Føler meg ensom og forsømt.. er jeg overfølsom?

[Eris]

Ja dette blir kanskje et usammenhengende og rotete innlegg, men da er du advart Jeg og samboeren min har vært sammen i 2,5år. Jeg er 26 og han er 29. Vi bor sammen. Det som plager meg så fælt er at jeg plutselig føler meg mer og mer ensom. Det er som om det plutselig har gått opp for meg at jeg betyr jo ingenting for han...

Hver eneste dag etter jobb ligger han på sofaen og er utslitt en times tid, så ringer en kompis og han spretter opp og skal ut og møte folk. Jeg får ofte: du kan jo bli med hvis du vil da... føler som oftest ikke at han vil at jeg skal være med.

Så er han borte til langt på kvelden før han ligger på sofaen en times tid å ser på tv før han legger seg. Det plager liksom ikke han noe at vi ikke gjør noe sammen.

Så sa jeg til han for en stund siden at jeg ville så gjerne spise sushi et sted i Oslo. det hadde vi ikke råd til fikk jeg til svar. etter det har han vært ute og spist med kompisa sine hvertfall 10 ganger.. på peppes osv.. og der svarer han aldri at han ikke har råd... og av og til får jeg: du kan jo bli med hvis du vil da....

Men jeg vil ikke BLI med han og kompisa... jeg vil at han skal ville gå ut og spise med meg... at han skal ville finne på noe med meg.. ikke at det alltid er kompisa først også kan jeg bli med hvis jeg vil... Han vil aldri tilbringe tid alene med meg føles det ut som. hvis jeg foreslår ting å finne på sier han ja og legger til: skal vi ringe den og den og høre om de blir med? alltid skal han ha med venna sine..

Jeg forelso rolig kosekveld på fredag, men helgene er altfor viktige til å bare sitte inne med meg.. de må gå til kompisa liksom. føler meg så skuffet. jeg har ingen problem med å gi han heeele helgen, men han klarer ikke gi meg fredagskvelden engang. Og det viktigste han vil ikke gi meg fredagskvelden. Det er det såreste med alt - at han ikke vil. han sa rett ut at ved flere anledninger at det er for kjedelig å være sammen med bare meg.. det er vondt å høre.

det ender med at jeg blir sjalu på venna hans og jeg blir sjeldnere og sjeldnere med på ting med dem. rett og slet fordi jeg føler feks at i en matoppskrift så er venna hans hovedingrediensen og jeg er et krydder som ikke er så farlig å ha med. hvis han er hjemme sitter han og tripper og lurer på HVEM vi skal dra og møte.. alltid HVEM skal han/vi finne på noe med. Aldri hva skal VI to gjøre sammen...

så nå er jeg ensom, trist og sjalu.. føler meg usynlig. jeg er hjemme på ettermiddagene, vasker klær og rydder og ser på tv. og venter på at han skal ville tilbringe tid med meg. jeg venter på å bli tilkjent usle 30 minutter eller what ever før han legger seg.

snakket med han om dette for 1,5 uke siden og han lovte å prøve å prioritere meg mer. men ingen forandring har skjedd. er jeg helt på jordet her?samboeren min mener jeg er det.. er jeg super overfølsom? i såfall må jeg ta meg en tur til legen for jeg orker ikke gå å være så trist lenger.

Jeg tenekr stadig at det finnes jo folk som VIL være med meg.. som VIL tilbringe tid med MEG! og som ikke bare gjør det fordi de føler at de må... for husfredens skyld.. Jeg blir deprimert av situasjonen her hjemme nå. Hvis han er hjemme så merker jeg at det er fordi han føler han må.

huff... sitter og gråter her jeg skriver nå :´(

[seriouslyforreal]

Du sier at dere snakket sammen om dette uten at du har sett noen endring. Men du må kanskje endre ditt eget handlingsmønster for at han skal få opp øynene for deg og dine behov. Du har sagt hva du savner fra han. Da må du la han få prøve å ta ansvar selv. Ikke spør han om han vil gjøre disse tingene med deg lenger. Gå ut og gjør dem med noen andre. Spis sushi med venner. Fyll opp kalenderen med alt du har hatt lyst til å gjøre med ham. Når du plutselig aldri er å finne på sofaen lenger, og ikke lenger retter all din oppmerksomhet i hans retning, kan det hende han begynner å gruble litt. Og samtidig kan du ha det ganske moro!

Jeg prøver ikke å legge skylden over på deg, jeg prøver bare å si at hvis du vil endre dynamikken i forholdet deres så må du endre ditt bidrag til den også! Da spiller du ballen over til ham.

Endret 29. oktober 2013 av seriouslyforreal

[Labbefrøken]

Jeg skjønner deg veldig godt Eris. Dette hadde ikke vært akseptabelt for meg i det hele tatt, herregud er han sammen med deg av gammel vane eller fordi han liker deg og vil tilbringe tid med deg?!

Hvis jeg var deg ville jeg tatt en skikkelig alvorsprat med han der du virkelig gir slipp på alt du tenker å føler. Altså ingen småhint, den hele brutale sannheten om hvordan du føler det, og hvordan det påvirker deg og deres forhold. Da kan han i hvertfall ikke skylde på det at han ikke forstår.

Bedrer det seg ikke betraktelig etter det, råder jeg deg til å gjøre det slutt, rett og slett fordi som du selv sier så finnes det noen andre der ute som ønsker å være med deg og ta vare på deg på en måte din nåværende kjæreste ikke kan. Lykke til

[AnonymBruker]

Kjære deg, dette høres forferdelig ut for deg!

Men jeg må bare spørre; er det slik at du sitter og venter på han uten å ha ditt eget liv? Drar du noe ut med DINE venner? Gjør dine ting, dine hobbyer osv? Er du selv i jobb?

Jeg kan tenke meg at hvis du gjør mer for deg selv, så blir det kanskje mer å prate om, mer interessant for dere (han?) å ha en samtale. At du gjør ting uten han, så kan kanskje han vente litt på deg, og lure på hvor du er. Samtidig kan dere prøve å få til hverdagen uten dette samtaleemnet. Så det ikke blir for mye mas om dette.

Hvis jeg er helt på bærtur nå, så må jeg bare beklage. Men da hadde ihvertfall jeg vurdert å gå. For jeg kunne nok aldri vært i et forhold der man aldri gjør noe sammen, har kosekvelder sammen, prater sammen osv.

Anonymous poster hash: 390c3...aa8

[AnonymBruker]

Harde fakta. Enten leter han etter en vei ut av forholdet, eller så er han en umoden idiot. Uansett er ikke dette en holdbar situasjon, og han tar deg forgitt på tross av advarsler. Jeg forstår at det kan være hardt og innse. Behovet for å holde på, og få bekreftelse fra noen kan av og til bli enda større når man føler seg avvist. Det blir en ond sirkel. Du må prøve å se på saken i perspektiv, er det verdt å bruke sine beste år på dette? There are plenty of fish in the sea.

Anonymous poster hash: af8d7...b6e

[glassmanet]

Du er IKKE overfølsom. Kjenner jeg blir kjempelei meg på dine vegne!

Jeg synes du skal si til han det du har skrevet i innlegget, og at du virkelig sliter på grunn av dette.

Har det vært sånn hele tiden i forholdet deres? Eller er det slik du har begynt å oppleve kjæresten din i det siste?

[Eris]

Kjære deg, dette høres forferdelig ut for deg!

Men jeg må bare spørre; er det slik at du sitter og venter på han uten å ha ditt eget liv? Drar du noe ut med DINE venner? Gjør dine ting, dine hobbyer osv? Er du selv i jobb?

Jeg kan tenke meg at hvis du gjør mer for deg selv, så blir det kanskje mer å prate om, mer interessant for dere (han?) å ha en samtale. At du gjør ting uten han, så kan kanskje han vente litt på deg, og lure på hvor du er. Samtidig kan dere prøve å få til hverdagen uten dette samtaleemnet. Så det ikke blir for mye mas om dette.

Hvis jeg er helt på bærtur nå, så må jeg bare beklage. Men da hadde ihvertfall jeg vurdert å gå. For jeg kunne nok aldri vært i et forhold der man aldri gjør noe sammen, har kosekvelder sammen, prater sammen osv.

Anonymous poster hash: 390c3...aa8

Takk for svar Jeg er i jobb jeg og, og har det kjempe gøy på jobb Elsker å snakke om jobben min og hva som skjedde i dag osv, men det setter ikke samboeren så pris på "/ det er også kjedelig i hans øyne så blir ikke til at jeg snakker så mye om jobben. Og faktisk JA nå har det blitt til at jeg sitter hjemme og venter på å få litt tid med han.. hender jeg ringer venninner ETTER at han har dratt med kompisa sine. De blir en reserve løsning for meg "/ ikke bra det heller.. og HVIS jeg motformodning skulle finne på noe og skal dra mens typen er hjemme så er han så sinnsyk rask til å ringe en kompis at han er jo omtrent ute av døra sammen med meg. Med andre ord: han sitter ALDRI hjemme og venter på meg. han har så mange venner å være med at han trenger ikke det liksom. pluss at jeg sitter hjemme fordi jeg vil være tilgjengelig "/ nnoe som ikke er så viktig for han å være tydeligvis..

[Eris]

Harde fakta. Enten leter han etter en vei ut av forholdet, eller så er han en umoden idiot. Uansett er ikke dette en holdbar situasjon, og han tar deg forgitt på tross av advarsler. Jeg forstår at det kan være hardt og innse. Behovet for å holde på, og få bekreftelse fra noen kan av og til bli enda større når man føler seg avvist. Det blir en ond sirkel. Du må prøve å se på saken i perspektiv, er det verdt å bruke sine beste år på dette? There are plenty of fish in the sea.

Anonymous poster hash: af8d7...b6e

Jeg synes liksom at måten han prioriterer kompiser på er slik man gjør når man er singel.. ikke sånn man skal ha det når man har samboer og hund. Da burde vel "familien" bety noe..

[Eris]

Du er IKKE overfølsom. Kjenner jeg blir kjempelei meg på dine vegne!

Jeg synes du skal si til han det du har skrevet i innlegget, og at du virkelig sliter på grunn av dette.

Har det vært sånn hele tiden i forholdet deres? Eller er det slik du har begynt å oppleve kjæresten din i det siste?

Han har vel alltid prioritert venner først. men nå etter at vi har bodd sammen så lenge, har en hund og liksom blir mer etablerte føler jeg vel at han snart burde endre litt på prioriteringene sine.. han lever som om han er singel (i forhold til måten han prioriterer kompiser) føler jeg da..

[glassmanet]

Skal ikke behøve å være sånn. Jeg har også samboer og hund, vært sammen i 3,5 år. Vet ikke hvordan jeg skulle holdt ut om vi ikke dro på kino, teater, hadde hjemmekvelder, hele kjærestehelger, reiste på turer. Sånn som man gjør når man er kjærester.

Det er kjempeviktig. Man er faktisk en del av et team!

Synes også det virker noe umodent å være så sinnsykt opptatt av å treffe kompisgjengen når man er 29 år? Altså.. Nå får jeg jo kanskje inntrykk via innlegget ditt at det er nesten hver dag han må henge med guttegjengen da.

Synes man får et annet forhold til vennskap når man blir eldre. Synes det er helt herlig å drikke kaffe eller ta en lunsj med venninner innimellom, eller dra på fest eller ta noen glass vin med venninner i helgene. Men henger jo ikke med jentene dag og ut inn når man er uti tyveårene og har jobb og samboerforhold!!??

[Trapp]

Det her er kanskje vondt å høre, så jeg skriver det med liten skrift og så får du velge om du vil lese det:

Sånn som du beskriver forholdet ditt vet jeg av erfaring at det gjerne blir dersom mannen har valgt seg en kjæreste kun fordi han er fysisk tiltrykket av kvinnen, men egentlig ikke har så mye til felles med henne. Etterhvert blir det da kjedelig å henge med henne, og man foretrekker kompiser istedet, selv om sex'en og den fysiske attraksjonen kan gjøre at man forlenger lidelsene unødvendig. Videre ender man da opp i en situasjon hvor man henger litt med kjæresten fordi man må, fordi hun blir såret dersom man ikke gjør det, men i lengden er det umulig å opprettholde diverse løfter knyttet til det. Mitt inntrykk er desverre at typen din kjeder seg med deg, og evt. løfter han gir om at dere skal henge mer sammen kommer neppe til å holde særlig lenge. Det er ikke fordi det er noe galt med deg, men fordi dere ikke passer sammen. Personlig vil jeg anbefale deg å gjøre det slutt med ham, med mindre du kan akseptere en mer "tradisjonell" kjæresterolle, hvor livet med kjæresten og livet med kompiser er to helt forskjellige liv for ham, og hvor han da stort sett kommer til å foretrekke sosial omgang med sine kompiser.

[Eris]

Skal ikke behøve å være sånn. Jeg har også samboer og hund, vært sammen i 3,5 år. Vet ikke hvordan jeg skulle holdt ut om vi ikke dro på kino, teater, hadde hjemmekvelder, hele kjærestehelger, reiste på turer. Sånn som man gjør når man er kjærester.

Det er kjempeviktig. Man er faktisk en del av et team!

Synes også det virker noe umodent å være så sinnsykt opptatt av å treffe kompisgjengen når man er 29 år? Altså.. Nå får jeg jo kanskje inntrykk via innlegget ditt at det er nesten hver dag han må henge med guttegjengen da.

Synes man får et annet forhold til vennskap når man blir eldre. Synes det er helt herlig å drikke kaffe eller ta en lunsj med venninner innimellom, eller dra på fest eller ta noen glass vin med venninner i helgene. Men henger jo ikke med jentene dag og ut inn når man er uti tyveårene og har jobb og samboerforhold!!??

joda det er hver dag her... han har mange venner og ikke en fast vennegjeng så han har nok av folk å bytte på med... jeg savner jo så fælt kjærestehelger og hjemmekvelder. Hadde ejg tvunget igjennom noe sånt hadde det ikke gjort meg noe lykkeligere for jeg hadde jo visst veldig godt at han ville ut og møte folk.. så rart at en helgetur for å fiske med en kompis ikke er kjedelig, men en fredagskveld med meg er døden liksom. huff er glad for å se at jeg ikke overreagerer hvertfall.

[Anders42]

Hei. Jeg syns du skulle begynne å gjøre mer av dine egne ting, dra rett fra jobb til en venninne , finne på ting , dra på tur ,bli bort noen dager (helg for eksempel) , ignorer han litt en periode og se på responsen . Det er som noen her inne antyder at det virker som han tar deg for gitt. Og dersom han faktisk ikke er særlig interessert i deg som menneske så bør du kanskje heller finne deg noen som er det og viser det .

[AnonymBruker]

Kanskje han trenger å savne deg litt?

Anonymous poster hash: a23ea...a2d

[AnonymBruker]

Har dere ofte sex? Grunnen til at jeg spør, er at hvis dere har mye sex til tross for at dere er lite sammen, betyr det at han får det han vil ha, og har ikke behov for å være mer med deg. Da må du sette foten ned, og si at du vil ha mer tid sammen med han hvis dere skal ha sex. Jeg er i utgangspunktet veldig i mot sex-nekt, men her handler det om at ene parten får det han vil, mens du ikke blir tilfredsstilt i forholdet. Da må ha prioritere deg, slik at det blir et godt forhold for dere begge.

Må dessverre si at han høres veldig umoden ut, og tror ikke han vil forandre seg med det første. Noen bruker mye lengre tid på å bli voksen og mer A4, og noen blir vel aldri det.... Er det et alternativ for deg å flytte ut? Kanskje det hadde fungert bedre om dere var særboere, for da MÅ han sette av tid til det for å i det hele tatt kunne være med deg. Nå virker det som om han er fornøyd så lenge dere legger dere sammen/våkner opp sammen.

Anonymous poster hash: 3b561...83a

[Jolene]

Det eneste jeg kan si er at jeg har vært der du er nå, og det er en vond følelse at ens kjære aldri vil tilbringe tid med en. For min del tok forholdet slutt, og godt er det. Jeg er i dag sammen med en mann som elsker å tilbringe tid med meg og at vi som par gjør ting sammen.

[I Grosny]

Og faktisk JA nå har det blitt til at jeg sitter hjemme og venter på å få litt tid med han.. hender jeg ringer venninner ETTER at han har dratt med kompisa sine.

Du er ikke prioritert foran eller likt med kompisene, og sånn sett er du lavere prioritert enn du ønsker. Det kan tenkes at du bør dumpe gutten.

I stedet for å å ringe venninner etter han har dratt, så bør du gjøre det FØR. Han bør oppleve at du ikke gidder å sitte inne og vente på en mann som bare stikker ut med en gang.

[AnonymBruker]

Dette hørtes ikke greit ut...

Vil ikke gi for mange råd jeg. Jeg vet vi menn kan bli "bedagelig" i forhold. Selv gått i den fella. Da trengte jeg vel å "få høre at jeg ikke kunne ta henne for gitt".

Anonymous poster hash: f15d9...842