Samlivsbrudd, etter 8 år sammen

[AnonymBruker]

Så var det over, 8 års langt forhold. I kort tekst har vi hatt det mye bra, men summen av dårlige perioder har spist oss opp. Utroskap, sykdom, manglende kommunikasjon, null sexliv, listen er lang... Vet at dette er rett avgjørelse, men det gjør så forbaska vondt!! Føles ut som jeg har revnet i to og holder på å dø. Jeg er snart 28 år gammel, barnløs. Føles ut som tiden renner ut og at det vil ta så lang tid å bearbeide bruddet at jeg blir for å få barn. Vet nesten ikke hva jeg vil med dette innlegget, kanskje noen andre som kjenner seg igjen? Livet er heftig. Helt uvirkelig å se for seg et liv uten personen man har vært sammen med hver dag i mange år.

Anonymous poster hash: 8d259...1cd

[AnonymBruker]

Ts her. Skrev litt fort, mente at jeg vil bli for gammel før jeg kan få barn.

Anonymous poster hash: 8d259...1cd

[navnet]

Du kommer til å klare deg helt fint. Å du er enda ung, ingen vits å stresse med barn enda.

Bli kjent med deg selv igjen nå

[Majott]

Du har enda minst 10 år på å få barn, så ikke ta den bekymringen nå. Det tar tid å komme over et 8 år langt forhold, men det kommer til å gå seg til.

[AnonymBruker]

Jeg var i akkurat samme situasjon som deg for 2 år siden. Ble slutt etter 7 år sammen.

Jeg har dessverre ingen solskinnshistorie å fortelle deg.

Jeg sitter her, i en alder av 33 år, som barnløs og uten kjæreste. Vennene ble borte i bruddet, så jeg er mye ensom. Kan ikke se for meg hvor jeg skal treffe noen, bor på et ganske lite sted. Kjenner tiden begynner å renne ut for meg når det gjelder barn. Altså, jeg kan jo fortsatt få barn i noen år til, men jeg vil jo gjerne kjenne han jeg skal få barn med ganske godt før jeg setter i gang med barneproduksjon, og det tar jo gjerne en god stund, da...

Så ja, jeg kjenner meg så til de grader igjen.

Anonymous poster hash: 06a14...932

[AnonymBruker]

Historiene til de venninner/kamerater jeg har som har opplevd det samme er noe annerledes;

Trodde den ene uka de aldri skulle treffe noen de kunne elske igjen - samtlige har gått videre langt kjappere enn de hadde forestilt seg.

Anonymous poster hash: 64447...6a0

[AnonymBruker]

Ts her. Skrev litt fort, mente at jeg vil bli for gammel før jeg kan få barn.Anonymous poster hash: 8d259...1cd

28 år er ennå ungt. Du kan vente med å bekymre deg over å ikke få barn til 35 årsalder, kanskje senere. Det hadde vært verre åfå barn med en som det ble brudd med, som ikke var den rette. Det er ikke usannsynlig at du treffer den rette innen 2-3 år, og da har du ennå tid. Mange i dag får jo barn i slutten av trettiårene. Det er fullt mulig å få hjelp om man skulle ha problemer med å bli gravid også.

Prøv å bearbeide bruddet, og ikke la det med barn bli en ekstra stressfaktor. Et brudd kan være riktig, men man må gi seg selv plass og rom for å sørge. Så kan man etterhvert tenke fremover igjen.

Anonymous poster hash: 72293...232

[AnonymBruker]

Leit å høre!
Ikke bekymre deg for tiden, du har tid
Og plutselig går alt raskere enn du trodde det skulle!

Ei venninne og jeg snakket sammen til nyttår for to år siden, jeg hadde da vært i forhold med sambo i 4,5 år, hun var singel. Vi snakket om graviditet osv. Jeg sa vi vurderte å prøve på barn, så kanskje hun så meg med mage neste nyttår. Hun var lengtende og tenkte som deg - ville aldri skje liksom. Vi har valgt å drøye barn litt til, men hun er nå godt på vei med sin første, etter at hun i fjor traff drømmemannen Så det ble ikke som noen av oss trodde! Vi er begge 31 nå. Det viser at i vår alder skjer det kjapt når det først skjer, så i en alder av 28 har du ingenting å bekymre deg for! Plutselig dukker drømmemannen opp og du veien er kort til familielivet.

Anonymous poster hash: b6689...e62

[frøkna]

Du har vært i et forhold så lenge at det kan være vanskelig å si hvordan det vil bli fremover. Jeg har en venninne som fant en ny fyr ganske fort etter et brudd som overrasket henne, og hun angret på at hun ikke gjorde det slutt før. Det er nok vanlig å være redd for å leve et liv når man er så vant til livet med eksen!

Det kjennes håpløst ut nå kanskje, og utenkelig å være med en annen men man må bare ta et steg av gangen. Livet har ingen garantier, men du har i hvert fall flere gode år igjen

[frøkna]

Om dette er tungt å leit over jul og vel så det vil jeg anbefale deg en skikkelig heisatur til sommeren! Begynn sparinga nå, og hør med venner om noen vil reise med deg kanskje dere blir en gjeng, eller en intim jentetur med bare to.

Etter et brudd er det tiden for å styrke vennskap som kanskje har stått litt i bakgrunnen når du har prioritert forholdet, eller kanskje ligget lat på sofaen med kjæresten kveld etter kveld. Planlegg at sommeren 2014 skal bli tidenes beste, med masse sosiale arrangementer! Gjennom venner blir du kanskje kjent med andre folk (menn??) Sommeren er også allikevel et halvt år til så du får tid til å samle deg, bli kjent med deg selv og trygg på deg selv! Tren, spar penger, spis sunt og gjør deg selv mange tjenester frem til da så skal du se du blir overrakset over hvor mye livet ditt endrer seg til det BEDRE på ett år!

[AnonymBruker]

Tusen takk for råd, tips og tanker i tråden min. Det hjelper veldig! Orker ikke å skrive så mye mer akkurat nå. Tenker hele tiden på "hva hvis jeg tar feil avgjørelse"? Slitsomt..

Anonymous poster hash: 8d259...1cd

[AnonymBruker]

Ts her. Skrev litt fort, mente at jeg vil bli for gammel før jeg kan få barn.

Anonymous poster hash: 8d259...1cd

Du har iallefall 10 år på deg på å få barn så tror ikke du skal bekymre deg for det. Vær sterk- det løser seg!

Anonymous poster hash: 68351...4a6

[AnonymBruker]

Så var det over, 8 års langt forhold. I kort tekst har vi hatt det mye bra, men summen av dårlige perioder har spist oss opp. Utroskap, sykdom, manglende kommunikasjon, null sexliv, listen er lang... Vet at dette er rett avgjørelse, men det gjør så forbaska vondt!! Føles ut som jeg har revnet i to og holder på å dø. Jeg er snart 28 år gammel, barnløs. Føles ut som tiden renner ut og at det vil ta så lang tid å bearbeide bruddet at jeg blir for å få barn. Vet nesten ikke hva jeg vil med dette innlegget, kanskje noen andre som kjenner seg igjen? Livet er heftig. Helt uvirkelig å se for seg et liv uten personen man har vært sammen med hver dag i mange år.

Anonymous poster hash: 8d259...1cd

Jeg hadde samvlivsbrudd etter 9 år, og var 29 år gammel. Men her var det to barn på 2 og 5 år inne i bildet også. Så jeg hadde barn. Men det er ingen drøm å bli alenemor akkurat.

Jeg tenkte jeg aldri kom til å finne meg en ny, hvem ville ha ei alenemor med 2 barn!!

Men nå er jeg gift og har et felles barn med han. Så ting ordner seg:) Jeg var jo 1 år eldre enn deg, og har funnet mannen i mitt liv og fikk et barn til. Hadde vi ikke hatt barn noen av oss fra før, så hadde vi nok fått et barn til.

Det ser sikkert mørkt ut nå, men du kommer til å finne en ny mann etterhvert og stifte familie med Var ingen problemer for meg å finne meg noen når jeg var 2 barnsmor, så vil tru det blir ingen problem med deg som ikke har barn fra før

Anonymous poster hash: 5e5ff...483