Da begynner det å nærme seg slutten.

[AnonymBruker]

Vi er ett par som har vært sammren mesteparten av livet. Og selv om det har vært en del ups and downs, så kjenner jeg nå at det siste året, har vært en gjennomgående nedtur. Men der jeg i tillegg til alt annet, har mistet følelsene for henne. Vi har alltid kunne sett den neste oppturen. Jeg ser ikke den lenger.

Hun har en mye mer deterministisk forhold til dette, Hun sier rett ut at hun vil fortsette uansett hvor dødt kjærlighetslivet vårt er. Hun gjorde det som "valg".

Så dette blir grisete uansett hvordan jeg gjør det.

Vi har som sagt lang erfaring. Jeg kan kjøre hvilken som helst krangel vi har hattt siste 20 år igjennom hodet utenatt med samme utfall vær gang. Vi har prøvd ekstremeløsninger uten at vi har hatt noen egentlige positive eller negative konsekvenser; vi har bare ikke klart å få OSS til å fungere.

Så, nå når jeg driver å forbereder hva jeg skal si og gjøre : Noen tips fra folk som har slått opp /skilt seg etter 20+ år? Hvordan begrenser man drama? (Det er det jeg gruer meg til mest)

Anonymous poster hash: fa4ed...f16

Anonymous poster hash: fa4ed...f16

[AnonymBruker]

Vi er ett par som har vært sammren mesteparten av livet. Og selv om det har vært en del ups and downs, så kjenner jeg nå at det siste året, har vært en gjennomgående nedtur. Men der jeg i tillegg til alt annet, har mistet følelsene for henne. Vi har alltid kunne sett den neste oppturen. Jeg ser ikke den lenger.

Hun har en mye mer deterministisk forhold til dette, Hun sier rett ut at hun vil fortsette uansett hvor dødt kjærlighetslivet vårt er. Hun gjorde det som "valg".

Så dette blir grisete uansett hvordan jeg gjør det.

Vi har som sagt lang erfaring. Jeg kan kjøre hvilken som helst krangel vi har hattt siste 20 år igjennom hodet utenatt med samme utfall vær gang. Vi har prøvd ekstremeløsninger uten at vi har hatt noen egentlige positive eller negative konsekvenser; vi har bare ikke klart å få OSS til å fungere.

Så, nå når jeg driver å forbereder hva jeg skal si og gjøre : Noen tips fra folk som har slått opp /skilt seg etter 20+ år? Hvordan begrenser man drama? (Det er det jeg gruer meg til mest)

Anonymous poster hash: fa4ed...f16

Anonymous poster hash: fa4ed...f16

Min mann var i din situasjon, jeg ville fortsette forholdet videre selv om følelsene mellom oss var kjølnet. Han håndterte dette veldig dårlig og jeg har slitt mye pga det i ettertid. Så mine råd til deg:

- først og fremst og mest viktig: ikke vær utro!

- har du vært utro, fortell henne det i dag, ikke begynn med masse luring og løgner. Alt kommer for en dag og skaper krig

- vær helt åpen og ta ansvar for bruddet

- ikke legg skylden på henne og alle kranglene, la henne komme ut av dette med respekten i behold

- still opp for henne når hun trenger hjelp i bruddperioden

- la henne rase mot deg og ta i mot uten å ta igjen eller kritiser, hun mister livet sitt og må få ta ut sinnet et sted

- vær raus mht bosted og økonomi, du kan klare å leve litt enklere siden det er ditt valg å skilles

Lykke til, dette er en grusom prosess for dere begge. Men dere kommer gjennom det levende og kanskje med høyere livskvalitet etter et år eller tre. Men veien til ro og lykke er ganske lang.

Anonymous poster hash: 362c0...a1e

[AnonymBruker]

Min mann var i din situasjon, jeg ville fortsette forholdet videre selv om følelsene mellom oss var kjølnet. Han håndterte dette veldig dårlig og jeg har slitt mye pga det i ettertid. Så mine råd til deg:

- først og fremst og mest viktig: ikke vær utro!

- har du vært utro, fortell henne det i dag, ikke begynn med masse luring og løgner. Alt kommer for en dag og skaper krig

- vær helt åpen og ta ansvar for bruddet

- ikke legg skylden på henne og alle kranglene, la henne komme ut av dette med respekten i behold

- still opp for henne når hun trenger hjelp i bruddperioden

- la henne rase mot deg og ta i mot uten å ta igjen eller kritiser, hun mister livet sitt og må få ta ut sinnet et sted

- vær raus mht bosted og økonomi, du kan klare å leve litt enklere siden det er ditt valg å skilles

Lykke til, dette er en grusom prosess for dere begge. Men dere kommer gjennom det levende og kanskje med høyere livskvalitet etter et år eller tre. Men veien til ro og lykke er ganske lang.

Anonymous poster hash: 362c0...a1e

1 og 2 er ikke en issue hos oss.

3 og 7 skal jeg klare

4 og 6 må jeg nok jobbe litt med i forberedelsene, men 5 er uaktuelt. Der har jeg ofret nok. Til det har vi for mye historie.

Anonymous poster hash: fa4ed...f16

[AnonymBruker]

1 og 2 er ikke en issue hos oss.

3 og 7 skal jeg klare

4 og 6 må jeg nok jobbe litt med i forberedelsene, men 5 er uaktuelt. Der har jeg ofret nok. Til det har vi for mye historie.

Anonymous poster hash: fa4ed...f16

Selvsagt! Du velger jo selv hvordan du vil gjøre dette. Det koster å holde seg rolig gjennom bruddet og være raus, når det blir mye beskyldninger og stygge ord som sies. Men beholder du roen, vil hun roe seg også og dere vil få til samarbeid bedre etterpå, spesielt viktig hvis dere har barn.

Min eksmann forsto etterhvert at han ikke tjente på å krangle med meg om alt, og da roet jeg meg også slik at vi kunne samtale på en voksen måte om de utfordringene vi møtte. Han var utro, derfor ble det mye bråk i starten.

Nå en lang tid etterpå har mye roet seg og jeg er fornøyd med livet mitt selv om jeg savner å leve i en familie. Dere kommer dit dere også, men veien dit kan gås på flere måter. Du virker som en reflektert og voksen person, hold på det gjennom kaoset et brudd skaper.

Anonymous poster hash: 362c0...a1e

[MoRo]

Jeg var i samme situasjon som deg, og gruet meg veldig til å si at nå er det over. Vi har også hatt våre runder i mange år, men alltid funnet tilbake til hverandre.

I ettertid kan man vel se at vi skulle ha sluppet hverandre før, men samtidig sitter jeg igjen med vissheten om at vi prøvde ihvertfall

Unngå drama, ja hvordan gjør man det? Kommer selvfølgelig an på hvordan dama di er.

Her tror jeg at det funket med at jeg var bestemt på at nå var det slutt. Det var ingen tvil, og jeg tror på en måte at han skjønte at det var alvor. Det var ikke behov for å sitte oppe natt etter natt for å diskutere.

Jeg ga han tid for seg selv. Det var han som flyttet, men fikk bo her til han fikk seg noe nytt. Jeg var veldig romslig da det kom til fordeling av eiendeler. Han strakk grensene mine laaangt, men samtidig tenkte jeg at dette er kun materielle ting. Det betyr ingenting i det lange løp. Og da ble det ikke noe krangling der.

Jeg var ikke hjemme den dagen han dro. Og i tiden etter bruddet hadde jeg ingen kontakt med han. Jeg visste han hadde det tungt, og ønsket ikke gjøre det verre for han med å ha kontakt.

Det er aldri enkelt å bryte opp etter så lang tid sammen. Men jeg har ikke angret et sekund på avgjørelsen og jeg vet at han også vil se det slik etterhvert. Det var det riktige valget jeg tok.

Ønsker deg lykke til, livet er for kort til at vi skal gå rundt å være ulykkelige

[AnonymBruker]

Min mann var i din situasjon, jeg ville fortsette forholdet videre selv om følelsene mellom oss var kjølnet. Han håndterte dette veldig dårlig og jeg har slitt mye pga det i ettertid. Så mine råd til deg:

- først og fremst og mest viktig: ikke vær utro!

- har du vært utro, fortell henne det i dag, ikke begynn med masse luring og løgner. Alt kommer for en dag og skaper krig

- vær helt åpen og ta ansvar for bruddet

- ikke legg skylden på henne og alle kranglene, la henne komme ut av dette med respekten i behold

- still opp for henne når hun trenger hjelp i bruddperioden

- la henne rase mot deg og ta i mot uten å ta igjen eller kritiser, hun mister livet sitt og må få ta ut sinnet et sted

- vær raus mht bosted og økonomi, du kan klare å leve litt enklere siden det er ditt valg å skilles

Lykke til, dette er en grusom prosess for dere begge. Men dere kommer gjennom det levende og kanskje med høyere livskvalitet etter et år eller tre. Men veien til ro og lykke er ganske lang.

Anonymous poster hash: 362c0...a1e

Hvis du ikke er et troll er det ikke så rart at du har "traumer" fra skillsmissen. "Gi henne alt hun vil ha, ta på deg all skyld og drit i dine følelser. Hun er viktigst" leser jeg ut ifra det du har skrevet. Jeg er enig i at man skal være ærlig og skalig, og ikke utro, men hvis det skyldes at hun er kranglete må du si ifra. ikke bare si at det er "min" skyld. Økonomien deles slik det er rettferdig, ikke at den som vil fortsette får mest.

Anonymous poster hash: fcee4...83d

[AnonymBruker]

Har dere barn? Med barn så må en jo ha kontakt. Da kan såre ting komme opp.

Anonymous poster hash: 17b1f...df3

[AnonymBruker]

Hvis du ikke er et troll er det ikke så rart at du har "traumer" fra skillsmissen. "Gi henne alt hun vil ha, ta på deg all skyld og drit i dine følelser. Hun er viktigst" leser jeg ut ifra det du har skrevet. Jeg er enig i at man skal være ærlig og skalig, og ikke utro, men hvis det skyldes at hun er kranglete må du si ifra. ikke bare si at det er "min" skyld. Økonomien deles slik det er rettferdig, ikke at den som vil fortsette får mest.

Anonymous poster hash: fcee4...83d

Her forstår du det litt vel bokstavelig. Men jeg mener fortsatt at når en vil ut og den andre ikke vil ut, kommer begge best ut av det hvis den som vil splitte forholdet gjør dette på en raus og skikkelig måte. Her handler det ikke om hvem som skal få mest eller hvem som har rett, men at man kan gå fra hverandre uten at det blir full krig og grusomt for begge. Spesielt hvis det er barn i forholdet.

Anonymous poster hash: 362c0...a1e