Kjærsten synser fælt om kroppen min:(

[AnonymBruker]

Jeg har gått fra overvektig til normalt slank det siste året.

Jeg er strålende happy med å bære str 38 i klær (fra trang 42), og kunne kaanskje tenke meg ned i 36, men samboer er ikke like fornøyd. Han likte meg bedre da jeg var "mykere" som han kaller det...Og syns ikke jeg skal bli tynnere og klager og maser omtrent hver gang jeg tar meg en joggetur.

Har han rett til å synse så åpenlyst om min kropp? Det er jo ikke spessielt hyggelig å høre at man ikke er like fin nå, når jeg selv er kjempestolt og endelig komfortabel med min egen kropp!

Jeg kan jo ikke gå opp i vekt bare for hans skyld??

Anonymous poster hash: 7561d...5a6

[Gjest Mrs. Random Nick]

Det er ikke lett det der. Det aller viktigste er at du må være fornøyd med din kropp. Du får si til han at om du er happy med din kropp, så er du en gladere person. Da er det lettere for ham å være rundt deg, og det burde jo telle mest. Så lenge du ikke blir undervektig så har ikke han noe han burde sagt synes jeg.

[Favole]

Det må føles veldig leit at han sier slikt, kanskje han føler seg litt truet av vektnedgangen din? At han er redd for at vektnedgangen din og økt selvtillit vil føre til økt oppmerksomhet fra andre menn? Hva han har rett til og ikke skal jeg ikke begi meg så veldig mye ut på, men man må jo regne med at en partner vil kommentere utseendet. Hva som er en ok måte å formidle sitt syn på blir en annen diskusjon.

Du får prøve å argumentere med hvor mye bedre du føler deg, at det er sunnere og bedre for helsa di at du er lettere og tar bedre vare på deg selv. Hva om du du prøver å få han med deg på tur av og til? Ville også sagt det rett ut at du ikke kan være overvektig og usunn bare fordi det gjør ham mer tilfreds/trygg, og at du synes det er lite hyggelig at han uttaler seg slik som han har gjort.

Gratulerer og godt jobba til deg forresten!

[Cathrine88]

Var du større da dere møttes? Noen har sterkere preferanser enn andre, og for meg virker det mer sannsynlig at han rett og slett foretrekker 'myke' damer og ikke tenner like mye på tynne enn at han føler seg truet av vektnedgangen.

Men det er naturligvis viktigst at du er fornøyd selv.

[AnonymBruker]

Jeg har gått fra overvektig til normalt slank det siste året.

Jeg er strålende happy med å bære str 38 i klær (fra trang 42), og kunne kaanskje tenke meg ned i 36, men samboer er ikke like fornøyd. Han likte meg bedre da jeg var "mykere" som han kaller det...Og syns ikke jeg skal bli tynnere og klager og maser omtrent hver gang jeg tar meg en joggetur.

Har han rett til å synse så åpenlyst om min kropp? Det er jo ikke spessielt hyggelig å høre at man ikke er like fin nå, når jeg selv er kjempestolt og endelig komfortabel med min egen kropp!

Jeg kan jo ikke gå opp i vekt bare for hans skyld??

Anonymous poster hash: 7561d...5a6

Du må selvfølgelig ha den vekten du trives best med. Men nå var det jo sånn at kjæresten din falt for deg når du var endel kilo større, det har han nå mistet. Den kroppen han likte er borte. Men igjen, det er din kropp.

Anonymous poster hash: 4545c...0d5

[roberta]

Det viktigste er jo at du føler deg vell ... men om du er i tvil om å gå ned enda mer og han ikke vil det, så kan du kanskje la være?

[AnonymBruker]

Var du større da dere møttes? Noen har sterkere preferanser enn andre, og for meg virker det mer sannsynlig at han rett og slett foretrekker 'myke' damer og ikke tenner like mye på tynne enn at han føler seg truet av vektnedgangen.

Men det er naturligvis viktigst at du er fornøyd selv.

Var ca sånn som jeg er nå når vi møttes, kanskje litt større bare. Gikk gradvis opp i vekt, til jeg i fjor tok tak i det og begynte å trene.

Det virker som han liker slanke damer sånn ellers (med tanke på kjendisdamer og sånn), men jeg skal tydelig helst være kjukk:(

Anonymous poster hash: 7561d...5a6

[Gjest Lille-pus]

Jeg har gått fra overvektig til normalt slank det siste året.

Jeg er strålende happy med å bære str 38 i klær (fra trang 42), og kunne kaanskje tenke meg ned i 36, men samboer er ikke like fornøyd. Han likte meg bedre da jeg var "mykere" som han kaller det...Og syns ikke jeg skal bli tynnere og klager og maser omtrent hver gang jeg tar meg en joggetur.

Har han rett til å synse så åpenlyst om min kropp? Det er jo ikke spessielt hyggelig å høre at man ikke er like fin nå, når jeg selv er kjempestolt og endelig komfortabel med min egen kropp!

Jeg kan jo ikke gå opp i vekt bare for hans skyld??

Anonymous poster hash: 7561d...5a6

Men sier han med ord at han synes du ikke er like fin nå?

Jeg tenker som så, at han nå lever sammen med en kvinne som har en mye bedre selvfølelse. Hun er mye sterkere som menneske fordi hun har funnet stolthet og komfortabilitet i seg selv.

Hun er stolt over kroppen sin.

- det kan kanskje virke litt 'farlig' eller 'truende' for noen? Jeg vet jo absolutt ikke om det virker slik på din mann, men det kan virke slik på noen menn.

[Wilmus]

Men sier han med ord at han synes du ikke er like fin nå?

Jeg tenker som så, at han nå lever sammen med en kvinne som har en mye bedre selvfølelse. Hun er mye sterkere som menneske fordi hun har funnet stolthet og komfortabilitet i seg selv.

Hun er stolt over kroppen sin.

- det kan kanskje virke litt 'farlig' eller 'truende' for noen? Jeg vet jo absolutt ikke om det virker slik på din mann, men det kan virke slik på noen menn.

Han sier at han ikke vil at jeg skal gå ned mer i vekt, at det ikke er fint å være for tynn. Han beskylder meg omtrent for å ha spiseforstyrrelse, og maser om at jeg trener for mye og er alt for kroppsfiksert.

Han sier at han syns jeg var finere når det var "litt mer å ta i".

Jeg har gått ned i vekt på en veldig sunn måte over an lengre periode, og har et normalt forhold til mat. Jeg har prøvd å snakke saklig med han om dette, men når liksom ikke frem. Det blir veldig mye irritasjon og sure miner av dette.. Veldig leit, når jeg selv er så stolt av meg selv!

[Gjest Emmanuelle]

Jeg har det litt sånn som deg faktisk. Kjæresten min er supertrent selv men foretrekker at jeg har litt å ta i. Jeg er ikke fornøyd med det selv og har lyst til å stramme opp litt (er en S/M, men er kort som en stubbe så det er ikke representativt) samt gå ned et par cup-størrelser da puppefettet mitt alene kan fore en liten landsby.

Er litt bekymra for at han kommer til å synes jeg er mindre tiltrekkende når jeg når målet mitt, da han er glad i former og hele tiden snakker om at han synes at jenter ikke skal være like trente som gutter. Han liker at jeg er sporty og trener, men synes ikke jeg skal nå ned noen kilo når jeg selv ønsker å ta av 5-10 kg for å selv være fornøyd.

Endret 29. oktober 2013 av Emmanuelle

[Cathrine88]

Var ca sånn som jeg er nå når vi møttes, kanskje litt større bare. Gikk gradvis opp i vekt, til jeg i fjor tok tak i det og begynte å trene.

Det virker som han liker slanke damer sånn ellers (med tanke på kjendisdamer og sånn), men jeg skal tydelig helst være kjukk:(

Anonymous poster hash: 7561d...5a6

Trente du like hardt og mye? Kanskje det er musklene han misliker.

Eller kanskje han rett og slett er redd for at du skal bli fanatisk, kroppsfiksert treningsnarkoman og gi ham så dårlig samvittighet at han må begynne å trene like mye.

[Kjetil..]

Er en tråd i andre enden her: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=783893

Kanskje han kan gi noen nyttige svar?

Lykke til

[Gjest Coolaid]

Når noen i et parforhold forandre seg skaper det ofte usikkerhet/utrygghet hos den andre. Det kan det være mange tanker bak hos den som opplever dette. Det trenger ikke være at han syns du har en stygg kropp. En annen ting som er å tenke på er at han faktisk kan ha noen gode poenger med at du er blitt for tynn, spiser for lite til å trene så mye. Dette vet vi ikke, vi vet ikke hvordan du faktisk ser ut. Det er lett å bli blind på seg selv etter man har vært overvektig.

Kanskje han også formulerer seg litt ugjennomtenkt ? Kanskje han mest av alt er usikker og redd for å miste deg ? At du den nye du vil vekke oppmerksomhet fra andre gutter ? Det er mange mulige løsninger på det du beskriver. Hva med å snakke litt med han, høre etter hva han virkelig føler, og du kan dele det du virkelig føler. Da kan dere møtes og finne en felles enighet om det.