Damer og DELTID?!

[AnonymBruker]

Er dette en trend damer forventer å få fortsette livet gjennom? For jeg treffer bare damer som har lyst til å jobbe litt og forventer at mannen skal synes dette er geit. Er det helt vanlig at damer i 20 årene forventer at når de treffer en mann, så kan de jobbe mindre mens mennene deres avlaster dem og jobber ekstra for å skaffe huslån? Anonymous poster hash: f9b20...3ef

[AnonymBruker]

Kjenner ingen som jobber deltid i tyveårene som er single og ferdig utdannet. Kjenner endel som tar ubetalte internships og frivillig arbeid men som har penger fra familie eller arv som jeg gjør at de ikke trenger en fulltidsinntekt.

Dersom jeg kan, vil jeg helst kunne jobbe deltid og ikke ha barna i barnehage fulltid når jeg får familie. Hvis jeg skal ha barn, vil jeg tilbringe tid med dem. Nå har jeg riktignok ekstra inntekter som gjør at jeg har den muligheten uten at en mann må forsørge meg. Jeg kjenner likevel flere kvinner som helst ville hatt denne muligheten, og jeg ser ikke på det som spesielt. Det er likevel få som forventer det - dem kjenner jeg ingen av.

Anonymous poster hash: f446d...b54

[Teeny]

Meg og min kjære tenker å ta deltid begge to når barnet kommer for at det slipper å være i barnehage hele uken. Da deler vi på det. Nå jobber jeg fulltid, natt og hele pakka og er gravid.

[AnonymBruker]

En slektning har snakket om dette. Hun bor på bygda og klager over at hun er omtrent den eneste kvinnen der som jobber deltid. Ingen av damene hun ansetter vil jobbe heltid og går ned i stillingsprosent så snart det lar seg gjøre. Da hun bodde i Oslo var det annerledes, der jobbet de fleste kvinner heltid. Så jeg tror du har en poeng, TS.

Anonymous poster hash: be607...6d8

[AnonymBruker]

Beklager feil. Skulle stå: Hun bor på bygda og klager over at hun er omtrent den eneste kvinnen der som jobber FULLTID.

Anonymous poster hash: be607...6d8

[AnonymBruker]

Det er sikkert forskjell fra dame til dame. Det er også forskjell på hva mannen forventer av dama. Noen menn vil at kvinnen jobber hardt (utenfor hjemmet) mens mange menn legger mere vekt på at kvinnen er til stede for dem hjemme og tar seg av hjemmet.

Vil tippe at fordelingen av kvinner som lener mot hjemmeværende og kvinner som har en selvstendig karriere utenfor hjemmet er ca. 50/50.

Selv så har jeg nok havnet i gruppen som har jobbet mye deltid til fordel for hjem og familie. Men jeg har til gjengjeld alltid hatt mest ansvar for husarbeidet 0g innkjøp til hjemmet. Så det har vært begrenset hva jeg har hatt energi til å jobbe utenfor hjemmet. Jeg har vel aldri heller hatt sterk nok "karrieredriv" til å stå i mot omsorgsønsket til familien. Min mann synes blant annet at det er behagelig å bli kjørt og hentet fra jobben i stedet for å ta bussen.

Men det er jo bedre at kvinnen jobber deltid i stedet for å godta at hun skal være dobbeltarbeidene eller trippelarbeidende som mange "superkvinner" forventer av seg selv og andre forventer av dem.

De ender ofte opp med det meste av husarbeidet, omsorg for ungene i tillegg til omsorg for mannen, full jobb, frivillig komitearbeide for skolekorps, ishockeyklubben osv, venninnekvelder samtidig som de er kreative med hendene og legger inn selvproduserte kunstferdige bakverk på Facebook og andre sosiale medier.

Anonymous poster hash: 20f8e...9ca

[Alina X]

Jeg jobber deltid. Har ingen mann eller barn men liker å ha litt mer fritid. Ja, lønna er mindre enn de som har heltid,men det holder for meg . Tidligere har jeg jobbet heltid pluss deltid stilling,dvs at jeg hadde 2 jobber og var på jobb fra 08-23 hver dag samt noe arbeid i helgene, og hele livet gikk ut på å jobbe og ikke leve.

Blir jeg sammen med noen nå så har jeg jo fremdeles en deltidsstilling,men det ligger ingen intensjon bak det som at "mannen skal jobbe ekstra", selvom jeg synes det er flott med de som jobber litt mindre for å ha litt mer tid med familien. Jobber han heltid eller deltid er jo det samme, tror nå vi hadde klart oss uansett.

Jeg kan jo lure på hvorfor menn avsolutt skal jobbe så mye, synes nesten det er en slags statuskonkurranse gående om hvem som er mest på jobb, og at menn ser ned på andre menn som jobber deltid.

[AnonymBruker]

Jeg jobber deltid. Har ingen mann eller barn men liker å ha litt mer fritid. Ja, lønna er mindre enn de som har heltid,men det holder for meg . Tidligere har jeg jobbet heltid pluss deltid stilling,dvs at jeg hadde 2 jobber og var på jobb fra 08-23 hver dag samt noe arbeid i helgene, og hele livet gikk ut på å jobbe og ikke leve.

Blir jeg sammen med noen nå så har jeg jo fremdeles en deltidsstilling,men det ligger ingen intensjon bak det som at "mannen skal jobbe ekstra", selvom jeg synes det er flott med de som jobber litt mindre for å ha litt mer tid med familien. Jobber han heltid eller deltid er jo det samme, tror nå vi hadde klart oss uansett.

Jeg kan jo lure på hvorfor menn avsolutt skal jobbe så mye, synes nesten det er en slags statuskonkurranse gående om hvem som er mest på jobb, og at menn ser ned på andre menn som jobber deltid.

Menn som jobber deltid er ikke særlig attraktiv på kjønnsmarkedet. Tror ikke det har noe med konkurranse med andre menn å gjøre.

Anonymous poster hash: 8890a...d70

[Gjest Raindrops]

I utgangspunktet vil jeg jobbe heltid. Men jeg ser ikke for meg, om jeg noen gang skulle få et fast forhold med barn, at begge da jobber heltid. Hvem som da skulle jobbet deltid, om ikke begge, har jeg ingen formening om før jeg står i situasjonen, siden det er helt andre faktorer enn kjønn som vil påvirke det utfallet.

Det er heller ikke vanlig i min omgangskrets at kvinner forventer å jobbe deltid og bli forsørget av en mann. De fleste er under utdannelse, det har kanskje noe å si, og jeg tviler på at de tar sikte på en mastergrad for å jobbe deltid resten av livet, det er iallefall ikke det inntrykket jeg sitter igjen med.

[VitaSana]

For meg er det et moment hvem som ønsker "det store huset, de(n) dyre bilen(e), statusen med fine ferier/klær/ting". I de fleste forhold finner man nok en balanse mellom begges ønsker, men slike ting er ikke viktige for meg. Jeg har vært i et forhold hvor han tok det som en selvfølge at jeg tok til meg hans verdier, og som en personlig fornærmelse om jeg skulle ønske å prioritere annerledes.

Det er for meg like feil om kvinnen forventer en mann som leverer "all luksusen" hun selv ikke vil jobbe for som en mann som forventer at kvinnen skal blindt støtte hans "luksusbehov" enten ved at hun lever over evne fordi alt skal deles 50/50 eller at hun skal tilrettelegge alt på hans premisser så han kan prioritere sine mål. Enten det er hans karriere i seg selv eller statusjag på annet vis.

Det er nok naivt, men jeg tenker forhold hvor begges behov/ønsker tilgodeses likt er det riktige. Og det får man ikke med millimeter"rettferdighet" men med kompromisser og kommunikasjon og respekt for at vi som mennesker ønsker og har behov for forskjellige ting og også forskjellig kapasitet.

[Løvetanten]

Er dette en trend damer forventer å få fortsette livet gjennom? For jeg treffer bare damer som har lyst til å jobbe litt og forventer at mannen skal synes dette er geit. Er det helt vanlig at damer i 20 årene forventer at når de treffer en mann, så kan de jobbe mindre mens mennene deres avlaster dem og jobber ekstra for å skaffe huslån?

Anonymous poster hash: f9b20...3ef

Ja, veldig vanlig! Og menn finner seg i det, så det er bukken til havresekken her.

[Cerasus]

Er dette en trend damer forventer å få fortsette livet gjennom? For jeg treffer bare damer som har lyst til å jobbe litt og forventer at mannen skal synes dette er geit. Er det helt vanlig at damer i 20 årene forventer at når de treffer en mann, så kan de jobbe mindre mens mennene deres avlaster dem og jobber ekstra for å skaffe huslån?

Anonymous poster hash: f9b20...3ef

Jeg kommer til å jobbe fulltid, og tjene rundt 500-650k i året når jeg er ferdig utdannet om knappe to år. Mannen tjener mer gjennomsnittlig, anslår ca. 350-400k. Jeg har ingen planer om deltid. Det eneste logiske med deltid er hvis en får barn som krever mer av en enn forventet (eller hvis helsa tilsier det). Men dersom det vil skje, er det mer naturlig at det er han som jobber deltid, tror jeg.

Det er ikke likhetstegn mellom damer og deltid. Men - damer har større ansvar for barna, og de har oftere stillinger innen omsorgssektoren (der det er svært vanlig med deltidsstillinger).

Ps. Jeg driter langt i hva mannen i mitt liv tjener, så lenge han har en jobb han trives med, og er klok og oppegående mentalt...

Edit: Skriveleif.

Endret 27. oktober 2013 av Cerasus

[AnonymBruker]

Mine venninner og kolleger jobber fulltid alle sammen, bortsett fra et par stykker som har enormt lang reisevei til jobb.

Men her på KG leser jeg støtt og stadig om damer som forventer at de skal kunne jobbe deltid. Har de god råd (og ingen pensjonsbekymringer) er det en grei sak, men jeg skjønner ikke de mennene som synes det er greit at de blir stående alene som hovedforsørgere og gjerne må jobbe mer for å få det til å gå opp.

Ingen jobber så få timer som småbarnsmødre, men ingen jobber så mye overtid som småbarnsfedre. Forstå det den som kan!

Anonymous poster hash: 4e6d0...dc5

[Gjest Evans]

Jeg syns det virker som en trend blant unge kvinner: De vil jobbe deltid, være hjemme med barna og bake muffins. Og blogge om det. (satt litt på spissen).

Nå har det vel vært veldig mange år hvor det nærmest ikke har vært akseptert; både kvinner og menn skal jobbe fulltid hele livet gjennom. Nå virker det som om trenden snur og at flere kvinner igjen ønsker å jobbe deltid. Nye likestillingsministeren ønsker også å verne om kvinnene som vil være hjemme http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Horne---Hjemmevarende-blir-diskriminert-7344777.html#.UmziShbaZ3s

Selv kunne jeg ikke tenkt med å jobbe deltid.

[Rotemor]

Kjenner jeg blir provosert av at så mange svar innebærer "mindre barnehage og mer tid med barna".

Det er en svært liten del av livet man har små barn.

TS mener neppe at debatten skal handle kun om den korte tiden der.

Jeg Jobber fulltid OG mestrer å ha tid mine 3 barn.Det er ikke opplagt at de tingene er motstridende.

EDIT: jeg må presisere at jeg ikke mente svarene i denne tråden!

Mer generelt...

Endret 27. oktober 2013 av Rotemor

[Gjest Dorey]

Jeg jobber deltid nå (50%) og det er av den enkle grunn at vi ikke vil ha ettåringen vår fulltid i barnehage. Når jeg har større barn kommer jeg selvsagt til å jobbe fulltid, men akkurat nå passer dette oss godt.

[Minya]

Jeg jobber ufrivillig deltid, så for min del er det ikke jeg som har valgt å jobbe mindre enn HrMinya. Men jeg trives der jeg er og ser da ikke poenget med å bytte jobb utelukkende for å få høyere stillingsprosent, så jeg venter heller og ser hvor mye mer jeg blir tilbydt etter hvert.

[AnonymBruker]

Jeg syns det virker som en trend blant unge kvinner: De vil jobbe deltid, være hjemme med barna og bake muffins. Og blogge om det. (satt litt på spissen).

Nå har det vel vært veldig mange år hvor det nærmest ikke har vært akseptert; både kvinner og menn skal jobbe fulltid hele livet gjennom. Nå virker det som om trenden snur og at flere kvinner igjen ønsker å jobbe deltid. Nye likestillingsministeren ønsker også å verne om kvinnene som vil være hjemme http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Horne---Hjemmevarende-blir-diskriminert-7344777.html#.UmziShbaZ3s

Selv kunne jeg ikke tenkt med å jobbe deltid.

Ja, og disse kvinnene sender ofte barna i barnehage i tidlig alder og de er der gjerne hver dag fra 07-16.

Det er ikke så vanlig i dag at kvinner har deltidsstilling fordi de ikke vil ha barnet i barnehage fra de er små.

Jeg har selv permisjon fra 20-30% av stillingen min (og nei, det går ikke utover mannen, vi klarer alt av huslån/billån osv som før) og jeg har barnet mitt hjemme med meg da jeg har fri, og dette overrasker mange. Til og med i barnehagen har jeg fått tilbakemelding på at det er fint for min sønn, men veldig uvanlig i dag.

Jeg vet om flere som jobber deltid, men fortsatt har barna fullt i barnehage.

Faktisk så kjenner jeg ingen som ikke har barna sine i barnehagen hver dag, uansett om de jobber fullt eller ikke.

Anonymous poster hash: 4c687...645

[Gjest Daenerys]

Tråden er ryddet for personhets og avsporinger.

Daenerys, mod.

[Krinoline]

Jeg bor i en stor norsk by og kjenner nærmest ingen som jobber deltid. Et fenomen utenfor bysentrum, kanskje..? Når man bor sentralt har man god tid til både full jobb og tett oppfølging av barn og hjem. Alt er jo like utenfor stuedøren. Ville aldri byttet ut bylivet med et masete familieliv usentralt. For meg er et sånt liv stress og mas, og jeg ville sikkert også hatt behov for å jobbe deltid. Har prøvd begge deler. Storkoser meg midt i byen i full jobb etter en lang utdannelse (som jeg vil bruke!) og massevis av ro og hjemmehygge!