Skilles etter ett års ekteskap - nederlag

[AnonymBruker]

Jeg og mannen er på god vei mot skilsmisse, men her kun vært gift ett år. Vi klarer ikke løse ting, og er ikke lykkelige noen av oss. Det føles som et enormt stort nederlag, og ikke minst utrolig pinlig. Tar meg selv i å bekymre meg veldig for hva alle rundt kommer til å tenke og tro. Noen som har vært gjennom det og har noen erfaringer å dele?

Anonymous poster hash: 065dd...93c

[roberta]

Det har jeg ikke opplevd, så jeg kan ikke dele erfaringer. Men jeg er enig med deg i at det er et nederlag å skilles etter ett år. Dere har jo knapt prøvd å leve som ektepar! Man må jobbe for å få et forhold til å bevare den gode gløden. Kan dere ikke prøve familievernkontoret, samlivskurs, etc?

[Gjest Gjest]

TS.

Du må regne med at det er noen som vil bli ufin og lure på om de kan få tilbake gaven de gav i bryllupet.

[AnonymBruker]

Flere av mine venniner har vært i den situasjonen, korte ekteskap. To av dem hadde vært samboere i mange år før ekteskap, noe som gjorde at folk synes det var litt rart at det skar seg så fort. En annen hadde vært samboer i et halvt år (religiøse som helst skulle være gift før de bodde sammen), der var ikke folk like undrende...

Folk kommer garantert til å snakke, men dere kan ikke holde sammen bare fordi dere er redd for hva andre kommer til å si/tenke. Prøv samlivsterapi først, kan være en mulighet til å løse noen problemer?

Lykketil!

Anonymous poster hash: 62f90...724

[AnonymBruker]

TS.

Du må regne med at det er noen som vil bli ufin og lure på om de kan få tilbake gaven de gav i bryllupet.

Jeg er ikke TS, men er det vanlig?!

Anonymous poster hash: fe6c0...0ef

[AnonymBruker]

Jeg synes det er latterlig.

Anonymous poster hash: 0411e...abb

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke TS, men er det vanlig?!

Anonymous poster hash: fe6c0...0ef

Håper ikke det.

[Gjest Caroline55]

-

Endret 9. november 2013 av Caroline55

[AnonymBruker]

Hei ts, jeg er i samme situasjon som deg. Jeg trøster meg med at det er bedre det skjer nå enn om 5 år.

Anonymous poster hash: 29929...894

[Bernardette]

Før i tiden fikset man ting i stedet for å kaste det i søpla.

Hva med å seriøst ta dere sammen? Herlighet.

[AnonymBruker]

Før i tiden fikset man ting i stedet for å kaste det i søpla.

Hva med å seriøst ta dere sammen? Herlighet.

Du vet ikke hva du snakker om. Det er ikke som om vi har kranglet en dag og deretter tatt ut skilsmisse liksom

Anonymous poster hash: 29929...894

[Barcelone]

Alle forhold går opp og ned. Synes at å gi opp etter kun et år viser at dere egentlig har vært villig til å investere i hverandre. Alle forhold må jobbes med og man kan ikke forvente å gå rundt på rosa skyer hele tiden. Må jo være en grunn til at dere ble sammen og valgte å gifte dere? Synes dere skal jobbe litt for ekteskapet deres og ikke bare kaste inn hånkledet bare fordi dere møter litt motstand. Problemet i dag er at folk gir for lett opp, derav den høye skilsmisse statestikken.

[AnonymBruker]

Du vet ikke hva du snakker om. Det er ikke som om vi har kranglet en dag og deretter tatt ut skilsmisse liksom

Anonymous poster hash: 29929...894

Nei, men dere har vært gift i kun ett år! 365 dager pluss/minus. Og på det året har dere klart å gå fra å elske hverandre så høyt at dere sa ja til å dele resten av livet sammen, til å fungere så vanvittig dårlig sammen at dere vil skilles?

Eller er dere ett av disse parene som har giftet dere i håp om å redde et allerede litt skrantende forhold? For da er det ikke like merkelig, mener jeg. Og hvis ikke, så klarer jeg ikke å forstå at ting kan forandre seg så radikalt på det året etter dere giftet dere, at dere nå ikke lenger kan forestille dere å fortsette å være sammen. Hva er det som er så feil da?

Anonymous poster hash: fee9b...291

[AnonymBruker]

Jeg må si at jeg hadde lurt veldig på hvorfor.

Anonymous poster hash: 696e3...d7f

[AnonymBruker]

Du vet ikke hva du snakker om. Det er ikke som om vi har kranglet en dag og deretter tatt ut skilsmisse liksom

Anonymous poster hash: 29929...894

Nei, men dere gifta dere for et år siden. Altså regner jeg med at forholdet var godt da?

Så fremt han ikke banker deg eller liknende synes jeg det er latterlig å gå fra hverandre etter et år, og jeg hadde definitivt sett litt ned på dere dersom jeg kjente dere. Så frykten din er nok velbegrunnet.

Anonymous poster hash: 9894a...98c

[Teethgrinding]

Her er det mye vi ikke vet. Slike voldsomme fordømmelser bør vi holde oss for gode for.

TS: Trist, og jeg har medfølelse for situasjonen, men slike ting kan skje de beste av oss. Kan du si noe mer om hvordan dette har blitt slik?

[havoc]

Et ekteskap er en papirkontrakt. Det er verken mer eller mindre følelser involvert enn noen som er kjærester og bor sammen. Ergo, ikke bry deg om folk som blir å snakke fordi det ikke fungerte. Forhold tar slutt, slik er livet. Fokuser på ting som økonomi, leilighet/hus og andre praktiske ting enn noe annet. Aldri skjønt de som tar en skilsmisse som et større nederlag enn det å bryte et hvem som helst annet forhold. Er det fordi dere setter prestisje opp mot et ekteskap?

Synes det er rart at KG automatisk tror at dette er den første nedturen de har hatt som par, og antar at de ikke er villig til å jobbe sammen. Dette har nok ikke skjedd over natten og hvis det er gått så langt som at skilsmisse er tatt ut, så har de vært gjennom en ganske lang prosess.

[Gjest Kaffelattn]

Hjelpes...man tar vel ikke tilbake en bryllupsgave?

Jeg har en venninne som bare var gift i ett år. De fikk heldigvis ikke barn...årsaken var at de ikke hadde vært lenge nok sammen før de giftet seg, de hadde ikke engang bodd sammen.

Det gikk da bra 2.gang hun giftet seg, det har holdt med en stødig mann i over ti år nå og de har flere barn.

Synes i grunnen ikke det er så voldsomt merkelig, alle kan jo gjøre feil og ting kan skje.

[AnonymBruker]

Hahaha...unge par som overhodet ikke har noen forestilling om hva livet

inneholder av prøvelser og utfordringer....alltid like underholdende å lese

om stupiditeten deres!

Anonymous poster hash: 211ad...b38

[Gjest Vampen]

Herremin, for en gjeng med dømmende bedrevitere dere er! Se ned på folk fordi de går fra hverandre? Seriøst? Så lenge dere ikke har prøvd å leve i det aktuelle forholdet, så har dere strengt tatt verken grunn eller forutsetning til å synse så altfor mye.

TS: livet er for kort til å leve i et dårlig forhold. Om dere kommer til et punkt hvor man har prøvd, men ikke klarer å få det til å funke, så synes jeg ikke det er et nederlag.