Dere som har temmer katter

[AnonymBruker]

Har en villkatt på ca 13 uker som jeg skal temme. Går absolutt framover, hun maler selv om hun freser en del. Jeg har to andre katter og en hund som er litt intens.. Mitt spørsmål er egentlig om hvordan dere gjør det? Lar dere katten gå rundt i hele huset? Eller på eget rom? Hvor mye tid bruker dere direkte på katten hver dag?

Andre ting?

Takk for tips

Anonymous poster hash: cc3de...b8c

[Trapp]

Jeg hadde den for det meste inne på et eget rom, men det var fordi jeg var hjemme hos foreldrene mine da og de ikke ville ha den rundt i resten av huset. Mine egen leilighet er knøttliten, så der blir det som det blir. Tror egentlig det var greit for katten å ha et mindre område å bli trygg på. Selv nå, hvis jeg tar den med hjem til foreldrene mine, bruker den ganske lang tid på å bli trygg på hele huset.

Ellers lekte jeg mye med den. Det er en bra måte å knyte bånd på, siden den ikke trenger å være så veldig tam for å syns at det er gøy. Det var vel sånn den fikk tillit til meg aller først, igjennom lek. Kosing kom seinere, det tok noen uker før den begynte å like det. Forresten sov jeg inne på rommet med katten også, og det tror jeg var bra. Det er jo tross alt en del ekstra timer i kattens nærvær det også, selv om man sover.

Ja....så lek mye med den, det er mitt tips. Hyssing er gode greier. Det her kommer nok til å gå av seg selv. Jeg hadde null peiling på katter da jeg fikk den, men vi er nå gode kompiser i dag for det

[Lech]

Jeg hadde kattene på eget rom. Satt meg der noen timer om dagen (Disse var veldig ville) og bare leste/satt på dataen uten å gjøre noe mer ut av det. Gav dem litt servelat i ny og ne, kastet bort til dem og la det nærmere og nærmere meg selv. Tok ting i deres tempo og tvang meg ikke på de. Etterhvert som de var trygge på å ha meg der, så gikk jeg over på å kose. Hadde også kattene på soverommet om natten.

(Prøvde å ha de løse i huset men da gjemte de seg overalt og var umulige å finne. Og da er det vanskelig å venne de til at du er der. )

Forresten så maler ikke katter bare når de koser seg, de maler også når de er redde og stresset. Så selv om kattungen maler så betyr det ikke at den koser seg.

Lykke til med pus

[MyElixir]

Jeg har temmet noen villkatter i mitt liv. Mitt beste råd, det funket iallefall for disse kattene, er å ta det rolig, bruke tid, være tålmodig. Jeg brukte litt kattesnacks som en slags "belønning" når de viste tegn på å ville nærme seg meg. Faste tider på måltid, slik at de fikk inn en viss rutine og visste hva som ble forventet av dem. Ble de sinte, redde, aggresive, gjemte seg bort.. så fikk de lov til det. Når de så viste tegn på å ville ha kontakt fikk de en liten bit med snacks.

De jeg holdt inne fikk do, fast kose/ soveplass. De som var ute fikk maten servert lenger og lenger inn via verandadøra, men alltid med døra ut helt åpen slik at de visste de hadde en exit klar.

Mine temmede villkatter har vært de mest hengivne kattene jeg har hatt, de vet virkelig å vise at de setter pris på menneskelig kontakt og omsorg.

Lykke til! Og husk at katter er ganske mye som oss, forskjellig personlighet og forskjellige behov og ønsker.

[Gjest Crazycatlady]

Jeg har også gjort det. I begynnelsen hadde vi han på eget rom, men gikk jevnlig inn på rommet og bare var der i begynnelsen.

La igjen godbiter, men han spiste dem ikke i begynnelsen. Han spiste dem etter hvert etter at vi hadde gått, og spiste en stund kun etter at vi hadde lagt oss.

Etter hvert tok vi han frem, og hadde han på fanget. Prøvde å kose med han. Brukte hansker i begynnelsen, for han bet ganske hardt.

Så begynte vi å ha han i bur, og hadde han med i stua. Lå der inne, og kom ikke ut av seg selv.

Så tok vi han ut, og hadde han på kattestativet vi har, og det ble en trygg plass.

Han lå stort sett på ett sted, mrn begynte å bevege seg litt mer rundt på kattestativet. Kunne stryke litt på han, men var fortsatt skeptisk.

Hadde alltid godbiter med til han, sånn at han forbandt oss med noe positivt.

Etter hvert begynte han å komme bort til oss, og ble mer og mer tillitsfull

Det tok lang tid, så ha god tålmodighet. Husker jeg ofte var i tvil om det kom til å gå, men det gikk veldig bra med han.

Vi har han enda, og nå er han en helt vanlig bortskjemt huskatt. Veldig kosete, pratsom, og glad i oss. Eneste som henger litt igjen er at han fortsatt kan bite, men det er vel noe katter som ikke har vært "ville" også kan gjøre.

Men bruk tid på å være sammen med katten, og selv om den er redd så ta katten inntil deg. Ikke for lenge, men den må jo bli vant til å være nær mennesker.

Mat er også et godt middel. Da forbinder katten deg med noe positivt.

Bare ta ting gradvis, og du merker jo når katten blir tryggere.

Det var i hvert fall et stort gjennombrudd når han begynte å komme bort til oss, og han begynte faktisk å legge seg oppå skulderen min helt inntil ansiktet mitt når jeg satt i sofaen