Sjalu mamma liker ikke at vår nevø liker oss ?

[AnonymBruker]

La ut denne under relasjoner men får lite svar. Prøver lykken her, ønsker virkelig tilbakemeldinger fra flere

Min bror og hans kone har adoptert er barn. Han går i barnehage og er en fin gutt som jeg og min mann har god kontakt med, det virker som om barnet liker oss veldig godt av en eller annen grunn.

Det virker ikke som min brors kone sette pris på dette, det virker som om hun prøver å avlede gutten fra å leke og tøyse med oss når vi er sammen. Jeg om min mann har merket at hun bevisst holde oss litt unna. Vi har selv barn er en barnevennlig familie, og merker at barn liker å være sammen med oss. Jeg tror at hun faktisk blir litt sjalu over at hennes barn har så god kjemi med oss.

På rommet har han et "hus" fra barnehagen hvor man limer på bilder av nærmeste familie .Absolutt alle som er nærmeste familie pluss min fars nye kone er det bilder av..til og med våre egne barn er med på bilder i huset....bortsett fra meg og min mann. Min brors kone er også hobby fotograf og har mengder av bilder av oss, da er det veldig rart at det ikke er bilde av oss i huset. Syns dette er veldig rart og litt sårende.

Hva syns dere om dette ? Har jeg grunn til å føle meg litt såret ?

Anonymous poster hash: c7780...112

[AnonymBruker]

Nei, men hva skal du gjøre?

Anonymous poster hash: 8cbc4...f51

[juliane]

Er det kun dere som holdes litt unna barnet, eller er det alle andre voksenpersoner enn foreldrene? Er det lenge siden barnet kom til foreldrene?

Det første som slo meg var at barnet bevisst holdes unna andre voksenpersoner fordi han skal lære skikkelig tilknytting til foreldrene sine. Et barn som er vokst opp på barnehjem f.eks kan virke veldig trygg på alle voksenpersoner, nettopp fordi de aldri har lært å bli tilknyttet de primære omsorgspersonene sine.

Syns det bir forklart veldig bra i denne bloggposten: http://hannej.blogspot.no/2008/12/tilknytning-velser-i-kjrlighet-del-1.html

[AnonymBruker]

Ventet på at dette spørsmålet skulle komme. Ja det er en god stund siden barnet ble adoptert. Vi kjenner til tilknyttningsproblematikken og adopterte barn. Barnet er ellers i barnehage, hos besteforeldre titt som passer på når foreldrene er "travle" osv. I denne helgen er for eksempel barnet hos en venn av familien for overnatting alene. Jeg forstår spørsmålet ditt, og deler ditt syn på tilknyttningsproblematikk. Dette er ikke en aktuell problemstilling lenger ifølge adoptivforeldrene heller og ikke det vi kan se. Barnet kjenner godt til hvem som er pappa og mamma og hvem de andre familiemedlemmene er.

Vi opplever at det er adoptivmor som er problemet her. Hun liker ikke den kontakten barnet velger å ha med oss. Vi merker det når vi er samlet men kan ikke sette fingeren på det. Hun avleder alltid barnet fra oss og til noen andre eller seg selv.

Hvordan forklares forresten at ALLE er på bilde men ikke jeg og min mann ?

hilsen ts

Anonymous poster hash: c7780...112

[AnonymBruker]

Nei, men hva skal du gjøre?

Anonymous poster hash: 8cbc4...f51

Har ikke ønsker om å gjøre så mye med det, ønsker egentlig bare at barnet selv skal få et godt forhold til sin tante og onkel. Vi er jo veldig glad i gutten

Anonymous poster hash: c7780...112

[AnonymBruker]

Laget ikke du en helt identisk tråd senest i går?

Anonymous poster hash: 8e14a...93c

[AnonymBruker]

Virker nesten som om du lager en konkurranse om hvem barnet skal få mest tilknytning til.....Hun er mor til barnet, og siden de har adoptert er barnet veldig etterlengta, viktig for henne og barnet at han får skikkelig tilknytning til mor og far. De vet best hva som gjør barnet trygt. Du er tante og skal ikke blande deg i oppdragelsen.

Anonymous poster hash: 95cd2...280

[Gjest Whitestripes]

Kan du snakke med dem om det? På en rolig og ikke anklagende måte, så klart. Forklar at dere er glade i han og ønsker å være en del av livet hans.

Vi kan jo bare spekulere i årsakene til at de gjør som de gjør, uten at det hjelper noe særlig.

[AnonymBruker]

Laget ikke du en helt identisk tråd senest i går?

Anonymous poster hash: 8e14a...93c

Det er helt riktig og innså at jeg hadde plassert den feil og dermed får jeg lite svar. Regner med at den blir låst

Anonymous poster hash: c7780...112

[AnonymBruker]

Vanskelig å si hva som er hva her. Hva med å være på tilbudssiden og invitere gutten med til dere og på deres ting?

Anonymous poster hash: 5ec75...ac2

[AnonymBruker]

Virker nesten som om du lager en konkurranse om hvem barnet skal få mest tilknytning til.....Hun er mor til barnet, og siden de har adoptert er barnet veldig etterlengta, viktig for henne og barnet at han får skikkelig tilknytning til mor og far. De vet best hva som gjør barnet trygt. Du er tante og skal ikke blande deg i oppdragelsen.

Anonymous poster hash: 95cd2...280

Dette handler ikke om å blande seg i barneoppdragelse eller hvem barnet skal få mest tilknytting til. Jeg er mamma selv, og har jobbet med barn i mange år. Dette handle om en relasjon mellom mennesker som vi reagerer på. Her har du tydeligvis ikke lest hovedinnlegget. Du misforstår dessverre. TS.

Anonymous poster hash: c7780...112

[AnonymBruker]

Vanskelig å si hva som er hva her. Hva med å være på tilbudssiden og invitere gutten med til dere og på deres ting?

Anonymous poster hash: 5ec75...ac2

Vi har ikke problemer med vår relasjon til den flotte gutten. Problemet er at mor hindrer dette når gutten tar kontakt med meg. For eksempel når han vil hjelpe til med å dekke på bordet, sitte på fanget eller når vi leker sammen på gulvet. Mor avleder med et eller annet, akkurat lenge nok til at gutten blir avledet, så mister mor interesse for å følge opp. Jeg er redd for at mor er sjalu fordi vi har en annen kjemi sammen enn det hun og barnet har. Det trenger hun ikke, hun er jo mammaen og det kan ingen erstatte. En mamma og en pappa er jo de viktigste personene i verden for et barn. TS

Anonymous poster hash: c7780...112

[Harlekin]

TS, det eneste riktige svaret du vil kunne få er fra moren selv. Du må snakke med henne. Har du forresten tatt opp saken med din bror?

[Serenity_]

Jeg forstår veldig godt at dette er sårende for dere. Men dessverre er det ikke noe å gjøre med det annet enn snakke med mor OG far. Jeg synes dette er noe de som foreldre "skal" svare på, slik at dere ikke bare tar det med moren. Om hun er urimelig så får hun være det foran sin mann også, mener nå jeg.

Jeg er tante til en skjønn jente, og har vært i samme situasjon. Der handlet det rett og slett om at min svigerinne ikke kan fordra meg, og dermed ikke likte at jeg var den kuleste tanten, i datterens øyne. Vi har gradvis mistet nesten all kontakt.. det er bare veldig trist.

[Gjest Riskjeks]

Hvordan forholder broren din seg til dette? Hva slags forhold hadde du og din svigerinne før de fikk barn?

Det går jo an å tenke seg at de med adopterte barn kanskje er mer redde for at barna skal knytte seg til andre mennesker? Kanskje blir svigerinnen din påminnet at hun ikke kunne få biologiske barn når hun ser deres barn? Kanskje liker hun rett og slett ikke deg/dere?

Bare noen forslag til grunner... Du må nok rett og slett spørre henne/dem. Kanskje snakk med broren din om det først.

[MunaMadan]

Vi har ikke problemer med vår relasjon til den flotte gutten. Problemet er at mor hindrer dette når gutten tar kontakt med meg. For eksempel når han vil hjelpe til med å dekke på bordet, sitte på fanget eller når vi leker sammen på gulvet. Mor avleder med et eller annet, akkurat lenge nok til at gutten blir avledet, så mister mor interesse for å følge opp. Jeg er redd for at mor er sjalu fordi vi har en annen kjemi sammen enn det hun og barnet har. Det trenger hun ikke, hun er jo mammaen og det kan ingen erstatte. En mamma og en pappa er jo de viktigste personene i verden for et barn. TS

Anonymous poster hash: c7780...112

Jeg lurer på om du problematiserer noe som kanskje ville gå over av seg selv hvis du/dere var litt mer tilbakeholdne? Du skriver jo selv at dere har en god relasjon til han, det er jo det viktigste. Du skriver at du er mor og har jobbet med barn i mange år, din brors kone er ikke nødvendigvis sjalu, men for meg kan det høres ut som en reaksjon hos henne som kanskje har bygget seg opp over tid. Jeg synes jeg kan ane at du i kraft av din erfaring kanskje kan ha gått litt sterkt ut for å vise at du er flink med barn, kanskje hatt mange "velmenende" kommentarer og oppfatninger som kan ha blitt oppfattet nedlatende/dømmende?

Gjennom det du skriver så får jeg ikke et så sympatisk inntrykk av din væremåte i denne situasjonen. Når du skriver at "jeg er redd for at moren er sjalu fordi vi har en annen kjemi enn det hun og barnet har" så høres det for meg ut som om du med "annen kjemi" mener å si at dere har en bedre kjemi med barnet. Det synes jeg du skal holde deg for god til å mene. Det virker også som du stakkarsliggjør denne moren, som er adoptivmor og dermed sikkert er så usikker på seg selv som mor at hun blir sjalu, og så utrygg på sin relasjon med barnet at hun ikke kan orke tanken på å ha barnet i nærheten av dere som har så utrolig god kjemi. Jeg tror du tar feil. Men kanskje har dere tråkket over noen grenser dere ikke innser selv.

Respekter dem som foreldre, og ta heller hintet og tenk over hvordan du/dere oppfører dere/har oppført dere som kan ha ført til at hun ønsker at sønnen skal være mindre sammen med dere. Hun har jo tydeligvis bare problemer med dere, ikke andre familiemedlemmer/barnehage/omsorgspersoner/venner, så da tyder det på at det kan være noe i deres oppførsel/holdninger, mot barnet eller mot dem som foreldre.

Selvfølgelig hadde det vært naturlig at det var bilde av dere i familiehuset, men lag nå ikke en sak av en slik bagatell. Dere har jo en god relasjon med barnet, og dere er og blir onkel og tante, mer trenger dere ikke "bevise". Prøv heller å bevise litt mindre, så kanskje relasjonen med moren bedrer seg.

[Gjest Riskjeks]

Jeg lurer på om du problematiserer noe som kanskje ville gå over av seg selv hvis du/dere var litt mer tilbakeholdne? Du skriver jo selv at dere har en god relasjon til han, det er jo det viktigste. Du skriver at du er mor og har jobbet med barn i mange år, din brors kone er ikke nødvendigvis sjalu, men for meg kan det høres ut som en reaksjon hos henne som kanskje har bygget seg opp over tid. Jeg synes jeg kan ane at du i kraft av din erfaring kanskje kan ha gått litt sterkt ut for å vise at du er flink med barn, kanskje hatt mange "velmenende" kommentarer og oppfatninger som kan ha blitt oppfattet nedlatende/dømmende?

Gjennom det du skriver så får jeg ikke et så sympatisk inntrykk av din væremåte i denne situasjonen. Når du skriver at "jeg er redd for at moren er sjalu fordi vi har en annen kjemi enn det hun og barnet har" så høres det for meg ut som om du med "annen kjemi" mener å si at dere har en bedre kjemi med barnet. Det synes jeg du skal holde deg for god til å mene. Det virker også som du stakkarsliggjør denne moren, som er adoptivmor og dermed sikkert er så usikker på seg selv som mor at hun blir sjalu, og så utrygg på sin relasjon med barnet at hun ikke kan orke tanken på å ha barnet i nærheten av dere som har så utrolig god kjemi. Jeg tror du tar feil. Men kanskje har dere tråkket over noen grenser dere ikke innser selv.

Respekter dem som foreldre, og ta heller hintet og tenk over hvordan du/dere oppfører dere/har oppført dere som kan ha ført til at hun ønsker at sønnen skal være mindre sammen med dere. Hun har jo tydeligvis bare problemer med dere, ikke andre familiemedlemmer/barnehage/omsorgspersoner/venner, så da tyder det på at det kan være noe i deres oppførsel/holdninger, mot barnet eller mot dem som foreldre.

Selvfølgelig hadde det vært naturlig at det var bilde av dere i familiehuset, men lag nå ikke en sak av en slik bagatell. Dere har jo en god relasjon med barnet, og dere er og blir onkel og tante, mer trenger dere ikke "bevise". Prøv heller å bevise litt mindre, så kanskje relasjonen med moren bedrer seg.

Godt innlegg, tipper du har nærmet deg sannheten her