lillemor90 Skrevet 27. oktober 2013 #1 Skrevet 27. oktober 2013 Hei! Jeg trenger noen gode råd! Jeg giftet meg for ett år siden og alt var veldig bra. I det siste har jeg fått en følese at jeg føler meg fanget i mitt eget hjem. Han gir meg dårlig samvitighet for alt. Bare jeg går å ser til hesten min så er det galt. Jeg elsker mannnen min, men føler ikke at jeg er den rette for han. Jeg har en jobb hvor jeg reiser offshore å er del borte, men det jo jobben min og jeg elsker den! stor trives veldig. Men problemet er hver gang jeg ikke er hjemme så gjør mannen min alt for at jeg skal få dårlig sammvitighet og skal føle meg som drit. Jo mer han trykker meg ned jo mer åpner jeg øynene for andre for å bli løftet opp igjen på en måte. Han vil jeg skal starte å jobbe på land som jeg gjorde før. Jeg blir deprimert av tanken på å ha ett slik 7-15 liv nå som jeg får oppleved så mye og får ett super hopp i karrieren. Jeg er jo forsatt ung kun 23 så jeg kommer jo ikke til å jobbe slik for alltid. Hadde det vært motsatt så hadde jeg støtt han fult ut. Føler jeg er litt for selvstendig for han. han sier han er deprimert når jeg ikke er hjemme. Snakker en del med en annen mann noe som er helt feil men klarer ikke å la været! han er så possitv og drar meg opp og får meg alltid i godt humør. Jeg føler jeg glir mer og mer vekk fra mannen min og føler han ikke er støttene og holder meg igjen. Er forholdet over? noen råd?
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2013 #2 Skrevet 27. oktober 2013 Ser ut til at du må ta ut skilsmisse. Du vet det jo selv. Anonymous poster hash: 39030...896 5
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2013 #3 Skrevet 27. oktober 2013 Det å bli "gode venner" med en annen på dette stadiet er feil syns jeg. Avslutt det du har før du starter med noe nytt. Anonymous poster hash: a84a1...829 13
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2013 #4 Skrevet 27. oktober 2013 Prat med han. Forbedrer det seg ikke så, bare ta ut skilsmisse. Du kan ikke ha det sånn. Anonymous poster hash: ced54...b4e 2
Gjest Skrevet 27. oktober 2013 #5 Skrevet 27. oktober 2013 Jeg sitter her og lurer på hvorfor det hastet sånn med å gifte seg da du var bare 22. Ellers må du gi klar melding på hva du mener om hersketeknikkene hans og at det bare bidrar til å føre dere lenger fra hverandre. 5
lillemor90 Skrevet 2. november 2013 Forfatter #6 Skrevet 2. november 2013 Jeg sitter her og lurer på hvorfor det hastet sånn med å gifte seg da du var bare 22. Ellers må du gi klar melding på hva du mener om hersketeknikkene hans og at det bare bidrar til å føre dere lenger fra hverandre. Føltes veldig rett der og da med tanke på det økonomiske og alt, men så pluttselig endret han seg slik å prøver å gjøre meg til en person jeg ikke er.. hmm nå som jeg er på jobb går det ikke en dag uten at jeg får spørsmål når jeg kommer hjem igjen og at jeg ikke får lov å reise noen annen plass osv. Har familie en annen plass enn der vi bor så jeg vil jo gjerne dit ett par dager i ny og ne når jeg da har fri og er på land. Veldig trøttene vi er jo unge å skal jo teknisk sett være sammen til "døden skiller oss ad!" men hadde ikke forventet å bli så eid bare man får ring på fingeren.. så håper jo det blir bedre!
Gjest Gjest Skrevet 2. november 2013 #7 Skrevet 2. november 2013 Det å bli "gode venner" med en annen på dette stadiet er feil syns jeg. Avslutt det du har før du starter med noe nytt. Anonymous poster hash: a84a1...829 Enig.
lillemor90 Skrevet 2. november 2013 Forfatter #8 Skrevet 2. november 2013 Enig. Er veldig enig selv, men tror jeg hadde vært helt depresiv om jeg ikke hadde blitt dratt litt opp. Er ikke utro på noen måte og kommer ikke til å være det. Vil jo helst få forholdet til å funke men er så usikker.
AnonymBruker Skrevet 2. november 2013 #9 Skrevet 2. november 2013 Min lille erfaring med menn er at de sjelden klarer å endre atferdsmønster, derfor ville jeg nok valgt å ikke kaste bort mer tid og heller skilt meg. Anonymous poster hash: 6206d...a42 1
AnonymBruker Skrevet 2. november 2013 #10 Skrevet 2. november 2013 Er ikke utro på noen måte og kommer ikke til å være det. Vel.... http://www.rottenecards.com/ecards/rottenecard_31946012_zbvffvqdvb.png Anonymous poster hash: bc024...1f4
Havbris Skrevet 3. november 2013 #11 Skrevet 3. november 2013 Noe har gått helt galt på veien her, og forutsetningene for forholdet er helt uklare. Snakket dere om dette før dere giftet dere? Han må da ha visst om at jobben din er slik den er? Hva sa han den gangen da? 2
lillemor90 Skrevet 3. november 2013 Forfatter #12 Skrevet 3. november 2013 Noe har gått helt galt på veien her, og forutsetningene for forholdet er helt uklare. Snakket dere om dette før dere giftet dere? Han må da ha visst om at jobben din er slik den er? Hva sa han den gangen da? Jeg fikk tilbudet om jobben ett par uker før bryllupet og det var gode greier fra begges side. Men når jobben da begynte å ta kraft så forventet han at jeg ikke skulle reise så mye og slik. Føler han hadde sett for seg en kone som er hjemme 24/7 og det viste han at jeg ikke er der enda pga karrieren. Vet ikke helt hvorfor alt endret seg når vi var enige at jeg skulle ta denne muligheten. vansklig.. har ikke lyst å slutte i jobben heller! Hadde vært så mye enklere om han bare hadde vært positiv og støttet meg. vet jeg hadde gjort det om det var omvendt. :-)
Karry Skrevet 3. november 2013 #14 Skrevet 3. november 2013 Det er ofte vanskelig å se for seg i praksis hhva man sier ja til på forhånd. Som feks barn. Utallige menn har nok uttrykt noe i retning av ja men hun visste at jobben min krevde mye reising. Det kan være sant det, mmen først når barnet er et faktum man opplever hvor ugreit det ble. Nå var det bare et eksempel, men han har nok kanskje om ikke undervurdert betydningen av din jobb, så undervurdert egne reaksjoner? Sannsynligvis er dette tross alt en kjærlighetserklæring, han vil helst være mest mulig sammen med deg. Når så er sagt, så har dere oppdaget en viktig ubalanse som dere kanskje ikke klarer å justere nå. Dere er så unge. Jeg har en annen venninne som også ble raskt skilt i den overgangen fra studier til jobb, det viste seg at forventningene var altfor ulike. Samt en del hva skal jeg si personlighetstrekk som ikke hadde vært synlige før. Så det kan nok være som andre sier her at dere ikke passer sammen i den livsfasen dere er nå. 1
mammamy Skrevet 3. november 2013 #15 Skrevet 3. november 2013 Jeg hadde ikke takla å hatt en mann som var offshore, så jeg skjønner han godt, men tror ikke dere har snakka om dette heller. Er dere gift må du ta hans følelser til etterretning også, ikke bare dine egne. Det er det som er ekteskap.
lillemor90 Skrevet 3. november 2013 Forfatter #16 Skrevet 3. november 2013 Hva gjør du med hesten når du er ute? Har den på en stall der alt blir gjort så får noen til å ri den i mens jeg er borte.
lillemor90 Skrevet 3. november 2013 Forfatter #17 Skrevet 3. november 2013 Jeg hadde ikke takla å hatt en mann som var offshore, så jeg skjønner han godt, men tror ikke dere har snakka om dette heller. Er dere gift må du ta hans følelser til etterretning også, ikke bare dine egne. Det er det som er ekteskap. Er veldig mange som ikke takler og ha partner offshore og det er forstålig, blir jo en del vekke men samtidig en del hjemme ogå. Men er jo i starten av karrieren og føler det blir synd og avslutte jobben nå. Vi sa jo ja til gode og onde dager så om dette her blir for noen år så er det ikke for alltid. Hadde bare håpet han hadde forstått det og støttet meg slik han gjorde i starten. ikke lett det der!
Gjest Gjest Skrevet 3. november 2013 #18 Skrevet 3. november 2013 Jeg hadde valgt jobben fremfor mannen, hadde det vært meg.
AnonymBruker Skrevet 3. november 2013 #19 Skrevet 3. november 2013 Føltes veldig rett der og da med tanke på det økonomiske og alt, men så pluttselig endret han seg slik å prøver å gjøre meg til en person jeg ikke er.. hmm nå som jeg er på jobb går det ikke en dag uten at jeg får spørsmål når jeg kommer hjem igjen og at jeg ikke får lov å reise noen annen plass osv. Har familie en annen plass enn der vi bor så jeg vil jo gjerne dit ett par dager i ny og ne når jeg da har fri og er på land. Veldig trøttene vi er jo unge å skal jo teknisk sett være sammen til "døden skiller oss ad!" men hadde ikke forventet å bli så eid bare man får ring på fingeren.. så håper jo det blir bedre! Dette får psykopatalarmene mine til å ringe ihvertfall. Første tegn er typisk det som du beskriver her. Prøver å avskjære kontakt med andre, gi dårlig samvittighet bare du er ute av huset og ekstremt kontrollerende. Jeg mener du skal ta ut skilsmisse NÅ. Ellers kommer han til å redusere deg til ett null som må sitte hjemme i stua og gjøre som han sier. Anonymous poster hash: 9dc8f...579 1
Wolfmoon Skrevet 3. november 2013 #20 Skrevet 3. november 2013 Men har du snakket med ham om hva hans holdning og snakk gjør med deg? Hvis ikke er det stedet å begynne, ikke å ha samtaler med andre menn for å føle deg bedre. Forhold krever hardt arbeid, men for å begynne med arbeidet må dere faktisk snakke sammen. Og dere må begge vite hva som er "krav" og hva dere kan lage kompromisser om. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå