Hvordan holdt du og kjæresten gjennom svangerskapet?

[AnonymBruker]

Er 7 uker på vei. I 5 uker har jeg vært et hormonell bitch. Jeg er så sliten og sur. Er redd for at jeg skal ødelegge forholdet vårt,når jeg irriterer meg over ting jeg aldri har irritert meg over før.

Anonymous poster hash: 49cda...dfc

[AnonymBruker]

Ta det med ro. Forsøk å tenke at hormoner går over. Min samboer var fantastisk i den perioden. Og det var bare i begynnelsen jeg var en forferdelig hormonell bitch. I dag ler vi av det.

Anonymous poster hash: 25de1...316

[AnonymBruker]

Det er jo bare du som bestemmer humøret ditt? Det er ingen som MÅ være en hormonell bitch.

Anonymous poster hash: 9a1f6...9c5

[marihihia]

Anonym over: jeg tror ikke du har vært gravid, og hvis du har det, så slapp du nok lettere unna hormonene enn mange andre.

Endret 27. oktober 2013 av marihihia

[Athene]

Jeg har ikke erfaring fra å gå gravid. Men gjennom mange pergokurer og 6 prøverørsforsøk har jeg vært gjennom hormonkurer som gjør en graviditet til barnemat.

Reglen hjemme hos oss var at jeg alltid skulle tenke meg om to til ti ganger før jeg åpnet munnen, og at han skulle være tålmodig og aldri glefse tilbake. Man klarer å skjerpe seg selv om hormonene raser, det er ikke slik at man må kjefte og smelle. Og han kjenner meg godt, så det var lett å skille irrasjonell hormon-kjefting fra hvordan jeg vanligvis er. Og dersom det først skar seg snakket vi godt ut etterpå. Så hos oss har dette brakt oss nærmere enn noen gang, og kommunikasjonen har aldri vært bedre.

[plix]

Tålmodighet og forståelse fra far, lufteturer ut og sunn mat for mor fungerte "greit".

[Binta Ba]

Jeg satte meg ned og forklarte mannen at 90% av dritten jeg kom med, var pga hormoner, og at han måtte prøve å se gjennom fingrene på det meste.

Ikke lett, og vi kan le av det i etterkant, men gud for noen krangler vi hadde...

[thinkywinky]

Jeg var ikke spesiellt hormonell egentlig...

Tror aldri vi har hatt det så bra som i den perioden. Jeg fikk litt sånn "nå er jeg stuck med han for alltid, så hvorfor kjefte og smelle i ett sett så han ønsker å forlate meg"-tanker. Og så hjelper det på at min samboer er usannsynlig god til å gjøre ting hjemme og er veldig forståelsesfull!

[AnonymBruker]

Jeg hadde vært igjennom 4 prøverørsforsøk for det og det var mye verre enn graviditeten. Han var forståelsesfull og jeg måtte bare tenke meg om og skjerpe meg om jeg glefset for mye. Man må ikke bli bitch selv om man er gravid, det kan fort bli en sovepute for å oppføre seg har jeg inntrykk av.

Anonymous poster hash: 35e37...f2f

[Nerine_]

Anonym over: jeg tror ikke du har vært gravid, og hvis du har det, så slapp du nok lettere unna hormonene enn mange andre.

Man har da litt kontroll over hva som kommer ut av munn selvom man er gravid og hormonell. Det er ikke sånn at all selvkontrollen forsvinner.

[Barcelone]

Jeg er drøyt 5 mnd på vei. Ikke spesielt hormonell, men sliter med ekstrem svangerskapskvalme. Mannen er heldigvis veldig tålmodig og vi har det kjempebra sammen!

[AnonymBruker]

Jeg var også hormonell men hvorfor skulle jeg la det gå utover den stakkars mannen som ikke hadde gjort noe galt? Jeg måtte bare holde meg i skinnet. Jeg har da respekt for ham og for meg selv, man må bare stoppe i et par sekunder og skjerpe meg. Ja for det er oftest vi gravide som må skjerpe oss, ikke andre

Forklar ham hvordan det føles og at du ikke mener noe vondt...

Anonymous poster hash: 30956...217

[Stinelin]

Jeg har såpass respekt for mannen at jeg ikke lar hormonene styre alt som kommer ut av munnen min. Jeg ba om forståelse om humøret mitt skulle være dårlig eller svingende, men var aldri direkte glefsete i noen av svangerskapene.

[Gjest FuturePrimitive]

Klart kvinner har litt hormonubalanse under svangerskapet, og det er forståelig nok. Men at man automatisk liksom blir en bitch, fordi det står i kule kvinneblader og fremstilles slik i Hollywoodfilmer, er bare noe dere selv synes er "kult". Har selv gått oppå min samboer som er gravid i sjette måned nå, og ikke opplevd at hun oppfører seg på noen annen måte. Faktisk virker hun blidere og gladere enn noen gang. Brister litt raskere ut i gråt, men har ikke behandlet meg urettferdig èn eneste gang.

Så ja, dere er kanskje hormonelle under svangerskapet, men det å være ei bitch, det er noe man velger selv. Bare fordi man er gravid betyr ikke at man kan oppføre seg dårlig. Les litt mindre kvinnemagasiner og se litt færre hollywoodfilmer, så går det sikkert helt fint

[Binta Ba]

Klart kvinner har litt hormonubalanse under svangerskapet, og det er forståelig nok. Men at man automatisk liksom blir en bitch, fordi det står i kule kvinneblader og fremstilles slik i Hollywoodfilmer, er bare noe dere selv synes er "kult". Har selv gått oppå min samboer som er gravid i sjette måned nå, og ikke opplevd at hun oppfører seg på noen annen måte. Faktisk virker hun blidere og gladere enn noen gang. Brister litt raskere ut i gråt, men har ikke behandlet meg urettferdig èn eneste gang.

Så ja, dere er kanskje hormonelle under svangerskapet, men det å være ei bitch, det er noe man velger selv. Bare fordi man er gravid betyr ikke at man kan oppføre seg dårlig. Les litt mindre kvinnemagasiner og se litt færre hollywoodfilmer, så går det sikkert helt fint

Tull.

Jeg var langt ifra forberedt på endringene, og så ikke selv hvor ille jeg var før i etterkant. Der og da virket alt det jeg tok opp fullstendig berettighet, selv om jeg NÅ innser hvor latterlig det meste faktisk var.

[Gjest FuturePrimitive]

Tull.

Jeg var langt ifra forberedt på endringene, og så ikke selv hvor ille jeg var før i etterkant. Der og da virket alt det jeg tok opp fullstendig berettighet, selv om jeg NÅ innser hvor latterlig det meste faktisk var.

Synes du høres ut som ei bitch nå også jeg Kanskje du bare ER det..alltid.

[Gjest åffårno]

Klart kvinner har litt hormonubalanse under svangerskapet, og det er forståelig nok. Men at man automatisk liksom blir en bitch, fordi det står i kule kvinneblader og fremstilles slik i Hollywoodfilmer, er bare noe dere selv synes er "kult". Har selv gått oppå min samboer som er gravid i sjette måned nå, og ikke opplevd at hun oppfører seg på noen annen måte. Faktisk virker hun blidere og gladere enn noen gang. Brister litt raskere ut i gråt, men har ikke behandlet meg urettferdig èn eneste gang.

Så ja, dere er kanskje hormonelle under svangerskapet, men det å være ei bitch, det er noe man velger selv. Bare fordi man er gravid betyr ikke at man kan oppføre seg dårlig. Les litt mindre kvinnemagasiner og se litt færre hollywoodfilmer, så går det sikkert helt fint

Hilsen mann som har kjent på det selv

Jeg er enig i at man ikke MÅ være bitch - forøvrig virker du jo ikke så sjarmerende selv i ditt siste svar her, og det er uten hormoner.

Nå er heller ikke hormonelle endringer kun rot til å eventuelt bli gretten og bitchete, man kan også få psykiske symptomer på linje med alvorlige depresjoner.

Det lar seg rett og slett ikke styre, og går helt klart ut over samlivet.

Jeg har ikke vært spesielt plaget med ekstrem irritasjon eller behov for å kjefte, men jeg innser at jeg faktisk ikke har fått det utslaget på lik linje med endel andre.

Ikke har jeg har hatt selvmordstanker heller som følge av svangerskapsdepresjon, noe som enkelte andre opplever.

Det er ikke sånn at man i ett og alt alt kan skjerpe seg, selv om alle kan telle til ti.

Tilogmed du - faktisk kan du begynne å øve litt nå

[Hattifnatten]

Jeg har kjent en del på de såkalte graviditetshormonene selv, men jeg har såpass selvinnsikt, at jeg merker når jeg er i dårlig humør eller kan finne på å glefse litt. Med en gang jeg merket at jeg hadde en dårlig dag, sa jeg i fra til samboer om at jeg ikke var helt i humør. Og når jeg kjente det bruste litt ekstra inni meg, så gikk jeg inn på soverommet og la meg litt nedpå for å roe meg ned.

Som flere her skriver, så kan man tross alt kontrollere hva som kommer ut av munnen på en.

Endret 28. oktober 2013 av Hattifnatten

[Gjest FuturePrimitive]

Hilsen mann som har kjent på det selv

Jeg er enig i at man ikke MÅ være bitch - forøvrig virker du jo ikke så sjarmerende selv i ditt siste svar her, og det er uten hormoner.

Nå er heller ikke hormonelle endringer kun rot til å eventuelt bli gretten og bitchete, man kan også få psykiske symptomer på linje med alvorlige depresjoner.

Det lar seg rett og slett ikke styre, og går helt klart ut over samlivet.

Jeg har ikke vært spesielt plaget med ekstrem irritasjon eller behov for å kjefte, men jeg innser at jeg faktisk ikke har fått det utslaget på lik linje med endel andre.

Ikke har jeg har hatt selvmordstanker heller som følge av svangerskapsdepresjon, noe som enkelte andre opplever.

Det er ikke sånn at man i ett og alt alt kan skjerpe seg, selv om alle kan telle til ti.

Tilogmed du - faktisk kan du begynne å øve litt nå

Øve på hva?

"forøvrig virker du jo ikke så sjarmerende selv i ditt siste svar her, og det er uten hormoner."

Uten hormoner? Hva er det som skjer? Er jeg en cyborg? Har jeg ikke hormoner? whats going on? Er det noe jeg ikke har blitt fortalt!? Hjeeelp! Vertigoooo!

[Longgone]

Jeg var en megge gjennom hele svangerskapet og 5 uker etter fødsel er jeg fremdeles ganske hormonell og nærtakende, heldigvis har det roet seg litt. Jeg skjønner helt ærlig ikke at mannen har holdt ut med meg, jeg nærmest hatet han bare han åpnet kjeften! :-/ Han er utrolig snill og tålmodig og hadde det vært en annen enn han så hadde han nok løpt for lenge siden!