Gjest Reza08 Skrevet 28. oktober 2013 #1 Skrevet 28. oktober 2013 Ikke alle vennskap holder i lengden. Noen er man venn med i mange år, andre forsvinner etter hvert eller etter kort tid. Til dere som har opplevd å gradvis miste/brutt kontakten med noen av de dere var med: Hva var grunnen til at dette skjedde? Vei i ulik retning? Hvem var mest sugen på å komme seg ut av dette forholdet? Var det noen avgjørende konflikter? Beskriv gjerne også hva slags type denne vennen var, og om dette eventuelt var noe av grunnen til at vennskapet ikke holdt.
Amarinda Skrevet 28. oktober 2013 #2 Skrevet 28. oktober 2013 Jeg har mistet kontakten med enkelte nære venner, rett og slett på grunn av avstand. Når man kanskje ikke har SÅ mye til felles og man har mye som skjer på hver sin kant er det ikke så lett å holde seg oppdatert på alle vennene. Man tar mer kontakt med de man har vært nærere, og når man ikke gjør det har vennskap en evne til å svekkes.
Ruby_Tuesday Skrevet 29. oktober 2013 #3 Skrevet 29. oktober 2013 Jeg har mistet kontakt med flere venner. Noen ble jeg drittlei av, andre ble drittlei av meg.. Har en veldig god venninne som jeg har glidd helt bort fra det siste året, selvom vi er i samme vennegjeng, og bor 15 min unna hverandre.. Sånt skjer. Tror ikke hun har tid til meg, og jeg er ikke en person som maser på, eller løper etter andre. Hvis du vil være venn med meg, er det fint. Hvis du ikke har tid til meg, er det ditt tap.
Gjest Faerunpedia Skrevet 29. oktober 2013 #4 Skrevet 29. oktober 2013 Flere av mine venner fra skolen er gått over til å bli bekjente rett og slett fordi vi vokste fra hverandre. Særlig det at de fikk barn forandret mye, på et tidspunkt var vi ikke lenger på samme plan.
Gjest Kv84 Skrevet 29. oktober 2013 #5 Skrevet 29. oktober 2013 Ikke alle vennskap holder i lengden. Noen er man venn med i mange år, andre forsvinner etter hvert eller etter kort tid. Til dere som har opplevd å gradvis miste/brutt kontakten med noen av de dere var med: Hva var grunnen til at dette skjedde? Vei i ulik retning? Hvem var mest sugen på å komme seg ut av dette forholdet? Var det noen avgjørende konflikter? Beskriv gjerne også hva slags type denne vennen var, og om dette eventuelt var noe av grunnen til at vennskapet ikke holdt. Jeg har alltid tid til å møtes, men de har jobb eller studier. De jeg jeg har mistet helt kontakten med flyttet til andre steder i landet eller til utlandet. Og så har jeg sosial angst, så vil heller være alene enn å dra ut å feste hele tiden eller møte masse mennesker på en gang og smile hele tiden.
AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2013 #6 Skrevet 29. oktober 2013 Jeg har mistet kontakt med flere venner. Noen ble jeg drittlei av, andre ble drittlei av meg.. Har en veldig god venninne som jeg har glidd helt bort fra det siste året, selvom vi er i samme vennegjeng, og bor 15 min unna hverandre.. Sånt skjer. Tror ikke hun har tid til meg, og jeg er ikke en person som maser på, eller løper etter andre. Hvis du vil være venn med meg, er det fint. Hvis du ikke har tid til meg, er det ditt tap. Signerer denne, jeg. Anonymous poster hash: 06d41...553
AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2013 #7 Skrevet 29. oktober 2013 Kjæresten min har mistet kontakten med alle venninnene sine etter at han ble i lag med meg. Han har da stakkars nesten ingen venner igjen, siden det er snakk om få menn som "orker" å være med han. Jeg for min del orket ikke ha et haleheng med hans venninner i forholdet, da han var svak for de fleste... Anonymous poster hash: 59d2e...37e
Gjest Gjest Skrevet 29. oktober 2013 #8 Skrevet 29. oktober 2013 Kjæresten min har mistet kontakten med alle venninnene sine etter at han ble i lag med meg. Han har da stakkars nesten ingen venner igjen, siden det er snakk om få menn som "orker" å være med han. Jeg for min del orket ikke ha et haleheng med hans venninner i forholdet, da han var svak for de fleste... Anonymous poster hash: 59d2e...37e Høres ikke ut som at du har et sunt forhold siden alle hans venner ikke gidder ham mer og du har jaget bort hans venninner.
AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2013 #9 Skrevet 29. oktober 2013 Har mistet kontakten med en veninne jeg har kjent siden jeg var 4-5 år. Vi var "besteveninner" frem til vi var kanskje 18-19. Tror vi ble venner først og fremst fordi det ikke var så mange andre som bodde ute på bygda. På skolen var vi totalt 14 elever, så da er det ikke så mange venner å velge i. Etterhvert var vi venner mer på grunn av vane, iallefall fra min side. Vi har alltid vært veldig forskjellige, og jo eldre vi ble jo tydeligere ble det. Hun er en person jeg har vanskeligheter med å respektere, uten at jeg føler for å utdype det så mye. Rent generelt behandlet hun meg også veldig dårlig i perioder, men jeg var mobbeoffer og hadde så dårlig selvtillitt at jeg ikke reagerte nok på det. Traff henne på gata for et par år siden, etter at vi ikke hadde snakket sammen på flere måneder. Sa hei, men gadd ikke å stoppe å prate. Fikk en melding på facebook om hvorfor jeg var så frekk og hadde det så travelt. Jeg orket ikke å svare, og siden har jeg ikke sett henne. Anonymous poster hash: 565c2...985
Suss81 Skrevet 29. oktober 2013 #10 Skrevet 29. oktober 2013 Alle mister vel litt kontakten med venninner når man blir eldre. Man har ikke tid lenger til å snakke i telefonen flere timer i uka eller møtes hver kveld som man hadde før. Hos meg er det flere venninner jeg ikke prater så ofte med lenger og som jeg møter svært sjeldent, men når vi møtes så er det akkurat som om vi møttes dagen før. Jeg ser ikke på de som noen dårligere venninner nå enn det jeg gjorde før. Vi har alle forståelse for at tiden går fort og dagene er fulle av dagligliv.
AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2013 #11 Skrevet 29. oktober 2013 En av mine barndomsvenner, som jeg elsket over alt og vi hang som erteris på hverandre hele livet. Når vi var 19 så gikk vi på samme skole, hadde samme venner, var russ sammen og bodde sammen, da traff hun sin nåværende mann. Før var vi helt lik, men nå føler jeg at hun sammenligner oss, på en helt teit måte. Hun snakker mye om hvor tynn hun er, om hvor fin leilighet de har kjøpt, om den kule bilen de skal kjøpe, og kaster ofte inn kommentarer om '' skal du kjøpe ny bil snart? '' eller '' hadde jeg vært tjukkere som deg hadde jeg droppa den buksa der'' Så fuck that shit! Jeg har aldri, å kommer aldri til å pådra meg kredittgjeld for '' kule'' ting, sånn at priviligerte hvite kvinner (flere rosabloggere, bla a) skal synes at jeg er kul .. Idiotisk.. En rik mann, å vips få forsvant karakteren Anonymous poster hash: ec259...e27 1
AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2013 #12 Skrevet 29. oktober 2013 Jeg hadde en venninne igjennom mange år som jeg kunne dele alt med og som jeg tilbrakte fritiden med svært ofte. Så ble jeg "langtids" syk. Og i godt og vell 1,5 år så gjorde jeg ikke noe annet enn å jobbe og sove, mer hadde jeg ikke energi til. Hun hadde ingen fortåelse for at jeg var syk og ikke orket å finne på ting hele tiden og at jeg ikke orket flere timer lange sammtaler på telefonen 2-3 ganer i uken som tidliger. Da fikk hun det for seg at jeg ikke ville ha kontakt med henne lenger og at jeg prøvde å vri meg unna henne. Pluss at det jeg hadde kunne jo ikke være så ille for mann kunne jo ikke se det på meg at jeg var syk. Etter en stund fikk jeg en melding om at det var best om vi ikke hadde kontakt mer. Anonymous poster hash: 428af...f8b
Avalon Skrevet 29. oktober 2013 #13 Skrevet 29. oktober 2013 Har mistet kontakten med to nære venner. 1. Hun flyttet et godt stykke unna, og virket ikke interessert i å holde kontakt på noen som helst måte. Jeg prøvde lenge og vel, sms, fb, men hun var alltid for opptatt. Hadde ikke tid. Fikk seg ny type. Var også flere som mistet kontakten med henne. Det jeg vet ut i fra fb er at hun skal gifte seg og har fått barn. 2. Kjent henne siden barneskolen. Da videregående kom og etter så flyttet vi begge litt rundt. Hun flyttet til hjemstedet, mens jeg flyttet til en by. I løpet av de 10årene jeg har bodd i byen, har hun besøkt meg 1 gang. Hun måtte "spare" for å komme på besøk var svaret jeg alltid fikk da jeg inviterte henne. Båten hit kostet under 70kr... De gangene hun sa ja til å komme, gjorde jeg meg klar for å hente henne, men da fikk jeg en sms om at hun var "syk". Hun ble enten syk hver gang eller måtte spare for å få råd. De gangene jeg var på hjemstedet prøvde jeg også å møte henne. Gikk et par tre ganger, men så ble hun "syk". Kontakt via tlf, fungerte ikke da hun aldri ringte opp igjen. Fb og sms var også håpløst, alltid tomme løfter. Hun har også fått barn nå, har jeg sett på fb. Så, etter å ha prøvd i årevis med begge to, bare sluttet jeg å ta kontakt. Jeg fikk jo ingen respons tilbake uansett. Et vennskap skal gå to veier, fungerer ikke med enveiskommunikasjon. Har en annen venninne som også flyttet langt bort. Der har det vært null problem med å holde kontakten.
AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2013 #14 Skrevet 29. oktober 2013 Jeg mistet flere i løpet av kort tid rundt fjortistida.. Hadde venner i ulike miljøer, men alle var ca på min alder. Alle ble interessert i drikking og festing. Det ble ikke jeg... Noen ganger hev jeg meg med. Men fikk ikke noe ut av det. Og å ikke drikke i helgene var for dem uaktuelt. På hverdagene møtte jeg noen av dem av og til, men det dabbet også av. Samtalene og alt dreide seg om fest. Ellers har jeg mistet regelmessig kontakt med venner pga. flytting og travle hverdager. Anonymous poster hash: 3c39b...818
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå