Kleint å gifte seg?

[AnonymBruker]

Jeg har en kjæreste som jeg elsker over alt på jord og i det siste har jeg begynt å drømme om bryllup. Problemet er bare den at jeg føler det blir rett og slett kleint å stå foran familie og venner og uttrykke kjærligheten man har for hverandre. Jeg har ikke et så veldig nærmt forhold til min far, og tanken på at han skal føre meg opp altergangen plager meg litt. Ikke har jeg noen nærme venner som jeg kunne tenkt meg å spørre heller. Jeg vet at kjæresten min ønsker å gifte seg i kirken foran familie og alt det der, så noe hemmelig bryllup er uaktuelt. Men jeg lurer bare på om det er noen andre her inne som følte det samme? Om dere også synes det var litt flaut å gå opp altergangen mens alle så på dere osv?

Anonymous poster hash: 6a64c...16d

[AnonymBruker]

Jeg mener også at det er kleint, men

når man er i et bryllup så virker det ikke kleint.

Anonymous poster hash: 01d21...2da

[Alice123]

Du kan jo fint gå opp kirkegangen alene, vet om flere som har gjort det. Hadde jeg giftet meg i kirken hadde jeg også gjort det, liker ikke symbolikken i å bli gitt bort fra far til ektefelle.

[AnonymBruker]

Ja, jeg har alltid syntes at slike typiske kirkebryllup virker kleine.

Anonymous poster hash: ee68d...49c

[AnonymBruker]

Har selv aldri følt en stor trang til å gifte meg i kirke med hvit kjole. Mitt inntrykk er at det er litt kleint. To slekter som ikke kjenner hverandre, pluss en gjeng med venner som ikke har noe med familiene å gjøre. Hjelp! Men, etter å ha sett denne snitten på youtube endret jeg litt mening. Fikk litt bryllupslyst da, hehe :-)

Har selv et litt anstrengt forholt til min far, så jeg ville nok gått opp midtgangen alene. Synes uansett det er passende, sånn prinsipielt (som Alice123 nevnte).

:-)

Anonymous poster hash: 232e1...d3c

[AnonymBruker]

Jeg har en kjæreste som jeg elsker over alt på jord og i det siste har jeg begynt å drømme om bryllup. Problemet er bare den at jeg føler det blir rett og slett kleint å stå foran familie og venner og uttrykke kjærligheten man har for hverandre. Jeg har ikke et så veldig nærmt forhold til min far, og tanken på at han skal føre meg opp altergangen plager meg litt. Ikke har jeg noen nærme venner som jeg kunne tenkt meg å spørre heller. Jeg vet at kjæresten min ønsker å gifte seg i kirken foran familie og alt det der, så noe hemmelig bryllup er uaktuelt. Men jeg lurer bare på om det er noen andre her inne som følte det samme? Om dere også synes det var litt flaut å gå opp altergangen mens alle så på dere osv?

Anonymous poster hash: 6a64c...16d

Hva med borgerlig bryllup med bare forlovere og evt. barn til stede. Det hadde vi og det ble en flott seremoni og dag. Det er jo deres dag og da må dere få lov til å bestemme selv hvordan dere vil ha det.

Anonymous poster hash: af64f...d42

[Juvel]

Tenker nogenlunde likt som deg. Føler at hele greia med å gå opp kirkegulvet og fremsi løfter foran 70 stykker er litt kleint. Jeg ønsker meg kirkebryllup, det gjør jeg og jeg elsker mannen min. Jeg er bare så utrolig redd for å bli flau når jeg står ved alteret.

[AnonymBruker]

Hva med borgerlig bryllup med bare forlovere og evt. barn til stede. Det hadde vi og det ble en flott seremoni og dag. Det er jo deres dag og da må dere få lov til å bestemme selv hvordan dere vil ha det.

Anonymous poster hash: af64f...d42

Sånn gjorde vi det også.

Jeg får fnatt av tanken på å "feires" og være midtpunktet en hel dag, med taler og rosa sanger og brudevals. Synes det er mer kleint enn vakkert, definitivt! Blant annet derfor valgte vi en kjapp vielse på tinghuset. Vi blir jo like godt gift for det

Anonymous poster hash: 16d8a...1d2

[AnonymBruker]

Litt småkleint var det nok. Husker det veldig godt. Det første jeg tenkte da jeg begynte å gå oppover midtgangen var at jeg måtte passe på at jeg ikke snublet i kjolen min. Så kikket jeg mot den halvsiden av kirka der mannens gjester var. Meget liten befolkning å skue ift at min inviterte slekt var og er så stor, så jeg husker jeg ble litt skuffet da jeg så den store forskjellen på det. Så la jeg merke til at noen av barna til de inviterte tantene og onklene var i kira. Det hadde ikke falt meg inn på forhånd at disse selvsagt kunne komme til kirka, men jeg er av den typen som vil ha kontroll på alt så jeg ble litt overrasket der og da. Så ble jeg spesielt glad for å se ei venninne som senere har blitt fadder for mitt barn. Mange rare tanker som kommer innom hodet ens på en slik anledning.

Personlig hadde jeg foretrukket ett lite og intimt bryllup, men min mor klarte å overtale oss til å invitere tanter og onkler..

Anonymous poster hash: 1c16a...742

[AnonymBruker]

Hvis du synes det er kleint, så er du ikke gammel nok.

Anonymous poster hash: 3a4fe...ba7

[AnonymBruker]

Syns også det er klient. Giftet oss på ambassade i utlandet alene.

Anonymous poster hash: 39a18...895

[Athene]

Jeg gikk opp kirkegangen sammen med mannen, selv om jeg har et fantastisk forhold til min far. Synes det er en mye finere tradisjon, og jeg liker ikke symbolikken i å bli gitt fra far til mann.

Kleint er det ikke. Men du må jo finne noe som passer deg. Insisterer mannen på å gjøre det på sin måte uten å ta hensyn til hva du ønsker hadde jeg satt store spørsmålstegn med det, for ingenting er riktig eller feil når det kommer til bryllup. Nå finnes det mange mellomting mellom hele pakka og hemmelig bryllup. Dere kan gifte dere og så ta festen senere, ha en rolig sermoni med de nærmeste på tinghuset for så å samle en større gruppe til en middag, reise til utlandet og ta med de som ønsker det, og mye mer...

[AnonymBruker]

Kleint ja.

Anonymous poster hash: b3dbd...e3a

[Belle de Jour]

Jeg synes også det virker kleint. Om jeg så ville ha et kirkebryllup hadde jeg gått opp alene - ikke pga dårlig forhold til faren min, men fordi jeg ikke har noe behov for å bli "gitt bort". Tanken på brudekjole er helt fremmed for meg. Om jeg skal ha et stort bryllup en gang tror jeg at jeg legger ned forbud mot banking i bordet/klirring i glasset for at brudeparet skal stå på stolen og kysse eller hva søren det er man driver med (har ikke vært i bryllup før, kun hørt fra andre ). Og ja, tanken på to slekter som ikke kjenner hverandre, litt kleinhet med steforeldre/foreldre...tror jeg dropper det gitt. Vil gjerne gifte meg en gang, men da blir det nok tinghuset og en avslappa, morsom fest etterpå.

[AnonymBruker]

Jeg liker heller ikke tanken på oppmerksomheten og det å feire kjærligheten sammen med min mor og far. Synes det var ille nok å være midtpunktet på konfirmasjonen min for 15 år siden.

Jeg har lyst på et bryllup med kun meg og kjæresten, men jeg har så innmari lyst på brudekjole.. det å ikke fornærme noen ved å ikke invitere dem til bryllup/enkel seremoni er også vanskelig.

Anonymous poster hash: 2a2f9...0df

[AnonymBruker]

Jeg syns også det virker veldig klient og flaut hele greiene. Opp kirkegulvet, alle ser på, ned kirkegulvet, taler, og full oppmerksomhet på oss hele dagen. Når jeg tenker over det får jeg ikke lyst. Men samtidig har jeg såå lyst å gifte meg med samboeren mi !

Anonymous poster hash: efc8f...3af

[AnonymBruker]

Jeg har en kjæreste som jeg elsker over alt på jord og i det siste har jeg begynt å drømme om bryllup. Problemet er bare den at jeg føler det blir rett og slett kleint å stå foran familie og venner og uttrykke kjærligheten man har for hverandre. Jeg har ikke et så veldig nærmt forhold til min far, og tanken på at han skal føre meg opp altergangen plager meg litt. Ikke har jeg noen nærme venner som jeg kunne tenkt meg å spørre heller. Jeg vet at kjæresten min ønsker å gifte seg i kirken foran familie og alt det der, så noe hemmelig bryllup er uaktuelt. Men jeg lurer bare på om det er noen andre her inne som følte det samme? Om dere også synes det var litt flaut å gå opp altergangen mens alle så på dere osv?

Anonymous poster hash: 6a64c...16d

Du vil nok ikke syns det er kleint når du først er der, og vil du ikke at din far skal gå med deg opp, kan jo likegjerne din mor gjøre det? Men hvis du ikke har et godt forhold med han og dere ikke er flink til å si at dere er glad i hverandre, så vil det kanskje være lurt å la ham gå med deg, han vil sikkert bli rørt og kanskje dere da kommer hverandre litt nærmere?

Anonymous poster hash: 096d9...4e4

[Gjest Morgun]

Det går faktisk an å ha lukket kirke, hvis man vil gifte seg i kirken og ikke føler for å bli beglodd.

[rumperister]

Jeg gikk opp kirkegangen sammen med mannen, selv om jeg har et fantastisk forhold til min far. Synes det er en mye finere tradisjon, og jeg liker ikke symbolikken i å bli gitt fra far til mann.

Kleint er det ikke. Men du må jo finne noe som passer deg. Insisterer mannen på å gjøre det på sin måte uten å ta hensyn til hva du ønsker hadde jeg satt store spørsmålstegn med det, for ingenting er riktig eller feil når det kommer til bryllup. Nå finnes det mange mellomting mellom hele pakka og hemmelig bryllup. Dere kan gifte dere og så ta festen senere, ha en rolig sermoni med de nærmeste på tinghuset for så å samle en større gruppe til en middag, reise til utlandet og ta med de som ønsker det, og mye mer...

Å, det har jeg aldri hørt om før, at mannen og kvinnen går ned altergangen sammen! Liker heller ikke tanken på at en kvinne er mannens "eiendom", og at hun skal gis fra mann til mann. Til tross for at det er tradisjon. Det var litt forfriskende å høre.

[AmandaVI]

Jeg gikk opp kirkegangen sammen med mannen, selv om jeg har et fantastisk forhold til min far. Synes det er en mye finere tradisjon, og jeg liker ikke symbolikken i å bli gitt fra far til mann.

Historisk og kulturelt var det jo det bryllup handlet om, og slik er det fremdeles i veldig mange kulturer. Det er kun det siste århundret omtrent at bryllup og ekteskapet har hatt noe med kjærlighet og romantikk å gjøre til og med i vestlig sivilisasjon. Synes hele gifte seg greia er utdatert, selv når folk gifter seg av kjærlighet. Det kan virke veldig negativt av meg å si det, men det er stort sett disse ekteskapene som går i vasken først, og siden arrangerte ekteskap og tvangsekteskap er ulovlig i Norge kan en jo lure på hvor relevant ekteskapet er i Norge i dag.

I USA holder en del konservative kristne på med sånne "purity balls" der faren/brødrene til ei jente tar på seg ansvaret å passe på at jenta er "ren" helt til bryllupet, og selvfølgelig at hun kun gifter seg med en som mennene i familien godkjenner. Samtidig kaller de muslimene ekstreme...

Hvis man vil forplikte seg til et annet menneske går det an å vie seg på rådhuset, eller få en prest til å holde en enkel seremoni og heller ha en fest senere på året der man inviterer en større mengde familie og venner. Det er det moren min gjør hver gang hun gifter seg.

Endret 29. oktober 2013 av AmandaVI