Føler meg ensom

[AnonymBruker]

Her er situasjonen: Vi har vært sammen i 5 år, nå og har en liten etterlengtet sønn på 2 mmd.

Vi bor langt fra familie og venner og han studerer siste året på master, og er derfor veldig opptatt med skole.

På andre siden sitter meg og sønnen vår. Jeg elsker å være mor og stortrives med lillemann, men allikevel føler jeg meg ensom når det kommer til forholdet vårt.

Han sitter med skolearbeid 98% av tiden. De to andre prosentene går til trening og spilling. Ikke misforstå, han er en god far som hjelper til, men for det aller meste er det jeg som tar alt.

Vi elsker hverandre. Det gjør vi. Men vi har ikke hatt sex siden august. Ikke fordi vi ikke vil, men timingen passer aldri.

Som sagt, så sitter han masse med skole. Og det føles faktisk ut som om jeg bor alene. Vi finner ikke på ting lengre. Han tar ikke noe initiativ til det heller. Er som regel jeg som vil gjøre noe. Må ha lese, så blir vi bare hjemme. Romantikken har liksom forsvunnet fra forholdet, føler jeg.

For sitter han ikke med skole eller hjelper til med sønnen vår, er det som regel alltid en skjerm foran fjeset hans. Enten det er spilling eller mobilen. Snakker ikke så mye sammen heller..

Det irriterer meg mer og mer at han blir så fort sint for bagateller som at datan klikker eller .. Ja... Småting. Det er liksom da jeg får høre han. Ellers er det litt stille her.

Det er dager hvor vi tuller og tøysete og ler sammen, men det går ikke dypere enn det dessverre.

Jeg har sagt det flere ganger og mener det, at skolegangen hans er kjempe viktig. At han skal få lese så mye han treger.

Men....jeg føler meg bare så innmari ensom.. Har noen venner her, men de bor et stykke unna og studerer i tillegg....

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre eller hvordan jeg skal si det til han.

Han er av den typen som ikke plukker opp at noe er galt så fort, slik vi jenter helst vil at det skal være

Frykter det ble et veldig rotete innlegg her:/ beklager det.

Er det noen som har noen råd? Noen trøstende ord?

Hilsen en ensom mor i et ellers godt forhold.

Anonymous poster hash: aa0da...1e7

[AnonymBruker]

Du burde hvertfall prate med ham. Da tenker jeg på dette med at du opplever at de få stundene dere har sammen tilbringes bak en skjerm, særlig mobilen. Ingen trenger å sjekke mail og facebook konstant, det er bare en vane man legger seg til. Hvis det er viktige ting som mail, så kan dere jo avtale at det tas en sjekk rett før leggetid, men at hvis dere har en time hjemme begge to etter babyen har lagt seg så sett den av til å se en serie eller tv, eller prat. Hvis dere syns det blir kunstig å sette av tid til å prate kan det være greit med tv - bare dere to, gjerne i armkroken.

Vår lille er ett år nå, og vi har minimalt med sex, fremdeles. Delvis fordi jeg sliter med lyst, men også fordi det jo skal passe. Ikke stress med det. Det er faktisk viktigere at dere koser og prater litt og har tid til hverandre enn at dere har sex. Hvertfall nå som baby er liten og hverdagen hektisk.

Satt selv mye hjemme i starten mens skole og trening jo gikk som normalt for samboeren. Selv ble jeg litt sånn hjemmesittende mamma som "bare var mamma" liksom... Elsket det egentlig, men jo litt ensomt. Kommer du deg ut og rundtom på dagen hvertfall?

Har ikke så mye å komme med egentlig, annet enn at det med mobilen burde være greit å bare avtale/sette regler på. Det er viktig. Snakk med ham om hvordan du føler det :-)

Anonymous poster hash: abd71...09f

[AnonymBruker]

Du burde hvertfall prate med ham. Da tenker jeg på dette med at du opplever at de få stundene dere har sammen tilbringes bak en skjerm, særlig mobilen. Ingen trenger å sjekke mail og facebook konstant, det er bare en vane man legger seg til. Hvis det er viktige ting som mail, så kan dere jo avtale at det tas en sjekk rett før leggetid, men at hvis dere har en time hjemme begge to etter babyen har lagt seg så sett den av til å se en serie eller tv, eller prat. Hvis dere syns det blir kunstig å sette av tid til å prate kan det være greit med tv - bare dere to, gjerne i armkroken.

Vår lille er ett år nå, og vi har minimalt med sex, fremdeles. Delvis fordi jeg sliter med lyst, men også fordi det jo skal passe. Ikke stress med det. Det er faktisk viktigere at dere koser og prater litt og har tid til hverandre enn at dere har sex. Hvertfall nå som baby er liten og hverdagen hektisk.

Satt selv mye hjemme i starten mens skole og trening jo gikk som normalt for samboeren. Selv ble jeg litt sånn hjemmesittende mamma som "bare var mamma" liksom... Elsket det egentlig, men jo litt ensomt. Kommer du deg ut og rundtom på dagen hvertfall?

Har ikke så mye å komme med egentlig, annet enn at det med mobilen burde være greit å bare avtale/sette regler på. Det er viktig. Snakk med ham om hvordan du føler det :-)

Anonymous poster hash: abd71...09f

Takk for godt råd:)

Ja, det er sånn jeg føler det. "Bare mor". Ville ikke vært han foruten. Ikke noen av de. Men.. Ja, du skjønner vel siden du har vært der selv.

Ja det er faktisk forferdelig irriterende å ha smarttelefoner egentlig. En fryktelig dårlig vane å sitte med det foran trynet hele tiden:/

Ja, må nesten snakke med han. Men jeg er så innmari dårlig på sånt... Liker best at det går over av seg selv :/ og det er jo ikke bra heller...

Anonymous poster hash: aa0da...1e7

[AnonymBruker]

Ja, smarttelefoner er en forbannelse i grunn :-P Satt MYE med den da mini var liten for han sov hele tiden, på meg. Men nå er jeg så vant å ha den fremme at jeg stadig vekk må ta meg selv i det når jeg egentlig skulle leke med ham...huff.. Bare si neste gang at "kan du ikke vente med det til seinere, eller er det veldig viktig at det gjøres nå?". Eller noe i den duren. Da får du sagt hva du syns uten å ta en stor diskusjon på det, hvis det er lettere. Så kan du heller ta diskusjonen hvis han stadig fortsetter :-) Samboeren min er også ekstrem på å måtte sitte på tlf mens han ser tv eller lignende, og jeg sier ofte fra. Det er aldri sure miner, han tenker ikke over at han har fisket den opp rett og slett...

(masterår på ham og for øvrig, så jeg kjenner meg så veldig igjen i det du skriver :-P )

Anonymous poster hash: abd71...09f

[AnonymBruker]

Ja, smarttelefoner er en forbannelse i grunn :-P Satt MYE med den da mini var liten for han sov hele tiden, på meg. Men nå er jeg så vant å ha den fremme at jeg stadig vekk må ta meg selv i det når jeg egentlig skulle leke med ham...huff.. Bare si neste gang at "kan du ikke vente med det til seinere, eller er det veldig viktig at det gjøres nå?". Eller noe i den duren. Da får du sagt hva du syns uten å ta en stor diskusjon på det, hvis det er lettere. Så kan du heller ta diskusjonen hvis han stadig fortsetter :-) Samboeren min er også ekstrem på å måtte sitte på tlf mens han ser tv eller lignende, og jeg sier ofte fra. Det er aldri sure miner, han tenker ikke over at han har fisket den opp rett og slett...

(masterår på ham og for øvrig, så jeg kjenner meg så veldig igjen i det du skriver :-P )

Anonymous poster hash: abd71...09f

Åh, så godt p høre at det ikke bare er meg som har det sånn! Men det var en god ide og ta det der og da og ikke bare starte dn samtale med kritikk. For det blir så mye mer negativt enn det trenger æ være.

Men merker også nå at når jeg får snakket om det her, så går det litt bedre. Det pleier som regel å lette på trykket å skrive en liten klage her og finne ut at man ikke er alene

Anonymous poster hash: aa0da...1e7

[AnonymBruker]

Hehe, bare å sende pm om du vil ha noen å "klage" mer til ;-) Når du er alene hjemme riktignok, så ikke du blir sittende med nesa nedi smartphonen din du og ;-)

Anonymous poster hash: abd71...09f

[AnonymBruker]

Hehe, bare å sende pm om du vil ha noen å "klage" mer til ;-) Når du er alene hjemme riktignok, så ikke du blir sittende med nesa nedi smartphonen din du og ;-)

Anonymous poster hash: abd71...09f

Haha! Dagens! Baddampysh!!

Tusen takk<3

Anonymous poster hash: aa0da...1e7

[AnonymBruker]

Det blir litt ensomt når man sitter hjemme med et lite barn. Men som regel blir det bare i en relativt kort periode. Egentlig gir unger masse muligheter til å være sosial. Skjekk om det arrangeres mammatreff, babysang og likn i området der du bor. Der kan du bli kjent med andre mammaer og finner på ting med de. Etterhvert begynner ungen i barnehage. Så kommer det barnebursdager, og det bli mange av dem Slik blir man kjent med andre foreldre. Plutselig er du en travel mamma og da blir samboerens tur til å klage at du er altfor opptatt. Det er veldig viktig å ta initiativ og være med på ting. Alt annet kommer av seg selv:)

Anonymous poster hash: c83dc...f8a

[AnonymBruker]

Det blir litt ensomt når man sitter hjemme med et lite barn. Men som regel blir det bare i en relativt kort periode. Egentlig gir unger masse muligheter til å være sosial. Skjekk om det arrangeres mammatreff, babysang og likn i området der du bor. Der kan du bli kjent med andre mammaer og finner på ting med de. Etterhvert begynner ungen i barnehage. Så kommer det barnebursdager, og det bli mange av dem Slik blir man kjent med andre foreldre. Plutselig er du en travel mamma og da blir samboerens tur til å klage at du er altfor opptatt. Det er veldig viktig å ta initiativ og være med på ting. Alt annet kommer av seg selv:)

Anonymous poster hash: c83dc...f8a

Ja, det er sant:) vi flytter hjem til hjembyen til sommeren igjen, da studiet hans endelig er ferdig. Og det blir godt å få familie og venner i nærheten igjen da:) men inntil da skal jeg sjekke opp i forskjellige aktiviteter! Absolutt:)

Takk for gode råd og ord, folkens

Anonymous poster hash: aa0da...1e7