Forvirret over (x?) mannen! Hjelp!

[Alice1982]

Hei.

Jeg har tidligere skrevet her inne om at mannen min ville skilles, og hvordan jeg skulle forholde meg til alt det praktiske rundt dette... ( noe jen ennå ikke helt er forberedt på).

Og nå skriver jeg inn pga jeg er forvirret og trenger hjelp.

Mannen min gjorde det slutt forje lørdag. I to dager var det krangling, og gråting, og alt var helt forferdelig for meg og mellom oss. Men på dag 3 begynte ting å forandre seg... Vi begynte og snakke til hverandre og LYTTE til hverandre. Og vi gjorde dette med respekt! Og dette har bare fortsatt! Vi har hatt masse bra sex, og vi sender flørtemld til hverandre, og han innrømmer at han tenker på meg iløpet av arbeidsdagen. Han har til og med foreslått at vi kanskje ikke skal signere seperasjonspapirene, men heller ta en "pause"...(???)

I tillegg til alt som har skjedd mellom oss, så har jeg kjøpt meg nytt hus(!) Grunnen til at jeg gjorde det var pga han sa at han aldri ville bo i vårt nåværende hus om vi fant tilbake til hverandre... Så da trengte jeg noe som kunne være sikkert for meg og barna, iom at jeg ikke hadde råd til å bi boende her vi bor nå..

Og nå vet jeg ikke hva som blir å skje!!! Jeg vet at han har vært i banken og undersøkt muligheten for å kjøpe eget hus. Jeg vet også at han har foreslått pause mellom oss tom vi har solgt nåværende hus. Jeg vet han vurderer og flytte sammen med meg og barna om vi fortsatt klarer og ha det slik vi har det nå. Jeg vet at både han og jeg synes vi aldri har hatt det så bra som vi nå har det. Til helgen har han faktisk foreslått at bare jeg og han drar på tur alene for å se "hva som skjer" og om vi kan kose oss alene..

Så nå er jeg bare forvirret!!! Han har jo faktisk gjort det slutt med meg! Men så foreslår han pause?

Det er ikke noe annet i verden jeg ønsker mer enn at vi skal kunne bli en lykkelig familie igjen, og at vi kan forelske oss igjen i hverandre.

Men akkurat i det jeg hadde fått klart svar, om at det var slutt, så ombestemmer han seg og vil heller ha pause, og nå har bi det bare fantastisk.. Jeg ønsker ikke alle disse forandringene som nå skjer, men jeg innser at de er nødvendige.

Så nå lurer jeg på hvorfor han ombestemmer seg? Er det pga han angrer? Er det pga han ser at jeg har tatt grep for min egen fremtid? Er det et "krampetrekk" fra hans side for det nærmer seg slutten? Bør jeg dra på tur med han, eller vil det bare ende med at jeg på nytt vil bli knust?

Jeg tenker at jeg må prøve alt for å få kjærligheten mellom oss tilbake... Men samtidig er jeg så redd for at han tilslutt uansett gjør det slutt med meg...

Jeg er som sagt bare FORVIRRET! S derfor håper jeg at noen kan komme med noen klare tanker og råd til meg...

[Druid]

Det finnes en del årsaker til å gjøre det slutt. Mannen din ser ut til å ha gjordt det fordi han ikke ser en framtid med deg.

Den typen "snakke og løse problemer" opplegg kan få fremtiden til å bli synlig igjen. D er det ikke uvanlig at partner blir aktuell igjen. Ingen ønsker å ofre deler av livet sitt.

Spørsmålet du må spørre deg er følgende: kan du følge opp og leve med alle de nye tingene som har kommet opp i den siste tiden. Det er enkelt å strekke seg; kan du levere?

[Gjest]

Hva skal en "pause" gi som det å signere separasjonspapirene ikke gir?

Separasjonstiden er jo for å se om man vil fortsette sammen eller ikke.

"Pause" er for forvirra tenåringer.

Jeg tror du må sette ned foten, og si at det ikke er aktuelt å komme med noe halvveis forslag der det ikke er klart hvorvidt man har forpliktelser til hverandre eller ikke.

Forbered deg på flytting, og at huset selges, så får han få orden i sine sysaker selv. Det var han som startet debatten. Han må faktisk på banen aktivt for å fikse dette.

Om du viser deg sterk, så virker du mye mer tiltrekkende enn om du viser deg fortvilet og svak.

Bare ikke lov for mye, gå med på nye ordninger som du ikke trives med, bare for å unngå en skillsmisse.

Han skal ikke ha dette som et ris bak speilet med deg framover, da er det bedre å bryte tvert.

[AnonymBruker]

Jeg ville skilles fra min mann for 6 år siden. Vi har ikke barn sammen heller, så det var jo bare oss to det gjaldt.

Vi begynte også å prate når dette kom opp. Han nektet å skilles uten at vi virkelig hadde prøvd, og jeg ble motvillig med på å prøve.

Før det hadde vi manglende kommunikasjon, men med dette så kommuniserte vi bedre enn vi noen gang hadde gjort før.

Vi pratet i 2-3 uker, faktisk. Deretter reiste vi på ferie sammen. Vi opplevde at vi kunne ha det gøy sammen, vi lo sammen, vi pratet. Men på denne ferien hadde vi ikke noe bestemt for framtida enda. Det var bare for å oppleve noe nytt sammen, og se hvordan det gikk.

Det tok omtrent 1 år, så kom følelsene mine tilbake. Etter det har det vært oss. Jeg elsker han mye mer nå enn før nesten-bruddet. Og vi har begge forandret oss mye etter at vi oppdaget hverandre igjen i løpet av de ukene med prat og ferien etterpå. Vi har begge fulgt opp på det vi pratet om, og vi har hatt det så bra sammen i ettertid at jeg ikke kan se for meg noen jeg kunne hatt det bedre med. Følelsene mine har bare blitt større i årene etter.

Det er 6 år siden vi sto ved bruddet, og vi har bare fått det bedre og bedre.

Anonymous poster hash: 08fa6...f84