Kollektiv - for et helvete

[AnonymBruker]

Så jeg bor i en studentbolig for første gang og jeg teller dagene til jeg slipper ut.

Jeg studerer i London og har tidligere bodd alene, og i perioder med en venninne (dele kjøkken og bad). Jeg ble tvunget til å søke ny boligsituasjon og fant en studentbolig. Jeg deler kjøkken medca. 10 andre i samme gang - de er alle amerikanere og er alle her på utveksling.

Jeg kan legge til at jeg har bodd utenlands siden jeg var 17 - i Frankrike, USA og England), så jeg er mer vant med andre land enn jeg er med Norge - mine næreste venner er britiske og amerikanske.

Likevel så føler jeg nå at jeg har nådd mitt smertepunkt. Jeg liker amerikanere generelt - to menn jeg har datet har vært amerikanske. Likevel holder jeg nå på å gå på veggen.

Amerikanerne i oppgangen min er ekstremt høylytte - de bruker kjøkkenet som fellesrom og foretrekker å stå å gaule på gangen fremfor å diskutere ting på sine egne rom. Mesteparten av tiden har de en klagende tone (enten om personlige ting eller det som er annerledes i London).

Noen har innfunnet seg visse regler om kjøkkenet og legger ut post-its med strenge beskjeder (om å ikke bruke en bestemt vask, selv om det bare er to oppvaskkummer og de er for alle).

Jeg vil ikke være en "grinch" som legger ut passiv-aggressive notater, til tross for at jeg på et vis føler for å svare med samme mynt.

En del av forskjellen er at de er her på utveksling for ett semester - jeg har bood her to år og studerer fulltid. En av guttene har sagt at det ersom "ferie" for dem. De har tydeligvis ikke forståelse for at andre studerer her.

Sukk. Ville bare få dette ut - min første massive kollektivopplevelse.

Lurer på om andre opplever likenende og hvordan de evt. overlevde (før de flyttet ut).

Anonymous poster hash: 1a87b...405

[AnonymBruker]

Suttretråden for oss i kollektiv!

Anonymous poster hash: 756b5...7d8