AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2013 #1 Skrevet 27. oktober 2013 Vi har to barn ganske tett, og jeg kjenner at jeg har lyst på tre til sammen. Jeg har egentlig lyst på en hel flokk, men av medisinske grunner blir det maks tre, og det er greit. Hvis vi skal ha tre barn vil vi ikke vente for lenge med den siste, slik at alle er noenlunde på samme stadie, mtp. interesser, lengde på småbarnsperioden osv. Men så er jeg redd for at vi skal gjøre livet mer vanskelig ved å få barn nr.3. Nå er vi jo en voksen pr. barn, og det er veldig kjekt. Hva gjør man når alle tre gråter, liksom..? Hvor slitsomt og krevende er det å ha tre barn kontra "bare to"? Hva blir de største endringene i familien? Ser bare for meg større bil akkurat nå. Hvorfor har du valgt å få tre barn eller flere? Hvorfor har du valgt å ikke få flere enn to barn? Må tenke nøye gjennom dette, det er jo ingen angrefrist eller prøveordning på disse ungene. Kan legge til at jeg ikke er noen fan av spedbarn, men synes de blir utrolig bra når de vokser til litt! Og jeg liker høyt tempo og masse liv i hverdagen, derfor har jeg lyst på "flest mulig" barn, innenfor mine grenser. Har noen tanker om dette? Anonymous poster hash: f37dd...761
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2013 #2 Skrevet 27. oktober 2013 Vil bare tipse om at mange reisebyrå og slike familiepakker kun regner 2 voksne og 2 barn, slik at det da blir ekstra dyrt og man gjerne må kjøpe dobbelt opp av ting selv om kan kun har 1 ekstra barn av det denne "normalen" regner. Anonymous poster hash: ce130...8b8 4
Frisørdama Skrevet 27. oktober 2013 #3 Skrevet 27. oktober 2013 Et veldig kort svar med kun de tingene jeg kom på akkurat når jeg leste innlegget. Som skrevet over så er det ofte ferier, familiepakker på diverse arrangementer, familiebilletter osv kun er beregnet til 2 voksne og 2 barn. Du har et barn mer enn du har armer å leie med. Bilsetedilemma om du ikke har en bil som er stor nok og du har tre barn som må sitte i seter. Men problemer er til for å løses, og vi angrer ikke på 3 mann :-)
Mafalda Skrevet 27. oktober 2013 #4 Skrevet 27. oktober 2013 Enig med de over. Tre barn er ikke en veldig stor utfordring, men du blir veldig fort obs på hvor mye som er tilrettelagt for to voksne og to barn. Ofte medfører dette uforholdsmessig stort påslag i pris. Men sånn ellers kan jeg ikke komme på noe som blir spesielt mye vanskeligere med tre enn med to
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2013 #5 Skrevet 27. oktober 2013 Vi har bestemt oss for å ikke få fler enn de 2 vi har, av maange grunner. Med to, kan man "ta en hver" ved krangler, av/på buss/bane og sikkert 100 andre situasjoner, hvor en 3 man må virre allene etter... 2 barn som skal følges opp på div aktiviteterm føles mer enn nok, og når to arrangemang/kamper el. kræsjer, kan man dele seg og gå på ett hver, uten å finne ut hvor man skal gjøre av 3 man. Eller enda verre hvis 3 ting kolliderer og ett av barna ikke får ha en forelder tilstede... Ellers er det jo veldig greit og pengebesparende og passe inn i 2+2 normen som gjelder for familiepakker i museer, fornøyelsesparker, ferier mm. Det blir pluttselig mye ekstra for den ene personen ekstra. For ikke å snakke om ved hotellovernattinger osv. I tilegg kommer jo dette med nok soverom og større bil... Mine er bare 1 og 3 enda, men jeg føler allerede at jeg ikke får gitt begge 100% oppmerksomhet, så skulle jeg delt den på enda en hadde det blitt for mye for meg. Men all ære til de som vil og orker å få flerer barn. Anonymous poster hash: 96c53...6d2
Leanne Skrevet 27. oktober 2013 #6 Skrevet 27. oktober 2013 vi har valgt litt motsatt vi da, vi har to som er blitt ganske store, 6 og 8 år og er nå gravid med nr 3. Synes det var veldig hektisk da vi hadde to små, kjekt å være en voksen på hver f.eks. i badeland.. Nå har vi to store ganske selvgående og får en til til våren. Vet jo ikke hvordan det kommer til å bli, men gleder meg veldig 4
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2013 #7 Skrevet 27. oktober 2013 Det må vel bli noen "stordriftsfordeler" med flere barn, tenker jeg. Altså at nr.3 ikkee krever like mye omstilling av familien som nr.1. Maten er på bordet uansett, vi får uansett ikke sovet lenge i helgene, vi må uansett ha stellebord og bleielager på badet. Vi har stort hus, stor uteplass og er gjeldfrie, så det er jeg ikke bekymret for. Pakkereiser og sånn er heller ikke så viktig, vi er typen familie som heller reiser på hytta enn utenlands. Men klart, familieparker osv. vil vi jo besøke, og annen bil må vi ha. Jeg tenker på gleden ved masse liv i huset og stor familie, ikke minst når vi blir eldre. Jeg har selv bare ett søsken, og har alltid ønsket meg flere. Mange grunner til at jeg ønsker nr.3, er bare redd for at det kan bli for krevende, og at vi ikke klarer å følge opp alle tre så godt som vi ønsker. Har dere mye dårlig samvittighet, og føler dere ofte at å ha flere barn går utover hvert enkelt? TS Anonymous poster hash: 94733...320
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2013 #8 Skrevet 27. oktober 2013 En venninne har tre barn, og hun sier at det er veldig mye mer slitsomt enn de hadde forestilt seg. To var helt greit, men tre føles ikke som en tredjedel mer arbeid - snarere mer som en dobling. På tomannshånd sier hun at hadde de visst hvor slitsomt det ville bli hadde to vært nok (dette betyr selvfølgelig ikke at hun ikke er glad i nr 3!), men hun forteller ikke akkurat om denne følelsen til naboene på butikken eller på FB... ;-) Anonymous poster hash: 3de7a...bc5
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2013 #9 Skrevet 27. oktober 2013 Vi velger å bare ha to. For oss er det viktig å få fulgt opp barna godt mtp skole/lekser og fritidsaktiviteter. Jeg kjenner at det er viktig for meg å ha litt alenetid, og tid bare med mannen. Dette er lettere med to enn tre. Vi setter også jobben høyt, og tid med venner og egne hobbyer. I tillegg har jeg tunge svangerskap og tøffe fødsler, så det spiller selvfølgelig også inn. To er mer enn nok for oss:) For oss er ikke "familiepakker" og bilstørrelsen det viktigste. Men en harmonisk hverdag hvor vi har tid til hver enkelt. Anonymous poster hash: 55c4a...869 1
Mafalda Skrevet 27. oktober 2013 #10 Skrevet 27. oktober 2013 Når jeg nevner dette med familiepakker og at alt er lagt opp til 2+2, så er det ikke fordi det er så fryktelig viktig. Men rett og slett fordi det er det eneste drawback'et jeg kan komme på i forhold til å ha tre barn kontra to. Hvis man har tre stykker veldig tett, så kan det sikkert bli litt utfordrende i småbarnsfasen, i forhold til at man er to voksne på tre stykker. Nå har jeg ikke erfaring fra dette (4,5 år mellom mine tre eldste, så eldstejenta var ikke småbarn lenger da tredjemann kom), så kanskje jeg overdriver betydningen av det. Men jeg kan tenke meg at det kan bli noen litt kompliserte episoder. Innimellom. For forhåpentligvis er hverdagen ikke full av konflikter og problematiske situasjoner, uansett hvor mange barn man har. Jeg er jo mer på TS' linje, det er det som stemmer med mine erfaringer. Det må vel bli noen "stordriftsfordeler" med flere barn, tenker jeg. Altså at nr.3 ikkee krever like mye omstilling av familien som nr.1. Maten er på bordet uansett, vi får uansett ikke sovet lenge i helgene, vi må uansett ha stellebord og bleielager på badet. Vi har stort hus, stor uteplass og er gjeldfrie, så det er jeg ikke bekymret for. Pakkereiser og sånn er heller ikke så viktig, vi er typen familie som heller reiser på hytta enn utenlands. Men klart, familieparker osv. vil vi jo besøke, og annen bil må vi ha. Jeg tenker på gleden ved masse liv i huset og stor familie, ikke minst når vi blir eldre. Jeg har selv bare ett søsken, og har alltid ønsket meg flere. Anonymous poster hash: 94733...320 Vi har jo masse liv i huset, og synes det er moro. Og stordriftsfordelene er der absolutt. Både praktisk, og ikke minst i forhold til erfaring og rutine. Mange grunner til at jeg ønsker nr.3, er bare redd for at det kan bli for krevende, og at vi ikke klarer å følge opp alle tre så godt som vi ønsker. Har dere mye dårlig samvittighet, og føler dere ofte at å ha flere barn går utover hvert enkelt? TSAnonymous poster hash: 94733...320 Nei. Men nå har jeg aldri hatt som målsetning å gi 100% oppmerksomhet til hvert barn, uansett Jeg tror ikke barn har vondt av å måtte forholde seg til andres behov, måtte være med på søskens gjøremål, måtte ta hensyn til at vi er flere som har ting på tapetet. Det ligger mye læring, og mye omsorg, i å ha søsken både oppover og nedover i alder, og det at jeg ikke kan gi hvert enkelt barn min udelte oppmerksomhet absolutt hele tiden, er bare til ungenes fordel. Tror den reelle faren i dagens familieliv er å dra det for langt den andre veien. Mine barn har venner på 13 år som aldri har tatt bussen, og jeg har sett 12-åringer bli kledd på av mamma før kamp. At jeg ikke har tid til den slags oppmerksomhetsgiving, tror jeg virkelig bare er sunt (nå må dette for all del ikke leses som om jeg hevder at alle med ett eller to barn holder på sånn Men bare som en illustrasjon på at barna har en "kongefunksjon" i familien som de aldri tidligere har hatt, og med foreldre som gjerne har mer enn nok av både tid og penger er det ikke nødvendigvis noen ulempe å være flere til å fylle den rollen) Å være en del av et team, og få erfaring med å dra lasset sammen, er nok enklere å oppnå når det er flere i familien. Men det er klart, hvert barn skal ha sitt. For vår del er det noen prinsipper jeg ikke har villet fire på: - hvert barn skal få litt alenetid med foreldre/besteforeldre - hvert barn skal få nødvendig oppfølging og hjelp med skolearbeid og personlig utvikling ("bli sett") - hvert barn skal kunne følges opp i forhold til fritidsaktiviteter - og vi skal kunne leve opp til foreldrebiten av dette: stille opp på dugnader, kjøring og henting, kakebaking, uten å uffe og akke over at det blir så mye på oss og bla bla bla. - og vi skal ha det gøy! Dette er ikke noe problem å få til for vår del. Det hender innimellom at timeplanene kræsjer fullstendig, men det er ikke så ofte som man skulle tro. Før sommerferien og før jul er det litt hektisk, men ikke verre enn at vi ror oss i land hvert år. Totalt sett synes jeg vi har et harmonisk familieliv, selv om turbogiret må på i perioder (men nå har vi jo ikke tre barn, men fem- hvorav fire er over gjennomsnittet aktive). Ungene er glade og fornøyde, mor og far er lykkelige og slitne. Eller som det sto på dørmatta vi fikk av dem til jul: "Tired parents and happy kids live here" Men alenetid og kjærestetid er det ikke så mye av. Vi har valgt en livsstil som effektivt tar kverken på weekendturer og spa, men dersom vi hadde hatt tre ganske tette barn hadde den perioden også vært ganske raskt overstått. Men det er ikke til å stikke under en stol at hvis man har full jobb og flere barn, er det ikke tid til så veldig mange venninnekvelder og sene middager på restaurant. Så er det er jo en ting å ta med i vurderingen. Bottom line: folk og familier er veldig forskjellige. Jeg vil ikke si at det er feil å frykte at tre barn blir hektisk. For mange gjør det nok det. Men jeg kjenner meg ikke igjen i den frykten for å ikke strekke til, å ikke få det til, at alt blir slitsomt og kaotisk. Sånn er det definitivt ikke hjemme hos oss- vi har en herlig flokk som har utrolig mye glede av hverandre, og at det til tider må gå litt fort i svingene lever vi godt med 4
Nerine_ Skrevet 27. oktober 2013 #11 Skrevet 27. oktober 2013 Vi har tre små barn og jeg syns egentlig ikke det er så veldig annerledes enn å ha to. Nå er de såpass små at vi ikke har kommet til det med aktiviteter og oppfølging, så det vet jeg ikke hvordan blir. Også er det jo svært sjeldent at alle tre barna gråter samtidig. 1
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2013 #12 Skrevet 27. oktober 2013 At jeg ikke har tid til den slags oppmerksomhetsgiving, tror jeg virkelig bare er sunt Jeg er den typen som fort bekymrer meg for småting, overanalyserer og får dårlig samvittighet. Føler at to barn er mye sunnere for meg enn ett, så kanskje tre er enda sunnere..?! Da jeg hadde ett barn kunne jeg gruble lenge på hvilke votter han skulle ha på, og at det var med to skift. Nå som jeg har to barn har de ikke alltid to skift med. Med tre barn er jeg sikkert glad for at de har votter på i det hele tatt. Neida, men jeg tror jeg har godt av å se litt stort på ting. TS TS Anonymous poster hash: 94733...320 2
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2013 #13 Skrevet 27. oktober 2013 Vi har tre små barn og jeg syns egentlig ikke det er så veldig annerledes enn å ha to. Nå er de såpass små at vi ikke har kommet til det med aktiviteter og oppfølging, så det vet jeg ikke hvordan blir. Også er det jo svært sjeldent at alle tre barna gråter samtidig. Hvilken alder er det på dine, og var det et bevisst valg å få dem tett? TS Anonymous poster hash: 94733...320 1
Nerine_ Skrevet 27. oktober 2013 #14 Skrevet 27. oktober 2013 Hvilken alder er det på dine, og var det et bevisst valg å få dem tett? TS Anonymous poster hash: 94733...320 4år, 2år og 11mnd. Siste var vel mer en overraskelse, vi hadde planlagt å vente litt lenger før nummer tre. Men om jeg skulle gjort det igjen hadde jeg nok valgt det akkurat som vi har det idag.
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2013 #15 Skrevet 27. oktober 2013 Før vi fikk barn og da vi hadde fått første mann, tenkte vi bestandig at vi skulle ha tre. Men etter å ha fått to tette, en gutt og en jente, så synes vi at vi har det hektisk nok med dem vi har. En tredje ville selvfølgelig vært en fin person å ha i familien, på linje med de to vi har. Men jeg tror egentlig ikke at familien vår ville blitt noe mer "fullkommen" av å ha tre barn. Vi velger å stoppe på to pga overskudd og tid... Og delvis også økonomi. Det er fint å ta en hver nå som de er små, og etter hvert som de har fritidsaktiviteter (nå er de allerede med på en hver). Det er fint å kunne leie hvilken som helst bil, og slippe å kjøpe ekstra stor bil hjemme. Det er fint å ha kjønnsbalanse i familien (en av hvert nå) Det er fint å slippe å få en "dritten i midten". Det er fint å ikke få en bortskjemt attpåklatt. Det er fint å vite at vi har kapasitet til å følge opp skolearbeid osv. Det er fint å vite at vi skal klare å hjelpe barna våre økonomisk (tilskudd til boligkjøp osv) Det er fint å vite at vi får kapasitet og økonomi til å dra på ferier (har lyst til å vise dem noe annet enn chartermål ) Det er fint å klare å lese mye for begge. For oss handler det nok også mye om at vi ikke har noen besteforeldre til barna våre, og egentlig ingen å spørre om å være barnevakt osv. Derfor må vi klare alt selv, og synes dermed vi trenger vår egen kapasitet til de to vi har. Hadde mine foreldre levd, er det nok veldig sannsynlig at vi hadde fått nr tre. Anonymous poster hash: 2ab16...fed
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2013 #16 Skrevet 27. oktober 2013 Jeg misunner dem som har overskudd og økonomi til tre. Kunnne gjerne tenkt meg enda en til å elske så høyt, men har mer enn mine hender fulle med to. Mine to trenger 6 hender til sammen så det er ikke hender til en ekstra der. Samtidig har vi mye lån, og jeg ønsker å kunne hjelpe de to vi har så godt vi kan. Jeg har selv vokst opp uten noe økonomisk støtte og håper å kunne gi mine barn litt mer hjelp på veien, og da strekker økonomien ikke like langt til tre. Anonymous poster hash: 967d4...01d
Majott Skrevet 27. oktober 2013 #17 Skrevet 27. oktober 2013 (endret) Jeg valgte selv å få kun to barn, selv om nr 3 var til vurdering. Det handlet mye om overskudd og økonomi, og også det å få tid til seg selv, og ikke være mesteparten av tida i morsrollen. Jeg hadde behov for å ha tid til mine interesser også, og det å bare være meg, og det hadde det blitt mindre tid til om det ble flere barn. Ja, jeg har vært egoistisk sånn. De fleste ser småbarnstida som den tøffeste. Og ja, det er da man omtrent må ha øyne i nakken, og fotfølge dem overalt. Men også i skolealder kreves mye, mht oppfølging av lekser, fritidsaktiviteter, møter, dugnader osv. Nå er mine barn voksne, og begge har fått barn selv. Jeg har alltid elsket å være mor til mine barn, og sånn sett kunne jeg nok hatt flere. Men det som har stoppet meg mest har vært de pliktene en får som foreldre mht skole og fritidsaktiviteter. Det å bruke ettermiddager og helger på det har vært nok med to. Når de med flere barn beskriver sine hverdager og helger får jeg omtrent bakoversveis, som vi sier her. De kommer hjem fra jobb, hiver i seg mat i all hast, kjører ungene hit og dit på fritidsaktiviteter til kl er ca 19. Deretter er det hjelp med lekser og husarbeid som må gjøres. Så er plutselig kl 22, og en er helt utslitt. En sånn hverdag er nok med to barn. Med 3 og flere, så blir det enda flere sånne dager, dvs omtrent alle ukedagene er sånn, og helgene går med til cuper osv. Mye pga dette ble det kun to barn her. Det er 4 år mellom mine, så de hadde ikke den verste tenåringsperioden samtidig. Med 3 og flere unger, har de gjerne det, og da er det mye å forholde seg til og bekymre seg for som foreldre også. Det er flere samtidig som skal teste grenser og som hater foreldre og alt de står for. Som smeller med dører og som hopper ut av vinduet for å dra på fest. Hos oss var den ene ferdig med det før den andre begynte. Og etter den andre, var vi ferdig med det. Det er litt godt å ikke måtte bekymre seg for flere samtidig i den perioden, og at perioden ikke strekker seg ut i altfor mange år. Endret 27. oktober 2013 av Majott 1
AnonymBruker Skrevet 28. oktober 2013 #18 Skrevet 28. oktober 2013 Syns "det verste" med 3 er at ferier og fritidsaktiviteter ofte blir mye dyrere enn om man bare hadde hatt 2. Til og med offentlige tilbud i min hjemkommune har 2+2 tilbud feks i svømmebasseng. 3 (og 4, 5 osv) ungen må her vi betale full pris på. Anonymous poster hash: 9c6a4...316
AnonymBruker Skrevet 28. oktober 2013 #19 Skrevet 28. oktober 2013 Det er fint å ta en hver nå som de er små, og etter hvert som de har fritidsaktiviteter (nå er de allerede med på en hver). Det er fint å kunne leie hvilken som helst bil, og slippe å kjøpe ekstra stor bil hjemme. Det er fint å ha kjønnsbalanse i familien (en av hvert nå) Det er fint å slippe å få en "dritten i midten". Det er fint å ikke få en bortskjemt attpåklatt. Det er fint å vite at vi har kapasitet til å følge opp skolearbeid osv. Det er fint å vite at vi skal klare å hjelpe barna våre økonomisk (tilskudd til boligkjøp osv) Det er fint å vite at vi får kapasitet og økonomi til å dra på ferier (har lyst til å vise dem noe annet enn chartermål ) Det er fint å klare å lese mye for begge. Anonymous poster hash: 2ab16...fed Uthevet skrift: Hææ..? Kunne ikke falt meg inn å tenke slik. De andre argumentene kan jeg til en viss grad forstå, bortsett fra det siste. Om man leser for én, to eller tre, har det noe å si (så lenge de er noenlunde jevngamle)? Jeg vil si at det er en stordriftsfordel å kunne lese ei bok for tre tilhørere. Nå er mine barn voksne, og begge har fått barn selv. Jeg har alltid elsket å være mor til mine barn, og sånn sett kunne jeg nok hatt flere. Men det som har stoppet meg mest har vært de pliktene en får som foreldre mht skole og fritidsaktiviteter. Det å bruke ettermiddager og helger på det har vært nok med to. Når de med flere barn beskriver sine hverdager og helger får jeg omtrent bakoversveis, som vi sier her. De kommer hjem fra jobb, hiver i seg mat i all hast, kjører ungene hit og dit på fritidsaktiviteter til kl er ca 19. Deretter er det hjelp med lekser og husarbeid som må gjøres. Så er plutselig kl 22, og en er helt utslitt. En sånn hverdag er nok med to barn. Med 3 og flere, så blir det enda flere sånne dager, dvs omtrent alle ukedagene er sånn, og helgene går med til cuper osv. Mye pga dette ble det kun to barn her. Mulig jeg er naiv, men må det være sånn? Hørte et foredrag hvor temaet var barn og organisert aktivitet, og at frileken forsvinner mer og mer. Kan man klare å begrense aktivitetene til en gang i uka pr. dag? Vi bor forresten på et sted hvor det ikke er alt for mange tilbud heller. Vi er selvstendig næringsdrivende, og har fleksible arbeidstider, men det er mye jobb og ansvar. Mye mulig at barna må delta litt også, det tror jeg ikke de har vondt av egentlig. Jeg finner liksom ikke de helt gode grunnene til at vi skal ha bare to unger, men det er det med overskudd til å ta seg av alle på en god måte som bekymrer meg litt. TS Anonymous poster hash: 94733...320 2
Arkana Skrevet 28. oktober 2013 #20 Skrevet 28. oktober 2013 (endret) Jeg synes i grunnen ikke det er mer slitsomt med tre i forhold til to (og det på tross av at vi har fått våre ganske tett og bor langt unna begges familier slik at barnevakt og annen hjelp i hverdagen er nesten ikkeeksisterende). Nr 3 føyer seg bare pent inn i det livet man lever. Det er nr 1 som er verst, for det er da man legger om livet sitt. Det blir litt travlere, men også mer moro. Å bruke ferier som argument er litt rart synes jeg. For oss er det ikke de få ukene i året vi er på ferie som er avgjørende for hvor mange barn vi får. Annet enn at det koster for en ekstra flybillett tviler jeg på at vi merker særlig til prisøkning. Men vi reiser ikke på chartertur og foretrekker å leie feriehus framfor å bo på hotell, dermed påvirkes ikke prisen av hvor mange barn man har med, feriehuset koster det samme uansett. Det er ikke noe problem å være bare to voksne på tre barn, for det/de eldste barna klarer jo mye selv, noe som hjelper veldig i hverdagen. Det er supert med tre barn, og for min del, siden jeg har ønsket meg tre, hadde jeg følt at familien ikke var komplett hvis vi stoppet etter to. Endret 28. oktober 2013 av Arkana 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå