Til menn: følelser og ny dame/flørt

[AnonymBruker]

Dette er egentlig spørsmål til alle menn der ute, men kvinner kan også svare.

Når begynner dere å føle dere trygg på å åpne dere for en ny partner/flørt eller en dere nettopp har blitt sammen med?

Snakker da om feks å være ærlig om evt problemer man har, eller om man sliter med noe eller... Kanskje trenger noen å snakke med. Tørr dere å gråte foran den nye kjæresten din kanskje? Stoler dere på at det er å finne støtte hos han/henne?

Anonymous poster hash: 048f1...182

[Baddi]

Gråting kommer ikke alltid like lett for alle uansett situasjon. Til det andre, varierer det fra person til person, og har vel mye med jentas væremåte og personlighet. Noen mennesker har man lettere å snakke åpent med en andre, også uavhenning av om man er i forhold.

[Gjest .-L-.]

Må ha kjent hverandre litt før jeg begynner å fortelle om mer dype ting. Om jenta spør meg direkte om noe så har jeg ikke noe problemer med åpen rundt det hun spør om, men jeg tar ikke opp personlige ting på som plager meg/har plaget meg på eget initativ før jeg har kjent henne en stund.

[Steinar40]

Trygghet er noe man må føle ganske fort. Ellers er det ikke liv laga.

[tom1986]

Jeg har grått én gang i mitt liv og det var i en begravelse til noen som sto meg veldig nær. Menn som gråter i andre settinger enn begravelser/dødsfall, er ikke menn.

[Gjest JakeGreen]

Aldri.

[AnonymBruker]

Jeg har grått én gang i mitt liv og det var i en begravelse til noen som sto meg veldig nær. Menn som gråter i andre settinger enn begravelser/dødsfall, er ikke menn.

Jeg har sett min far gråte ved andre anledninger, da jeg mottok bachelorgraden min blant annet. Aldri har min pappa sett sterkere ut enn da. Menn trenger ikke å gråte hele tiden, men å kunne vise følelsene sine er viktig.

Om du vil være som satt i stein så får du ønske det. Det gjør deg verken mer eller mindre manndig i mine øyne. Men at du mener alle bør gjøre som deg, er det som gjør at jeg ikke anser deg som en mann.

Anonymous poster hash: 54ab2...724

[AnonymBruker]

Jeg har grått én gang i mitt liv og det var i en begravelse til noen som sto meg veldig nær. Menn som gråter i andre settinger enn begravelser/dødsfall, er ikke menn.

Seriøst?? jeg synes det er å vise styrke når en mann gråter. En føler seg rimelig avkledd når en gråter og det skal 'baller' til for å våge å gjøre det mens noen ser på. Menn som ikke våger gråte mens en annen person ser det er ofte menn med dårlig selvbilde. Jeg har studert psykologi.

Anonymous poster hash: f8ebc...148

[Gjest .-L-.]

Jeg har grått én gang i mitt liv og det var i en begravelse til noen som sto meg veldig nær. Menn som gråter i andre settinger enn begravelser/dødsfall, er ikke menn.

Heh, hva er vi da?

[AnonymBruker]

En jeg var på dealern med kom borti et sårt punkt inni seg selv i en situasjon vi hadde. Stemmen hans brast og han fikk tårer i øynene. Jeg smeltet totalt, kjente potensielle veldig dype følelser for han som jeg bare hadde følt for en før han, og følte jeg endelig skulle til å bli virkelig kjent med han på et dypere plan. Dessverre bestemte han seg for å være "mann" og "ta seg sammen", og da kom det opp en vegg mellom oss. Det spesielle for min del forsvant, og han ble bare nok en random fyr som jeg ikke føler meg på nivå med. Da trakk også jeg meg tilbake, helt instinktivt.

Jeg har også mine vonde opplevelser, og ønsker et forhold hvor jeg slipper å skjule det, samtidig som jeg virkelig ønsker å kjenne den jeg elsker, og gjøre alt for at han skal ha det bedre enn han hadde det før vi endelig møttes. Hvis ikke mannen min kan gråte foran meg så føler jeg ikke det vi har er så veldig ekte. Litt (eventuelt mye, hvis han har en demning inni seg som han tar hull på) grining må da gå an. Følelser er veldig bra og ønskelig, både på godt og vondt. Irrasjonelle tanker, redsler, opplevelser, alt slikt er viktig for meg med den jeg elsker. Selvfølgelig vil jeg støtte han i prosessen med å få det godt i seg selv.

Du må føle deg frem. Føler du at hun er stødig og til å stole på? Kan du merke at hun har livserfaring og dybde? Hører hun etter og innretter seg respektfullt hvis du sier du ønsker støtte og ikke at hun skal fikse problemene dine? Føler du at hun kan støtte deg, og ikke bare bli hysterisk emosjonell på en overfladisk måte?

Av og til må man bare ta spranget. Eksperimentere litt, heller enn å klamre seg til tryggheten ved å lukke seg inn i seg selv. Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg tåler MYE når jeg virkelig elsker noen. Og de er bare dumme hvis de tar enstøing-løsningen, for da snyter de både seg selv og meg for en verdifull dimensjon, dybde og samhørighet. Ikke for å bli overspirituell, for all del

Anonymous poster hash: 4fa74...fbf

[Gjest hogwash]

Jeg har grått én gang i mitt liv og det var i en begravelse til noen som sto meg veldig nær. Menn som gråter i andre settinger enn begravelser/dødsfall, er ikke menn.

Når du prøver veldig hardt å virke macho er det ikke nødvendigvis det inntrykket folk sitter igjen med.

[Nikita3000]

Du kan jo starte med å velge noe først som ikke er det vanskeligste.. Da kan du se hvordan hun reagerer da.. ikke glem å se etter i øynene hennes. Der man ser sannheten. Så kan du spare det andre til dere er enda litt mer close.

[AnonymBruker]

Du kan jo starte med å velge noe først som ikke er det vanskeligste.. Da kan du se hvordan hun reagerer da.. ikke glem å se etter i øynene hennes. Der man ser sannheten. Så kan du spare det andre til dere er enda litt mer close.

Så må man også huske at hvis man forventer avvisning så vil man "se" det i øynene selv når det ikke eksisterer.

Når jeg virkelig tar innover meg noe noen sier, så hender det f.eks. at jeg ser bort eller flakker med blikket. Det betyr ikke at jeg ikke er dønn solid.

Anonymous poster hash: 4fa74...fbf

[Nikita3000]

alright fint å vite

[Nikita3000]

Så må man også huske at hvis man forventer avvisning så vil man "se" det i øynene selv når det ikke eksisterer.

Når jeg virkelig tar innover meg noe noen sier, så hender det f.eks. at jeg ser bort eller flakker med blikket. Det betyr ikke at jeg ikke er dønn solid.

Anonymous poster hash: 4fa74...fbf

alright fint å vite

[tom1986]

Når du prøver veldig hardt å virke macho er det ikke nødvendigvis det inntrykket folk sitter igjen med.

Vi kan alle late som at "menn som gråter" er tøffe som viser følelser; men det er de ikke. Jeg har aldri hatt noe behov for å gråte, utenom begravelse. Jeg fatter ikke hva som får en mann til å begynne å gråte, utenom ekstreme situasjoner. Ta f.eks. samlivsbrudd. En jente jeg holdt på med fortalte meg hvordan ekstypen begynte å gråte da hun gjorde det slutt. Det er for meg så svakt at jeg har ikke ord. Men norske menn i dag er jo ekstremt feminine...

[AnonymBruker]

Vi kan alle late som at "menn som gråter" er tøffe som viser følelser; men det er de ikke. Jeg har aldri hatt noe behov for å gråte, utenom begravelse. Jeg fatter ikke hva som får en mann til å begynne å gråte, utenom ekstreme situasjoner. Ta f.eks. samlivsbrudd. En jente jeg holdt på med fortalte meg hvordan ekstypen begynte å gråte da hun gjorde det slutt. Det er for meg så svakt at jeg har ikke ord. Men norske menn i dag er jo ekstremt feminine...

Etter å ha lest en del innlegg fra deg, synes jeg det egentlig bare er positivt at jeg ikke faller under din definisjon på mann.

Men akkurat det å gråte ved brudd kan jeg være enig i

Anonymous poster hash: c7e02...209

[Mrs. Morgan]

Vi kan alle late som at "menn som gråter" er tøffe som viser følelser; men det er de ikke. Jeg har aldri hatt noe behov for å gråte, utenom begravelse. Jeg fatter ikke hva som får en mann til å begynne å gråte, utenom ekstreme situasjoner. Ta f.eks. samlivsbrudd. En jente jeg holdt på med fortalte meg hvordan ekstypen begynte å gråte da hun gjorde det slutt. Det er for meg så svakt at jeg har ikke ord. Men norske menn i dag er jo ekstremt feminine...

For meg er du svak, som tenker slik. Hvis en mann (som da også er et menneske) får det vondt, enten det handler om et brudd eller noen har dødd eller man sliter med noe fra fortiden for eksempel, og føler for å gråte (trangen er der) så er det selvfølgelig helt greit! Det er i menneskets natur å gråte. Mann eller kvinne, gråting følger med uansett.

Hadde jeg blitt sammen med en mann som nekter å gråte, som mener det er svakt og som aldri viser følelser foran meg, hadde ikke hatt meg så veldig lenge... jeg snakker ikke om at han skal gråte hver gang han får det litt vondt (for ja, det er litt pysete) men når det virkelig gjelder, eller rett og slett, når mannen virkelig føler for å gråte, så skal ingen stoppe han i å gjøre det! Stakkars menn som får beskjed om å holde det inni seg. "Ikke gråt! Du er mann, skjerp deg" Uff... gjør jo ingenting bedre!

I mine øyne er det attraktiv at en mann kan vise følelser. Det viser at han er trygg på seg selv, at han er en ordentlig mann. Og det er jo også en del av det å knytte bånd. Når man kan snakke med hverandre og være åpne med hverandre, det fører folk nærmere hverandre.

[tom1986]

For meg er du svak, som tenker slik. .

Typisk kvinne. Sterkt er svakt og svakt er sterkt; alt er relativt og ingenting er sant eller usant. Må være fryktelig slitsomt å leve i en slik verden der alt er relativt.

[Mrs. Morgan]

Typisk kvinne. Sterkt er svakt og svakt er sterkt; alt er relativt og ingenting er sant eller usant. Må være fryktelig slitsomt å leve i en slik verden der alt er relativt.

Sier du.

Hva hvis en god kompis av deg trenger støtte fordi dama plutselig, helt ut av det blå, dumper han. Og han begynner å gråte... hva gjør du da? Kjefter på han? Stikker av?