slutt, og da sover vi alle dårlig. I tillegg våkner hun et utall ganger, og vil ha pupp for å sovne igjen...

Det skal også sies at vi samsov hele natten da hun var mindre, og da gikk det helt fint, men nå er nok tiden moden for noe annet iom at vi alle tre får såpass redusert søvnkvalitet. Ikke minst kjenner jeg at jeg stresser litt med tanker om at det er viktig at jeg får sove skikkelig om natta siden jeg er gravid igjen, og har vesla å ta meg av på dagtid + at jeg jobber hjemmefra (og mister verdifulle timer når hele kvelden går med til legging) + at mye av husarbeidet faller på meg siden mannen jobber langt unna og har lange dager. Så nå har virkelig behovet for ordentlig søvn meldt seg - vi har klart oss bra til nå, men nå må vi få til en endring.

Dette er det vi ønsker:

- leggetid kl 19, (07-19)

- venne henne til å sovne i egen seng uten å bli ammet i søvn/finne søvnen selv

- redusere nattamming og ganske snart nattavvenne (hun er jo så stor nå at jeg vil tro hun ikke har et reellt behov + at jeg tenker på tennene)

- få tilbake kveldene til voksentid & få bedre søvnkvalitet på natta for hele familien

Evt nattavvenne helt med en gang? Jeg vet ikke hva som er best.

I går kveld forsøkte vi å begynne på ny rutine, og forsøkte dette:

- kveldsstell minus tannpuss

- pupp som kveldskos i sofaen oppe (kan gjerne tenke meg å beholde amming på kveld som kveldskos for henne, men ikke som sovemiddel)

- tannpuss når ammestund var over

- la henne i egen seng, sammen med favorittkosedyret og en smokk (som hun ikke egentlig bryr seg så mye om, men som jeg tenkte allikevel kanskje kunne være en trøst), strøk litt på henne, sa god natt og nå må du sove

- gikk ut av rommet og ventet rett utenfor (hun hylskrek fra første stund, litt som forventet...)

Gjentok dette mange ganger, gikk inn igjen etter å ha trukket pusten dypt og telt til f.eks ti, trøstet litt, sa det samme på nytt, og la henne ned igjen. Gjentok og gjentok. Av og til når jeg synes hun gråt for fælt løftet jeg henne opp og bar henne litt rundt på armen og trøstet. La så ned igjen etter en stund.

Mannen avlastet meg innimellom (vi hadde egentlig bestemt oss for at jeg skulle gjennomføre det alene da han bla var veldig sliten i går). Vi holdt på i til sammen 4 timer, og vesla roet seg slett ikke ned etterhvert og sovnet, hun ble bare utmattet og fullstendig fortvilet, sikkert også forvirret osv. Og selvfølgelig rasende over at hun ikke fikk kose seg med puppen som hun er vant til.

Mot slutten av kvelden sovnet hun mot skulderen min når jeg bar henne, men våknet og hylgråt igjen med en gang jeg la henne ned i senga. Prøvde noen ganger. Mannen tok over og satt med henne mot brystet sitt så hun skulle roe seg, klokka var rundt halv tolv og vi begynte å bli temmelig desperate og slitne selv også. Vesla sovnet mot ham, men hikstet og skalv i søvne. Mannen ventet en god stund til hun virket roligere, og prøvde å legge henne ned i senga si - hun bråvåknet og begynte å gråte igjen. Jeg tok henne da over fordi han skulle gjøre seg klar til å legge seg, og fant ut at nå må vi få lagt oss for natten alle sammen, så jeg la henne i vår seng og holdt rundt henne, og da sovnet hun på et blunk og forble sovende resten av natten. Hun våknet og ville ha pupp to ganger, 03:30 og 06.30. Jeg ga henne da pupp, orket ikke prøve noe mer avvenning. Vi stod opp kl. sju.

Mannen har sagt at han ikke ønsker å prøve ut denne metoden mer, at han synes den er for brå og at han ikke tror på at den passer for mini (og for oss). Jeg er blitt veldig usikker, men synes det var utrolig vondt å holde på som det i går kveld. Mannen mener vi bør finne en mer gradvis/skånsom metode, jeg er som sagt blitt usikker, og føler meg temmelig forvirret. Ønsker i utgangspunktet ingen skrikekur, men synes at det nettopp var det det utartet til i går kveld. Føler også at det var feil for meg å gå ut av rommet, selv om jeg var ute kort tid av gangen og bestandig kom inn igjen og trøstet.

Vi har forøvrig tenkt å ringe helsestasjonen her for å få snakke med en søvnveilder, noe jeg tror/håper kan være nyttig for oss. Allikevel ville jeg lage et innlegg her for å høre om noen har hatt lignende erfaringer, lignende tanker, eller om dere har noen gode råd å komme med. Hva har dere gjort, og hvordan har det funket?

Jeg tenker iallefall at det er vårt ansvar som foreldre å sørge for at både små og store sover best mulig, så derfor må vi lage ny rutine!

[AnonymBruker]

Men hvorfor går du ut? Sitt sammen med henne og stryk henne over håret (om det hjelper. Noen blir bare mer motiverte av dette), syng etc. uten å ta henne opp. Da er hun ikke alene. Gradvis kan du flytte deg lengre bort fra sengen, etterhvert kan du kanskje sitte rett utenfor døren.

Anonymous poster hash: 1f90d...710

[AnonymBruker]

Kjenner meg VELDIG igjen i hele pakka! Det er sykt slitsomt. Vår våknet oftere på natten for pupp da. Vi prøvde avvenning flere ganger, men det var først da hun ble 15mnd at vi fikk det til. Jeg la meg inn på hotell for en natt, mannen skulle ha hele leggingen og natten. Og det gikk over all forventning. Kuttet all nattamming. Etter tre netter sov hun gjennom:D Så for oss var det å vente til hun var moden for det.

Anonymous poster hash: f85b0...232

[Sveva]

Men hvorfor går du ut? Sitt sammen med henne og stryk henne over håret (om det hjelper. Noen blir bare mer motiverte av dette), syng etc. uten å ta henne opp. Da er hun ikke alene. Gradvis kan du flytte deg lengre bort fra sengen, etterhvert kan du kanskje sitte rett utenfor døren.

Anonymous poster hash: 1f90d...710

Jeg gikk ut fordi jeg fikk tips om det fra en person jeg stoler på, som har gjort dette med sine barn og som opplevde at da roet barnet seg fortere (at det ble enda sintere hvis hun var der, fordi det da kanskje fikk en større forventing om at hun skulle ta det opp). Derfor prøvde jeg det, selv om jeg så klart skjønner at det er ikke sikkert det vil funke på mitt barn for det. Og i ettertid følte jeg at det ikke var riktig for oss. Saken er at hun er like sint/hysterisk/gråtete enten jeg sitter der eller ei, sitter jeg der og f.eks stryker henne over håret bare veiver hun vekk hånden min og flytter seg unna... Ellers synes jeg forslaget ditt hørtes ut som noe vi kanskje kan prøve, fordi det blir jo en mer gradvis overgang (bare hun klarer å roe seg ned etterhvert, og ikke kaver seg mer og mer opp...)

[Sveva]

Kjenner meg VELDIG igjen i hele pakka! Det er sykt slitsomt. Vår våknet oftere på natten for pupp da. Vi prøvde avvenning flere ganger, men det var først da hun ble 15mnd at vi fikk det til. Jeg la meg inn på hotell for en natt, mannen skulle ha hele leggingen og natten. Og det gikk over all forventning. Kuttet all nattamming. Etter tre netter sov hun gjennom:D Så for oss var det å vente til hun var moden for det.

Anonymous poster hash: f85b0...232

Høres fantastisk ut da hun endelig sov gjennom :D "Godt" å høre at noen har opplevd det samme. Takk for at du delte!

[AnonymBruker]

Jeg gikk ut fordi jeg fikk tips om det fra en person jeg stoler på, som har gjort dette med sine barn og som opplevde at da roet barnet seg fortere (at det ble enda sintere hvis hun var der, fordi det da kanskje fikk en større forventing om at hun skulle ta det opp). Derfor prøvde jeg det, selv om jeg så klart skjønner at det er ikke sikkert det vil funke på mitt barn for det. Og i ettertid følte jeg at det ikke var riktig for oss. Saken er at hun er like sint/hysterisk/gråtete enten jeg sitter der eller ei, sitter jeg der og f.eks stryker henne over håret bare veiver hun vekk hånden min og flytter seg unna... Ellers synes jeg forslaget ditt hørtes ut som noe vi kanskje kan prøve, fordi det blir jo en mer gradvis overgang (bare hun klarer å roe seg ned etterhvert, og ikke kaver seg mer og mer opp...)

Jeg skjønner. Det fungerer ikke å være borti min heller, men jeg innbiller meg at det hjelper på tryggheten at man i alle fall sitter på en stol ved siden av sengen. Ta gjerne med deg strikketøy, laptop etc. Da kan barnet høre at du sitter rett utenfor døren når du har kommet så langt, det er en trygghet i seg selv. Det er vondt å høre de gråte, men så lenge de vet at mamma og pappa passer på, tror ikke jeg det er skadelig eller farlig.

Anonymous poster hash: 1f90d...710

[AnonymBruker]

Dessuten gir de seg fortere når du går ut fordi at de resignerer, antall desibel er ikke direkte proporsjonalt med hvor mye stress de har i kroppen.

Anonymous poster hash: 1f90d...710

[onyx]

Vi valgte en gradvis avvenning, delvis godt hjulpet av at barna selv mistet interessen for melk og pupp. Ammet også i søvn, men passet på at de ikke sovnet med pupp i munnen, men gjerne i ammestillinga på ammeputa. Passet på å alltid ha en babydyne under slik at det gikk greit å flytte barnet uten at det våknet pga endringer i tempratur/tekstur. Innførte nattasanger mens barnet var i armkroken, etterhvert ble barnet lagt våken etc. Høres veldig omstendig ut, men det gikk greit og føltes veldig naturlig. Ikke at vi aldri opplevde skriking og misnøye, men da ble de tatt opp og lagt igjen når de roet seg.