Nytt forhold, usikker på så mye.

[AnonymBruker]

Her er situasjonen; eksen dumpet meg da jeg var gravid med hans barn. Vi bodde sammen og hadde det fint bortsett fra at han var utro gjentatte ganger noe jeg fikk vite etter forholdet sluttet. Jeg mistet etter dette helt selvtilliten. Hvordan kunne noen, noen gang like meg igjen? Når selv min samboer stakk av fra meg og vårt kommende barn? I tillegg ble jeg nå alenemor i tidlig 20 årene. Jeg kunne vel ikke akkurat se for meg at noen ville ha meg nå da..

Så møtte jeg igjen min "kjærlighet" fra ungdomsskolen. Vi fikk en god tone som vi alltid hadde og bestemte oss for å satse på et forhold. Men nå vet jeg ikke om det var så lurt. Han er snill,omsorgsfull, bryr seg og er helt fantastisk. Jeg bryr meg virkelig om han og har blitt kjempe glad i han. Men det er noen ulemper ved det hele:

Jeg blir fortere sjalu nå enn før. Vil han ha en kveld alene hjemme uten meg blir jeg redd han er med noen andre. Vil han sove hos seg er jeg redd han er lei meg og jeg blir kjempe lei meg med en gang.

Jeg liker ikke at han drar på fester med masse jenter og noen kamerater alene. Det sårer og jeg blir konstant redd han er med noen andre. Vil det alltid være slik? Jeg har ikke vært slik tidligere...

Anonymous poster hash: ff949...41b

[AnonymBruker]

Uff så leit å ha det sånn, jeg kjenner meg igjen..dårlig forhold sitter sterkt her og.

Jeg håper det bedrer seg med tiden - at du kan lære at han er annerledes... jobber med det samme jeg og

Anonymous poster hash: 1746f...7f1

[AnonymBruker]

Uff så leit å ha det sånn, jeg kjenner meg igjen..dårlig forhold sitter sterkt her og.

Jeg håper det bedrer seg med tiden - at du kan lære at han er annerledes... jobber med det samme jeg og

Anonymous poster hash: 1746f...7f1

Unner deg ikke den følelsen. Det er kjempe tøft merker jeg... Lykke til ihvertfall, håper det ordner seg for deg også.

ts

Anonymous poster hash: ff949...41b

[ms.mini]

Huff.. Kan ikke være noe greit.

Vet kjæresten din at du sliter med dette?

[Gjest chjon]

Her er situasjonen; eksen dumpet meg da jeg var gravid med hans barn. Vi bodde sammen og hadde det fint bortsett fra at han var utro gjentatte ganger noe jeg fikk vite etter forholdet sluttet. Jeg mistet etter dette helt selvtilliten. Hvordan kunne noen, noen gang like meg igjen? Når selv min samboer stakk av fra meg og vårt kommende barn? I tillegg ble jeg nå alenemor i tidlig 20 årene. Jeg kunne vel ikke akkurat se for meg at noen ville ha meg nå da..

Så møtte jeg igjen min "kjærlighet" fra ungdomsskolen. Vi fikk en god tone som vi alltid hadde og bestemte oss for å satse på et forhold. Men nå vet jeg ikke om det var så lurt. Han er snill,omsorgsfull, bryr seg og er helt fantastisk. Jeg bryr meg virkelig om han og har blitt kjempe glad i han. Men det er noen ulemper ved det hele:

Jeg blir fortere sjalu nå enn før. Vil han ha en kveld alene hjemme uten meg blir jeg redd han er med noen andre. Vil han sove hos seg er jeg redd han er lei meg og jeg blir kjempe lei meg med en gang.

Jeg liker ikke at han drar på fester med masse jenter og noen kamerater alene. Det sårer og jeg blir konstant redd han er med noen andre. Vil det alltid være slik? Jeg har ikke vært slik tidligere...

Anonymous poster hash: ff949...41b

Dette kjenner jeg meg igjen i. Har det slik med min nye kjæreste som bor noen timer unna, får panikk hvis jeg ikke hører fra han iløpet av lørdagskvelden når jeg vet han er på byen med kompiser. Var også slik i mitt forrige forhold, men jeg kan betrygge deg med at det mest sannsynlig går over når/hvis du blir tryggere på ham, og han blir tryggere på deg.

[Hapa]

Her er situasjonen; eksen dumpet meg da jeg var gravid med hans barn. Vi bodde sammen og hadde det fint bortsett fra at han var utro gjentatte ganger noe jeg fikk vite etter forholdet sluttet. Jeg mistet etter dette helt selvtilliten. Hvordan kunne noen, noen gang like meg igjen? Når selv min samboer stakk av fra meg og vårt kommende barn? I tillegg ble jeg nå alenemor i tidlig 20 årene. Jeg kunne vel ikke akkurat se for meg at noen ville ha meg nå da..

Så møtte jeg igjen min "kjærlighet" fra ungdomsskolen. Vi fikk en god tone som vi alltid hadde og bestemte oss for å satse på et forhold. Men nå vet jeg ikke om det var så lurt. Han er snill,omsorgsfull, bryr seg og er helt fantastisk. Jeg bryr meg virkelig om han og har blitt kjempe glad i han. Men det er noen ulemper ved det hele:

Jeg blir fortere sjalu nå enn før. Vil han ha en kveld alene hjemme uten meg blir jeg redd han er med noen andre. Vil han sove hos seg er jeg redd han er lei meg og jeg blir kjempe lei meg med en gang.

Jeg liker ikke at han drar på fester med masse jenter og noen kamerater alene. Det sårer og jeg blir konstant redd han er med noen andre. Vil det alltid være slik? Jeg har ikke vært slik tidligere...

Anonymous poster hash: ff949...41b

Det er mye som skal til for at et forhold skal fungere, blant annet må begge partene være klare for å gå inn i et forhold. Er du klar for et nytt forhold? Virker ikke slik på meg...

[AnonymBruker]

Kanskje du vil ha god hjelp av å gå til psykolog? Det er ikke unormalt å få den type tvil du bærer etter at du har opplevd utroskap og svik.

Jeg opplevde noe av det samme som deg og i det neste forholdet fortalte jeg at jeg var veldig "følsom" rundt dette med å si fra hvis han kom for sent, å gi meg små oppmerksomheter, en telefon eller en melding og han gjorde det. Jeg ble mer trygg, men det viste seg at han var utro en gang mens jeg lå på sykehus.

Men likevel, det ble slutt og jeg var klar for bruddet siden jeg "tilga" hans sidesprang, men det nyttet ikke jobbe mer med forholdet etter å ha forsøkt i ett års tid. Bruddet var ikke dramatisk, de siste månedene bodde vi sammen uten noen form for intimitet.

Jeg gikk ikke i terapi, men det neste forholdet etter to år som singel bar ikke preg av sjalusi fra min side. På ett eller annet vis var jeg kommet over det. Jeg var bevisst på at det ikke hadde noe med meg som person å gjøre HVIS det skulle skje igjen. Det ble likevel slutt etter par år, men ikke pga utroskap.

Forholdet etter par år som singel igjen bar heller ikke preg av sjalusi fra min side, kanskje så lite at jeg kunne oppfattes som litt kald. Det endte med at begge var utro, og det var jeg som var det først i starten av forholdet, med mye tvil fra hans side siden jeg hadde kontakt med eksen og det skapte usikkerhet, men vi hadde lovet å være ærlig.

Det var ikke en lett situasjon, men vi forsøkte å jobbe oss gjennom det og det var mer mistillit fra hans side enn fra min, tror jeg. I alle fall fikk jeg inntrykk av at han opplevde det på den måten, men han visste ikke hvilket tankekjør jeg slet med i blant pga uro og sjalusi og ofte forsøkte han å gjøre meg sjalu. Men. Vi var samstemte den siste tiden og satset på å holde sammen, planla ferien til neste år osv. men vi fikk ikke mer tildelt tid, litt over to år... En dag døde han av akutt hjertesvikt. Det kom som et sjokk og det jeg er takknemlig for er den siste tiden der vi var mer nær hverandre enn på lenge.

Er enda ikke klar for et nytt forhold hvis jeg noen ganger blir det, men i ett evt nytt forhold vil jeg kreve tillit fra begges side, og man må prate om det man føler uro rundt - ikke late som det ikke er noe. Begynner man å late som, vil den andre merke det og føle at det er noe. Fortell han at du ofte føler det som du gjør, men at det er pga det du har opplevd og ikke pga han.

Anonymous poster hash: 89095...6a0

[AnonymBruker]

Jeg har fortalt han at jeg føler det slik og han prøver hver gang å berolige meg med at han ikke er sånn og at han bryr seg om meg og bare meg. Samtidig klarer jeg bare ikke gå bort i fra denne tanken.. Jeg trodde jeg var klar for et nytt forhold den dagen jeg kunne reise meg opp av sengen å si at nå er jeg over eksen, nå skal han ikke få såre meg mer. Men han ødela alt for mye selv om jeg ikke lar han såre meg. Han brøt hver minste bit av selvtillit jeg hadde ikke. Jeg er bare så nervøs og usikker på alt. Føler at jeg kanskje vrir han lenger unna meg om jeg ikke klarer stole på han heller...

Jeg kondolerer på det sterkeste til deg over, virkelig...

Ts

Anonymous poster hash: ff949...41b

[Trapp]

Jeg blir fortere sjalu nå enn før. Vil han ha en kveld alene hjemme uten meg blir jeg redd han er med noen andre. Vil han sove hos seg er jeg redd han er lei meg og jeg blir kjempe lei meg med en gang.

Jeg liker ikke at han drar på fester med masse jenter og noen kamerater alene. Det sårer og jeg blir konstant redd han er med noen andre. Vil det alltid være slik? Jeg har ikke vært slik tidligere...

Det som er veldig positivt her er at du ser det selv. Da kan dere løse det ved å snakke om det.