"Evigvarende" kjærlighetssorg?

[AnonymBruker]

Jeg har i snart 1/2 år tenkt på en mann hver dag, 24/7, uansett hva jeg gjør. Jeg ble avvist av en jeg liker utrolig godt, og jeg kommer meg rett og slett ikke videre. De første par månedene var det grusomt, men jeg tenkte det kom til å gå over, bare jeg gav det tid. Men nå begynner det bare å bli latterlig. Hva i all verden skal jeg gjøre? Jeg har problemer med å sove, konsentrasjonen er dårlig og jeg er i dårligere humør enn vanlig. Jeg ser han ikke veldig ofte, men har jeg en sjanse til å se han, snakke med han, ha han i samme rom - da tar jeg den. Jeg vet at det bare gjør det verre, men på samme tid er det grusomt å ikke få se han heller. Og i tlllegg klarer jeg nesten ikke se at andre menn er bra. Den eneste som står i hodet på meg, er han uoppnåelige som jeg sannsynligvis aldri kan få. Hva skal jeg gjøre? Må jeg bare gi det tid? Blir gaaaal av dette...

Anonymous poster hash: 557f5...30d

[AnonymBruker]

Hvis du fortsetter å gi næring til følelsene dine for han så tar det også lengre tid å komme over han. Det høres jo mer ut som du tviholder på tanken om at han kanskje vil ha deg en gang i fremtiden.

De gangene jeg har hatt kjærlighetssorg så har jeg prøvd å fortelle meg selv at jeg skal komme over dette. Det gjør jo utrolig vondt , men det er mye bedre enn å leve i drømmen om at han kanskje en gang plutselig vil ombestemme seg.

Anonymous poster hash: 6624f...61c

[AnonymBruker]

Hvis du fortsetter å gi næring til følelsene dine for han så tar det også lengre tid å komme over han. Det høres jo mer ut som du tviholder på tanken om at han kanskje vil ha deg en gang i fremtiden.

De gangene jeg har hatt kjærlighetssorg så har jeg prøvd å fortelle meg selv at jeg skal komme over dette. Det gjør jo utrolig vondt , men det er mye bedre enn å leve i drømmen om at han kanskje en gang plutselig vil ombestemme seg.

Anonymous poster hash: 6624f...61c

Ja, men det er så utrolig vanskelig! Jeg prøver å være opptatt med andre ting, være mye sammen med venner osv. Men tankene vil ikke slippe taket...

Anonymous poster hash: 1e5ea...aec

[AnonymBruker]

Ja, men det er så utrolig vanskelig! Jeg prøver å være opptatt med andre ting, være mye sammen med venner osv. Men tankene vil ikke slippe taket... Anonymous poster hash: 1e5ea...aec

Da må du slutte å oppsøke eksen da. Ellers vil du aldri klare å "slippe taket".

Det ér en sammenheng her, vet du. Og det er ikke akkurat IQ-test dette.

Anonymous poster hash: cab6d...813

[AnonymBruker]

Da må du slutte å oppsøke eksen da. Ellers vil du aldri klare å "slippe taket".

Det ér en sammenheng her, vet du. Og det er ikke akkurat IQ-test dette.

Anonymous poster hash: cab6d...813

Nei, det er jeg fullt klar over. Men når han er i samme omgangskrets, er det ikke så lett å unngå å treffe på han. Og noe av problemet her, er jo at det er grusomt å aldri se han også. Jeg vet at jeg må slippe taket, men akkurat nå virker det som en umulig "oppgave". - TS

Anonymous poster hash: 1e5ea...aec

[AnonymBruker]

Nei, det er jeg fullt klar over. Men når han er i samme omgangskrets, er det ikke så lett å unngå å treffe på han. Og noe av problemet her, er jo at det er grusomt å aldri se han også. Jeg vet at jeg må slippe taket, men akkurat nå virker det som en umulig "oppgave". - TS Anonymous poster hash: 1e5ea...aec

Nei, det er jeg fullt klar over. Men når han er i samme omgangskrets, er det ikke så lett å unngå å treffe på han. Og noe av problemet her, er jo at det er grusomt å aldri se han også. Jeg vet at jeg må slippe taket, men akkurat nå virker det som en umulig "oppgave". - TS Anonymous poster hash: 1e5ea...aec

Unnskyldinger kan du spare meg for. Med mindre du tror det hjelper deg å skylde på diverse, uten å gjøre noe mer med det enn bare som så?

Poenget er at du må bytte omgangskrets/nettforum da, hvis du vil unngå eksen og komme deg videre.

Klart det er vanskelig og vondt, men du MÅ jo det hvis du vil videre da.

Det er ingen vei utenom den.

Anonymous poster hash: cab6d...813

[Gjest Whitestripes]

Når man har så langvarig kjærlighetssorg over noen man ikke engang har hatt et forhold til, er det noe som ikke er helt bra i følelseslivet. Du tillegger han sannsynligvis mer fantastiske egenskaper enn han egentlig har, og setter han på en pidestall. Han er et ganske alminnelig menneske, og om dere hadde blitt sammen, er det ikke sikkert det hadde blitt så flott som du tror.

Dessuten virker det som du dyrker dette, i stedet for å prøve å aktivt glemme han og komme deg videre. Kanskje er du, ubevisst, redd for å finne en annen du kan like, i frykt for å bli avvist igjen. Da er det faktisk tryggere å dyrke denne kjærlighetssorgen, slik at du kan skylde på den når/hvis du skulle treffe en som vekker din interesse.

[AnonymBruker]

Når man har så langvarig kjærlighetssorg over noen man ikke engang har hatt et forhold til, er det noe som ikke er helt bra i følelseslivet. Du tillegger han sannsynligvis mer fantastiske egenskaper enn han egentlig har, og setter han på en pidestall. Han er et ganske alminnelig menneske, og om dere hadde blitt sammen, er det ikke sikkert det hadde blitt så flott som du tror.

Dessuten virker det som du dyrker dette, i stedet for å prøve å aktivt glemme han og komme deg videre. Kanskje er du, ubevisst, redd for å finne en annen du kan like, i frykt for å bli avvist igjen. Da er det faktisk tryggere å dyrke denne kjærlighetssorgen, slik at du kan skylde på den når/hvis du skulle treffe en som vekker din interesse.

Jeg vet han er et alminnelig menneske, og jeg kan finne både positive og negative egenskaper med han, som med alle andre. Jeg setter han absolutt ikke på en pidestall. Men at jeg dyrker dette, har du nok rett i. Jeg er fullt klar over at dette er umulig og aldri kommer til å bli noe, men jeg liker han så enormt mye at jeg klarer ikke å komme meg videre. Så enkelt og så vanskelig. Jeg prøver å jobbe med meg selv, tenke på andre ting osv, men det går ikke. Det høres utrolig teit ut når jeg skriver det her, men å hele tiden ha disse tankene i hodet, gjør meg rett og slett psykisk sliten. Må jeg bare ta tiden til hjelp, og tvinge meg selv til å se på andre? Akkurat nå virker det umulig å forelske seg i en annen, men jeg ser for meg at det er kun det som kan få meg ut av dette her. Ikke finne en bare for å finne en altså, men finne en jeg virkelig liker.

Anonymous poster hash: 1e5ea...aec

[Amanda C.]

For det første må du la han gå, innse at det er punktum. Slutte å tenke at han kan ombestemme seg.

Ikke oppsøke steder eller mennesker hvor han kan dukke opp

gjør deg selv opptatt med nye mennesker, venninner, jobb, hobby, trening osv.

Ha det gøy, gå på byen. Ofte hjelper det hvis du finner en ny gutt, omså det bare er flørting.

Dette hjalp meg når jeg hadde kjærlighetssorg og jeg tenkte fortsatt mye på han og vær lei meg 8 måneder etter bruddet.

[Nelli83]

Jeg har det akkurat som deg... Og dette er med en av mine aller beste venner som jeg virkelig vil ha i livet mitt selv om det ikke kan bli noe mer.

Men nå må jeg holde meg helt borte fra vedkommende til det har gått over , dette har også vart i et halvt år nå , så det blir ingen lett sak å komme over.

Men jeg kan ikke annet enn å håpe på at det en dag skal gå over.

Så jeg skjønner deg hvor vanskelig og tøft det er .

[AnonymBruker]

For det første må du la han gå, innse at det er punktum. Slutte å tenke at han kan ombestemme seg.

Ikke oppsøke steder eller mennesker hvor han kan dukke opp

gjør deg selv opptatt med nye mennesker, venninner, jobb, hobby, trening osv.

Ha det gøy, gå på byen. Ofte hjelper det hvis du finner en ny gutt, omså det bare er flørting.

Dette hjalp meg når jeg hadde kjærlighetssorg og jeg tenkte fortsatt mye på han og vær lei meg 8 måneder etter bruddet.

Ja, jeg vet at det er det som må til, men det er fryktelig mye vanskeligere å gjøre det enn å si det. Men jeg prøver absolutt å finne på ting så ofte som mulig. Likevel klarer jeg aldri å ha 100% fokus på det jeg gjør i øyeblikket, fordi han alltid forstyrrer tankene mine.

Jeg har det akkurat som deg... Og dette er med en av mine aller beste venner som jeg virkelig vil ha i livet mitt selv om det ikke kan bli noe mer.

Men nå må jeg holde meg helt borte fra vedkommende til det har gått over , dette har også vart i et halvt år nå , så det blir ingen lett sak å komme over.

Men jeg kan ikke annet enn å håpe på at det en dag skal gå over.

Så jeg skjønner deg hvor vanskelig og tøft det er .

Godt å høre at andre er i samme situasjon, det hjelper absolutt. Det er supervanskelig å holde seg unna vedkommende, men jeg vet at det er det som hjelper. Vi får ta tiden til hjelp - en gang må det vel gå over... Klem til deg fra meg -TS

Anonymous poster hash: 1e5ea...aec

[Amanda C.]

Ja, jeg vet at det er det som må til, men det er fryktelig mye vanskeligere å gjøre det enn å si det. Men jeg prøver absolutt å finne på ting så ofte som mulig. Likevel klarer jeg aldri å ha 100% fokus på det jeg gjør i øyeblikket, fordi han alltid forstyrrer tankene mine.

Anonymous poster hash: 1e5ea...aec

JA, det er kjempe vanskelig! MYYYE lettere å si det enn å gjøre det og det tar tid. Du vil faile mange ganger før det blir bra. Men plutselig blir det bedre. masse lykke til!

[AnonymBruker]

JA, det er kjempe vanskelig! MYYYE lettere å si det enn å gjøre det og det tar tid. Du vil faile mange ganger før det blir bra. Men plutselig blir det bedre. masse lykke til!

Tusen takk! -TS

Anonymous poster hash: 1e5ea...aec

[AnonymBruker]

Det du savner er følelsen håpet om kjærlighet gir deg.

Akkurat samme følelse kan du oppnå med noen andre, neste gang håpet om kjærlighet med den personen melder seg.

Frem til da må du erkjenne at det ikke handler om han som person, men han som funksjon.

Anonymous poster hash: 28713...d31

[AnonymBruker]

TS, har dere ikke engang vært sammen??

Da er jo ikke dette en kjærlighetssorg, bare en fantasjon om noe mer. Og du dyrker den. Jeg antar at du har en side av deg som "liker" å være litt miserabel.

Har du selvkontroll på andre områder i livet? Eller sliter du med å disilinere deg selv ift. andre ting også? (om det er mat, shopping, studier, rydding, alkohol..).

Det handler om å ta seg selv i nakken. Og ja, det er lettere å si det enn å gjøre det, men det må jo likevel sies. Det er ingen her som hevder at det er lett og mange har gjort det samme selv.

Jeg kuttet kontakten med en mann jeg datet som var min sterkeste forelskelse. Jeg skjønte at det ikke fungerte da han flyttet og var tvunget til å være den som kuttet trådene. Han var ingen hjelp da han tok kontakt med meg igjen og igjen. Jeg unngikk ham, slettet tlf nr og alle samtaler, blokkerte på facebook osv. Snakket ikke om han til venner eller på nett. Hvem har sagt at det var lett? Jeg gråt i måneder, men jeg gjorde det alene. Dette var en mann jeg faktisk var involvert med. Jeg hadde ikke noe annet valg, fordi voksne mennesker tar ansvar for sin egen lykke.

Anonymous poster hash: c7524...089

[AnonymBruker]

TS, har dere ikke engang vært sammen??

Da er jo ikke dette en kjærlighetssorg, bare en fantasjon om noe mer. Og du dyrker den. Jeg antar at du har en side av deg som "liker" å være litt miserabel.

Har du selvkontroll på andre områder i livet? Eller sliter du med å disilinere deg selv ift. andre ting også? (om det er mat, shopping, studier, rydding, alkohol..).

Det handler om å ta seg selv i nakken. Og ja, det er lettere å si det enn å gjøre det, men det må jo likevel sies. Det er ingen her som hevder at det er lett og mange har gjort det samme selv.

Jeg kuttet kontakten med en mann jeg datet som var min sterkeste forelskelse. Jeg skjønte at det ikke fungerte da han flyttet og var tvunget til å være den som kuttet trådene. Han var ingen hjelp da han tok kontakt med meg igjen og igjen. Jeg unngikk ham, slettet tlf nr og alle samtaler, blokkerte på facebook osv. Snakket ikke om han til venner eller på nett. Hvem har sagt at det var lett? Jeg gråt i måneder, men jeg gjorde det alene. Dette var en mann jeg faktisk var involvert med. Jeg hadde ikke noe annet valg, fordi voksne mennesker tar ansvar for sin egen lykke.

Anonymous poster hash: c7524...089

Nei, vi har ikke vært sammen. Men dette er en mann jeg har likt i årevis og har fått sterkere og sterkere følelser for etterhvert. Derfor gjør det utrolig vondt. Jeg liker absolutt ikke å være miserabel, skjønner ikke helt hvor den påstanden kommer fra? Jeg vil jo ikke ha det jævlig følelsesmessig - jeg kan jo ikke trykke på en knapp og få følelsene til å forsvinne heller. Jeg har selvkontroll på livet mitt ellers ja, i stor grad, så dette handler ikke om at jeg er tafatt eller treig på noe vis. Men følelsene mine for ham vil ikke forsvinne. Og det skal nevnes at jeg aldri i mitt liv har falt så sterkt for en mann, så dette er følelser som jeg ikke er vant til. Gjerne derfor de ikke slipper så lett tak. Hadde jeg, som du sier,klart å "tatt meg selv i nakken", hadde jeg ikke skrevet her. Da hadde jeg jo klart det, uten råd fra andre. Jeg snakker mye med venninner om dette. Ikke for å dyrke ham, men rett og slett for å få tankene litt ut. Uten det, hadde hodet mitt føltes som om det skulle sprenge. Ja, det høres helt idiotisk ut, men sånn føles det. Jeg skjønner ut fra det du skriver, at jeg burde kommer meg over dette, siden jeg ikke har vært involvert med ham. Men man kan ha sterke følelser for det. Og siden alle mennesker er ulike, kan f.eks. jeg bruke lenger tid på å komme meg videre. Men når alt dette er sagt, jeg skal ikke legge skjul på at det fortsatt ligger et håp om noe mer der, selv om jeg vet at det aldri kommer til å skje noe mer. Men som sagt; følelser kan ikke styres, og jeg har ikke valgt å føle det sånn.

Anonymous poster hash: 1e5ea...aec