Jeg trenger litt støtte nå føler jeg...

[AnonymBruker]

Håper dere tar dere tid til å lese hele greiene:

Er en jente på snart 18 år som (heldigvis) går siste året på videregående. Helt siden ungdomskolen har jeg hatt folk "mot" meg, uten at jeg har gjort dem noe. I klassen jeg går i nå, er det først og fremst en person som på en måte gjør litt narr av meg. Han har flere med på laget - som er med å ler - og de består først og fremst av gutter.

Jeg er egentlig ikke et typisk mobbeoffer: jeg har flere venner, først og fremst jenter, og har i grunn god selvtillit.(Uten å være blærete, så det er ikke der det ligger...) Jeg liker å feste med vennene mine (hvis "eklingene" ikke er til stede.), er utadvendt, er ikke en usikker jomfru (hehe...) synes jeg ser ganske bra ut, er den sprekeste av jentene i klassen min og har bare toppkarakterer på skolen. Først og fremst seksere - noe jeg har klart å oppnå fordi jeg vil studere medisin. Altså, jeg er ingen svak person i utgangspunktet.

På tross av dette, føler jeg at selvfølelsen min er veldig svekket av de som ofte "gjør narr" av meg. Jeg tørr ikke å si noe hvis jeg er i nærheten av denne gutten (som faktisk er sønn av en lege..), fordi jeg er redd for å bli gjort narr av - at han f.eks. skal herme etter meg, og at de andre dermed skal le av meg. Og så er jeg redd for hva andre tenker om meg, om de synes jeg er rar f.eks. Er redd for at andre skal tro at jeg er en svak person osv..

En venninne av meg sa at mobberen på en fest hadde sagt til henne at jeg var "modellpen", men at det ble litt for mye av meg. Jeg tenker av og til på dette når han sender meg stygge blikk eller gjør håner av meg, men det er liksom ikke noe plaster på såret, fordi han gjør meg mindre "verdt" enn andre likevel. Da hjelper det ikke at han har sagt til noen andre at jeg er pen - han får meg uansett til å føle meg uattraktiv og rar.

Vi har nettopp ( i går ) tatt opp denne saken på skolen, og jeg og to til har sagt våre meninger til mobberen under et møte med en lærer. Han gjorde seg veldig ydmyk der å da, men den følelsen av å være et svakt mobbeoffer har nesten bare blitt verre i etterkant. Tror dette skyldes at jeg før har undertrykt mobbingen og tenkt at "han mener det sikkert ikke sånn", men at mobbingen nå har blitt en realitet for meg.

Det skal sies at jeg kanskje overdriver litt når jeg sier mobbing, men at det heller er mer eller mindre skjult latterliggjøring. Holder meg for det meste unna denne kule gjengen i både friminutt og fritimer. Føler meg ikke akseptert av dem. Det er flere i klasserommet som ikke tør å være muntlig aktive i timene fordi de er redde for å bli hånet og gjort narr av av han og medspillerne hans - jeg er altså ikke helt alene...

Har hele helgen gått med en stor depresjonsklump i magen - jeg vil ikke være den som andre er flaue av å være sammen med. Jeg vil ikke være svak... Jeg vil ikke bli latterliggjort. Tenker på det hele tiden. Noen som har lignende erfaring eller råd?

Vil miljøet være bedre når jeg begynner å studere? Tror dere han/de gjør dette for å trykke meg lenger ned? Eller er det noe rart med meg?

Håpet mitt er at denne rangsordningen i klassen vil ryke etter noen år, og at de "kule" får kjenne litt på å være svake... Jeg er så lei av dette nå...

Hilsen trist jente.

Anonymous poster hash: 7c13b...e84

[AnonymBruker]

Huff, skjønner deg veldig godt

Enkelte personer mangler enkelt og greit empati og evnen til å tenke. Enkelte skjønner faktisk ikke at de sårer folk når de oppfører seg som de gjør. Jenter i den alderen grupperer seg ofte sammen mot en person og baksnakker i det skjulte, mens guttene skal være "supertøffe altsåååå" og skal vise hvor kule de er foran andre.

Det er jo flott at du har venninner å støtte deg på

Om du klarer det de siste månedene, så er enkleste å bare overse guttene. De er bare umodne drittunger.

Hvis du er tøff nok, så kan du begynne å svare frekt tilbake, gjerne kommentarer som omhandler penisforlengelse og "jeg har hørt mange små, små detaljer om deg ". Da slutter de ofte.

Anonymous poster hash: d87f3...c27

[Adhara]

Tråden er ryddet for hets og svar til dette.

Irrlys, mod.

[Testosteron]

Enkelte personer mangler enkelt og greit empati og evnen til å tenke. Enkelte skjønner faktisk ikke at de sårer folk når de oppfører seg som de gjør.

Noen syns det er greit å krenke andre fordi de syns de "fortjener" det

[AnonymBruker]

Hei, kjenner meg igjen i det du skriver fra min egen tid på vgs.. Det er den samme gamle greia; dette gjøres av usikre mennesker mot folk de er sjalu på.. Han har alt sagt at han synes du er modellpen. Du er antakelig også svært skoleflink, slik du beskriver det. Kanskje han synes du er litt "skolelys" og "besserwisser" og irriterer deg over det. Han mener antakelig at du bør jekkes ned, tydelig at han tror du har en enorm selvtillit. Og i hans øyne burde du sikkert ha det. Problemet er bare at mange ikke innser at de som logisk sett burde være selvsikre fordi de har det meste med seg, slett ikke trenger å føle det slik selv..

jeg var også skoleflink. Ei ganske stille, pliktoppfyllende jente med bra karakterer. Jeg var slank og i ettertid har jeg skjønt at jeg også så bra ut. Fikk jo litt oppmerksomhet for utseendet da også, men FØLTE meg likevel ekkel, stygg og "svak" (bl.a pga tidligere mobbing på barneskolen).. Som et offer... og jeg tror at de som føler det litt sånn, de "utstråler" en slags mindreverdighet som gjør en lettere å "ta". De bare merker det på deg og så er det i gang. De gjør det så klart kun for å hevde seg selv, være kule, bli likt. Være morsom på andres bekostning. Jeg hadde også en slik gutt i klassen, som jeg følte var ute etter meg, gjorde narr. Fikk meg til å føle meg som en idiot... Jeg sa heller aldri noe høyt i klassen av frykt for disse...Hatet ham. Han fikk jo med seg andre og.. Og jeg telte ned dager husker jeg, siste året på vgs, til jeg var ferdig med 12 års skolegang og til den "tvangen" ved å sitte inne i et rom med disse hele dagen var over for godt..

Og ja, jeg er sikker på at dette ikke fortsetter på studier du starter på senere!! Dette er enkle gutter som ikke kommer til å starte på noe medisinstudie i alle fall. Der møter du oppegående, hyggelige jenter og gutter som er til stede på forelesninger for å lære, ikke for å drite ut medstudenter. Det blir jo bare for barnslig og dumt.. Typisk umodne gutter det du beskriver. Hold ut og hev deg over det. Du vet jo innerst inne at han bare mener du er for perfekt (det var jo det han sa, at det ble litt mye av deg liksom). Og da mener han liksom det er rettferdiggjort å dra deg ned.

Kanskje du kunne tatt en prat med ham helt på tomannshånd en gang? rett og slett spørre ham rett ut om hvorfor han hermer eller er ute etter deg? og fortelle ham at det plager deg og spørre om han skjønner hvor ubehagelig han gjør hverdagen for andre når han holder på slik? Jeg ville neppe turt det selv sa jeg var 18, men kanskje du er tøffere...

Nb jeg er 35 år og har studert i mange år og elsket hvert minutt av studietida mi. Det er noe helt annet der enn på vgs. Mer reflekterte, modne og oppegeående folk. Mer slike flinkiser som oss, og færre slike duster som ham du beskriver.. :/ Du må bare hang in there og huske på at det er svimlende kort tid igjen før du er kvitt disse folka for godt. Og at grunnen til at de gjør det er sjalusi og at de prøver å jekke deg ned, om du skjønner.. selv om jeg vet at du ikke trenger det, men sånn objektivt sett så har du det meste. Gled deg til tida etter vgs! Og bra du har gode venninner så lenge!

Anonymous poster hash: e2276...5c6

[Just_like_you]

Skummet bare gjennom inlegget ditt TS, men er du sikker på at disse guttene ikke bare prøver å flørte med deg?

[AnonymBruker]

Åh, tusen hjertlig takk for svar! Det varmer, ble i bedre humør nå ja! klem!

TS

Hei, kjenner meg igjen i det du skriver fra min egen tid på vgs.. Det er den samme gamle greia; dette gjøres av usikre mennesker mot folk de er sjalu på.. Han har alt sagt at han synes du er modellpen. Du er antakelig også svært skoleflink, slik du beskriver det. Kanskje han synes du er litt "skolelys" og "besserwisser" og irriterer deg over det. Han mener antakelig at du bør jekkes ned, tydelig at han tror du har en enorm selvtillit. Og i hans øyne burde du sikkert ha det. Problemet er bare at mange ikke innser at de som logisk sett burde være selvsikre fordi de har det meste med seg, slett ikke trenger å føle det slik selv..

jeg var også skoleflink. Ei ganske stille, pliktoppfyllende jente med bra karakterer. Jeg var slank og i ettertid har jeg skjønt at jeg også så bra ut. Fikk jo litt oppmerksomhet for utseendet da også, men FØLTE meg likevel ekkel, stygg og "svak" (bl.a pga tidligere mobbing på barneskolen).. Som et offer... og jeg tror at de som føler det litt sånn, de "utstråler" en slags mindreverdighet som gjør en lettere å "ta". De bare merker det på deg og så er det i gang. De gjør det så klart kun for å hevde seg selv, være kule, bli likt. Være morsom på andres bekostning. Jeg hadde også en slik gutt i klassen, som jeg følte var ute etter meg, gjorde narr. Fikk meg til å føle meg som en idiot... Jeg sa heller aldri noe høyt i klassen av frykt for disse...Hatet ham. Han fikk jo med seg andre og.. Og jeg telte ned dager husker jeg, siste året på vgs, til jeg var ferdig med 12 års skolegang og til den "tvangen" ved å sitte inne i et rom med disse hele dagen var over for godt..

Og ja, jeg er sikker på at dette ikke fortsetter på studier du starter på senere!! Dette er enkle gutter som ikke kommer til å starte på noe medisinstudie i alle fall. Der møter du oppegående, hyggelige jenter og gutter som er til stede på forelesninger for å lære, ikke for å drite ut medstudenter. Det blir jo bare for barnslig og dumt.. Typisk umodne gutter det du beskriver. Hold ut og hev deg over det. Du vet jo innerst inne at han bare mener du er for perfekt (det var jo det han sa, at det ble litt mye av deg liksom). Og da mener han liksom det er rettferdiggjort å dra deg ned.

Kanskje du kunne tatt en prat med ham helt på tomannshånd en gang? rett og slett spørre ham rett ut om hvorfor han hermer eller er ute etter deg? og fortelle ham at det plager deg og spørre om han skjønner hvor ubehagelig han gjør hverdagen for andre når han holder på slik? Jeg ville neppe turt det selv sa jeg var 18, men kanskje du er tøffere...

Nb jeg er 35 år og har studert i mange år og elsket hvert minutt av studietida mi. Det er noe helt annet der enn på vgs. Mer reflekterte, modne og oppegeående folk. Mer slike flinkiser som oss, og færre slike duster som ham du beskriver.. :/ Du må bare hang in there og huske på at det er svimlende kort tid igjen før du er kvitt disse folka for godt. Og at grunnen til at de gjør det er sjalusi og at de prøver å jekke deg ned, om du skjønner.. selv om jeg vet at du ikke trenger det, men sånn objektivt sett så har du det meste. Gled deg til tida etter vgs! Og bra du har gode venninner så lenge!

Anonymous poster hash: e2276...5c6

Anonymous poster hash: 7c13b...e84

[AnonymBruker]

Jeg tror absolutt ikke det er deg det er noe i veien med. Denne gutten er kanskje ikke så skoleflink selv, og har kanskje skuffet legefaren i hans forventninger om å gjøre det bra. Så tar han ut sinnet og skuffelsen på deg, som jo gjør det bra, er pen (og populær?). Han har nok mindreverdighetskomplekser.

Du har forsøkt å ta det opp sammen med læreren. Dersom mobbingen (for det er det det er) fortsetter, må du ta det opp med læreren og eventuelt gå videre til ledelsen på skolen. De har plikt til å få en slutt på det. Du kan jo også få læreren til å snakke med foreldrene til denne gutten.

Anonymous poster hash: e1674...b63

[ms.mini]

Skjønner deg veldig godt!

Har ikke blitt mye "mobbet" selv, men det har vært noen hendelser. Selvfølgelig, det sårer og gjør vondt, men jeg valgte å rett og slett ikke finne meg i det. Slang noen en stygg kommentar til meg eller noe, sa jeg "også? Har dere problemer med det?" og gikk. Dermed sluttet dem, fordi dem fikk lite responds. Ga bare uttrykk for at jeg "ikke brydde meg."

Husk at det er IKKE deg det er noe galt med - det er dem. At dem må trykke ned andre for å selv føle seg bra, sier litt. Dem er allerede under deg, hvis du skjønner.

Vær stolt over deg selv, og drit i dem som gjør narr. Er nok lettere sagt enn gjort, men dem vil gi seg til slutt.. Til slutt er det nemlig ikke "gøy" lengre.

Klem til deg. Håper det ordner seg, og at du ikke lar deg bryte!

Endret 27. oktober 2013 av ms.mini

[AnonymBruker]

Skjønner deg veldig godt!

Har ikke blitt mye "mobbet" selv, men det har vært noen hendelser. Selvfølgelig, det sårer og gjør vondt, men jeg valgte å rett og slett ikke finne meg i det. Slang noen en stygg kommentar til meg eller noe, sa jeg "også? Har dere problemer med det?" og gikk. Dermed sluttet dem, fordi dem fikk lite responds. Ga bare uttrykk for at jeg "ikke brydde meg."

Husk at det er IKKE deg det er noe galt med - det er dem. At dem må trykke ned andre for å selv føle seg bra, sier litt. Dem er allerede under deg, hvis du skjønner.

Vær stolt over deg selv, og drit i dem som gjør narr. Er nok lettere sagt enn gjort, men dem vil gi seg til slutt.. Til slutt er det nemlig ikke "gøy" lengre.

Klem til deg. Håper det ordner seg, og at du ikke lar deg bryte!

Tusen takk for svar dere! Det hjelper mye på

Anonymous poster hash: 7c13b...e84

[AnonymBruker]

Det er godt at du føler deg bedre TS! Kanskje du bør ta en prat med han gutten også, så resten av skoleåret blir litt bedre for deg. klem tidligere anonym

Anonymous poster hash: e2276...5c6