Konfirmasjon.

[Gjest Solsikkemor]

Jeg konfirmerte meg for 13 år siden,- og det var bare fordi det var vanlig å gjøre det. Det var forventet. Det var faktisk ingen i klassen min som var kristne og pleide å gå i kirka ellers. Det var pengene som var "det store". Familiefesten var også noe vi kunne vært uten. Men vi gjorde det som var forventet av oss. Hvis presten snakket med oss på tomannshånd var man jo høflig,- kunne jo liksom ikke fortelle sannheten, at de kristne greiene han pratet om var kjedelig, og at vi ikke trodde på det. Jeg har snakket med flere om dette, og de sier at de konfirmerte seg fordi det var uvanlig å gjøre noe annet. Og fordi de selvsagt hadde lyst på 10 000 kr. Da jeg knelte i kirka, og presten sto foran meg var det faktisk helt jævlig! Da gikk det opp for meg at jeg burde tatt et annet valg. Jeg er nemlig ganske moralsk selv om jeg ikke er kristen, og følte meg der og da som en hykler.Presten sto fornøyd over meg og preiket om Gud, og trodde vel at jeg trodde på det han sa, og bestemor etc trodde vel jeg mente noe med konfirmasjonen,- mens jeg selv følte meg som en idiot fordi jeg lot som om dette betydde noe for meg. Det var helt grusomt. Jeg håper iallefall ungdom i dag tar valget pga noe annet enn pengene.

[Gjest Anonymous]

mens jeg selv følte meg som en idiot fordi jeg lot som om dette betydde noe for meg. Det var helt grusomt.

Samme her!!

Men jeg følte meg virkelig "tvunget" siden familien hadde holdninger om at "borgelig konfirmasjon er ikke ekte konfirmasjon". De "belønnet" meg for å ta kirkelig konfirmasjon (gaver og aksept). Ekkelt føltes det likevel..

[tuji]

Hvorfor kan man ikke si til presten/kateketen at man ikke tror på det? Det er jo da det blir spennende diskusjoner. Man blir ikke kastet på trynet ut selv om man ikke tror! Poenget er å tenke over hvor man selv står og bli bevisst på det, uansett om man ender opp med å tro eller ikke tro.

[Gjest Anonymous]

Hvorfor kan man ikke si til presten/kateketen at man ikke tror på det? Det er jo da det blir spennende diskusjoner. Man blir ikke kastet på trynet ut selv om man ikke tror! Poenget er å tenke over hvor man selv står og bli bevisst på det' date=' uansett om man ender opp med å tro eller ikke tro.[/quote']

Jeg leverte inn masse til presten (vi hadde "innleveringer") så det var ikke noen tvil om hva jeg mente..

Poenget er at jeg ble presset til å ha en kristen konfirmasjon, når jeg heller ville hatt en religionsnøytral en.. Synes du det er riktig?

[Gjest Lampeskjermen]

Når jeg leser denne tråden slår det meg at mange henger igjen i sin egen konfirmasjonstid. Det har skjedd ganske mye de siste årene!

Det er ikke bra når unge presses til konfirmasjon på den ene eller andre måten. Jeg har opplevd konfirmanter som har kommet til meg og fortalt at de var under press fra foreldre. I de tilfellene tar jeg en prat med dem, og tilbyr meg å snakke med foreldrene for dem hvis de vil.

Jeg har også opplevd at 14 åringer har fortalt at de ikke får lov til å konfirmere seg i kirken, at de enten må velge borgerlig eller ingenting.

Ingen av delene er bra.

Jeg krever ikke at konfirmantene skal komme med noe bekjennelse av tro. Det er ikke derfor de konfirmeres. Målet med å ha konfirmasjonsåret er at de skal lære om kristen tro, ikke at de skal stå fram og bekjenne en tro. Hvis noen fremdeles tror det lever de på konfirmantenes beste og oldeforeldrestadium.

Jeg opplever konfirmanter som åpne og ærlige på tomannshånd De kan være tøffe i trynet i samlet gruppe. Jeg opplever også at mange er ærlige mht spørsmål om tro/ikke tro.

Når det gjelder vår vurdering av konfirmanters motivasjon for å la seg konfirmere tror jeg vi skal være forsiktige med å trekke for bastante konklusjoner. Jeg har blitt overrasket mange ganger. De som hånflirer mest kan gjerne være dem som kommer tilbake noen år senere og sier at konfirmasjonstida betydde mye for dem. Og de som oppfører seg pent og pyntelig kan være de som er mest negative i etterkant.

Det er ikke lett å vite hva som skjer i hodet på 14-15 åringer.

Hilsen Lampeskjermen

[tuji]

*skriver under på forrige innlegg*

[Gjest Anonymous]

Det er greit nok at konfirmasjonen er en tid til å lære om osv, ikke å erklære sin religion.

Men mange har gjort seg opp et mening/tro alt og vil ikke konfirmeres i kirken..

Disse blir ofte presset til det gjennom den oppfattning at det bare er kristen konfirmasjon som er "orntlig konfirmasjon".

Det synes jeg er et alvorlig problem!

[tuji]

Det er alvorlig, ja. Ingen bør presses til det. Jeg har sett dette flere ganger, og det er vanskelig å vite hva man skal gjøre med det. Sannsynligvis er det flere som har det slik enn det jeg vet om også. Som regel er det foreldre eller besteforeldre som presser den ene eller andre veien. Skal man blande seg inn i slike situasjoner?

Hvis en konfirmant sier til meg at han har følt seg presset til å bli konfirmert, pleier jeg å gjøre som Lampeskjerm. Vi tar en lang prat, og jeg tilbyr meg å prate med foreldrene.

I tillegg gjør jeg mitt aller beste for at innholdet i konfirmasjonstiden skal være noe for alle. Jeg er bevisst på å ikke prakke på noen min tro, men vil hjelpe dem til å bli bevisst på hva de selv tror på. Noe mer vet jeg ikke om jeg kan gjøre med det!

[Gjest Anonymous]

Den eneste måten å unngå denne typen press er dersom folk godkjenner alternativ konfirmasjon som like mye "ekte konfrimasjon" og slutter å belønne konfirmantenen for å konfirmere seg religøst.

Så bla i en tråd at Tex ville la være å gi gave til en borgelig konfrimant, fordi det ikke var "ekte". Samtidig mente hun at konfirmasjonen burde være med "ekte religion" i hodet på konfirmanten...

Hva får man da? Jo man "presser" konfirmantene til å "late som" og lyve om religion..

Håpløst!

[tuji]

Kirken har ikke enerett på ordet "konfirmasjon". Det kommer av det latinske confirmare" som ikke nødvendigvis har noe med religion å gjøre. Borgerlig konfirmasjon er også "ekte" konfirmasjon, men man kan ikke uten videre sammenligne de to. For noen er det riktig å velge borgerlig konfirmasjon, og da må man respektere det valget.

[Gjest Anonymous]

Borgerlig konfirmasjon er også "ekte" konfirmasjon' date=' men man kan ikke uten videre sammenligne de to. For noen er det riktig å velge borgerlig konfirmasjon, og da må man respektere det valget.[/quote']

Jeg og du er enige om dette, ja.. Men mange er det ikke.. Og det er de som har holdninger som gjør det hardt for mange 15 åringer (meg inkludert)

[Gjest Anonymous]

Da jeg leste det Tex skrev om å sine holdnigner til evt nevøer og niesers konfirmasjon fikk jeg helt vondt inni meg.. Det minnet meg slik om hva jeg selv ble utsatt for.. 11 år tilbake..