Samlivsbrudd- hadde du gått på jobb?

[AnonymBruker]

Scenario: Kjæresten din gjør det slutt med deg som lyn fra klar himmel. Dere har vært sammen i mer enn to år og du føler deg knust.

Går du på jobb/skolen dagen etterpå? Hjelper jobb/skole deg å konsentrere deg om andre ting, eller trenger du faktisk noen dager på å bearbeide deg litt?

Grunnen for jeg spør er fordi jeg vet med meg selv at jeg aldri hadde klart å gått på jobb som ingenting dagen etter. En gang hadde kjæresten min og jeg en heftig krangel som jeg der og da trodde skulle ende i brudd. Heldigvis gjorde det ikke det, men jeg var klar til å ringe jobben for å melde meg syk.

Anonymous poster hash: 3429c...aed

[Testosteron]

Jeg hadde gått på jobb av to grunner

1) Jeg liker meg på jobb

2) Å gå hjemme og dvele ved problemene mine gjør jeg på fritiden

[Gjest badeand1]

Jeg ble hjemme noen dager. Hadde fysisk vondt og det var ubehagelig å stå oppreist.

[AnonymBruker]

Jeg hadde gått på jobb.

Anonymous poster hash: c575b...2a6

[Jolene]

Ja? Eier da tross alt litt arbeidsmoral, og 2 år er ikke så mye egentlig. Dessuten så legger jeg alltid "problemer" igjen hjemme når jeg går på jobb.

[Gjest Lady.In.Heels]

Jeg hadde nok blitt hjemme noen dager, da jeg jobben krever full konsentrasjon og mye kontakt med andre mennesker.

[AnonymBruker]

Ja? Eier da tross alt litt arbeidsmoral, og 2 år er ikke så mye egentlig. Dessuten så legger jeg alltid "problemer" igjen hjemme når jeg går på jobb.

Anonymous poster hash: 3429c...aed

[AnonymBruker]

Ts her. Jeg mente i mer enn to år, som i kanskje 5-6 år også.

Anonymous poster hash: 3429c...aed

[AnonymBruker]

Jeg ble hjemme noen dager. Hadde fysisk vondt og det var ubehagelig å stå oppreist.

Kan du forklare litt mer?

Anonymous poster hash: 8d008...468

[Smily_626]

Jeg hadde gått på jobb/skole. Slutt er slutt uansett hvor vondt det føles. Men for meg hjelper det ikke å sitte hjemme og gruble over sorgen og hva jeg skulle/kunne/burde ha gjort andereldes. Da går jeg heller på jobb hvor tankene lenkes til andre ting.

[AnonymBruker]

Jeg ble hjemme fra jobb ei langhelg og brukte fleksitiden når det passet meg ellers. Hadde det psykisk svært dårlig og hulket som e unge. Ingen vits i å gå på jobb da.

Anonymous poster hash: 86c06...d6b

[Gjest badeand1]

Kan du forklare litt mer?

Anonymous poster hash: 8d008...468

Fysisk vondt i brystet, ikke matlyst som resulterte i null mat og ble derfor svimmel hvis jeg sto oppreist. Svak i kroppen. Våknet om natta og hadde vondt for å puste. Vondt i magen.

Ble heldigvis kjent med et par personer som gjorde at jeg kom meg gjennom det.

Hadde det ikke vært for at jeg ble dårlig fysisk så hadde jeg dratt dit jeg skulle. Men turte rett og slett kke.

[AnonymBruker]

Kommer ann på. Det skjedde meg engang. men Jeg jobba på samme jobb som samboeren min og svigerfar.jeg orket bare ikke .

Anonymous poster hash: 4726d...f6e

[hjärterdam]

Jeg var på jobb dagen etter brudd med faren til sønnen min (seks år sammen), og hadde muntlig eksamen (2. år på høgskole, eksamen for alle fagene vi hadde) under to uker etter. Det var ikke moro, men hva skulle jeg gjort liksom?

[AnonymBruker]

Jeg tok tre dagers egenmelding. De tre dagene brukte jeg på å finne en ny plass å bo.

Det er ikke lett å fungere på jobb når man ikke vet om man har en plass å komme hjem til.

Anonymous poster hash: 4e243...4b7

[AnonymBruker]

Jeg ble separert fra mannen min som jeg har to barn med, moren min fikk kreft og døde omtrent samtidig som dette, men jeg gikk da på jobb.

Anonymous poster hash: d671c...92b

[FruHudson]

Jeg hadde nok måtte ta meg noen dager fri, da slike ting går veldig innpå psyken min.

[navnet]

Gått på jobb.. Uansett..

Jeg klarer å legge nesten alt fra meg på jobb, å jobben min krever min fulle konsentrasjon, så jeg skiller fint mellom jobbmeg å hjemmemeg.. Synes ikke at min arbeidsgiver skal betale for hjertesorg heller. Da hadde vel de sosiale kostnadene med ansatte tatt helt av..

[SoftKitty]

Veldig vanskelig å si... etter forrige brudd gikk jeg på jobb, men det var jeg som slo opp og var ikke sånn veldig lei meg. Hadde kjærsten min dumpet meg nå vet jeg faktisk ikke om jeg ville klart å gå på jobb dagen etter, er ikke flink til å skjule følelsene mine og blir fysisk uvel av å være veldig lei meg (blir kvalm og får vondt i magen og vondt i brystet, vanskelig å puste osv, slik Mortem beskriver). Vanskelig å si før man er i situasjonen da, men hadde ikke hatt dårlig samvittighet for å avspasere eller ta ut en egenmelding. Jeg er ikke hjernekirurg, ingen som dør om jeg er borte fra jobb en dag eller to.

[Athene]

Jeg har gått på jobb dagen etter dødsfall i nær familie, dagens etter brudd med kjæresten, og seks ganger dagen etter negativt resultat av prøverørsforsøk, inkludert gangen vi fikk beskjed om at vi ikke kan få egne barn.

Jobben gir meg fokus, glede og mening. For egen del har jeg god kontroll på psyken, jeg tillater ikke meg selv å gå i kjelleren, men reagerer rasjonelt. Når tøffe ting skjer er man sin egen værste fiende, og det sunneste man kan gjøre er å fortsette hverdagen.