Kutte kontakt med barnefar?

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med barnefar fram til 2009, da han hadde mye drikkeproblemer og han ikke ble bedre, har prøvd å hjelpe ham da vi var sammen, men uten resultat....

Den siste innleggelsen han var på hadde han en rehab på 5 mnd(2008).... jeg prøvde å støtte ham så godt jeg kunne, men da han var ferdig med oppholdet, og kom hjem sprakk han etter 3 uker.... Jeg hadde sagt til han på forhånd, at hvis han sprakk så var det slutt, og det ble det også....

Hører også med at han har brukt vold og drapsforsøk mot meg da vi var sammen....utallige ganger....

Han gidder ikke ville bli bedre, han vil rett og slett ikke..... ikke betaler han bidrag heller, men det er ikke diskusjonen her da.

Kjenner jeg er så lei av å MÅTTE forholde meg til hele fyren fordi han er faren til barna mine.....

Er livredd de skal oppsøke ham når de blir tenåringer, og begynne å få problemer de og!! Han har jo self ingen samvær, da han ikke er til å stole på med drikkingen, og han ringer heller aldri ungene hverken til jul eller bursdager.... DVS tenker kun seg selv!!

Saken er skal jeg bare kutte all kontakt med han for ALL framtid ? Tenker om ungene vil bli bitre på meg når de blir voksne? Vil jo bare deres beste? Han er ikke noe farsemne i det hele tatt.....

SÅ LEI PÅ UNGENE SINE VEGNE.....

Anonymous poster hash: 7198a...3ab

[AnonymBruker]

Høres jo ut som om du/dere ikke har noen særlig kontakt allerede? Synes det er feil om du kutter kontakt, i den forstand at du avviser om faren tar kontakt.

Men du kan derimot slutte å prøve å arrangere kontakt mellom far og barn, det må han ta ansvar for selv.

Skjønner godt du er lei deg på barnas vegne men i forhold til hva som skjer når barna blir større - ikke dikt opp unnskyldninger for faren, sånn at de får et glansbilde av hvordan han er. Eller får det for seg at du er slem og holder faren unna. Ikke spy edder og galle om faren selvfølgelig, men fortell helt nøytralt at far ikke kommer likevel, om han bryter avtaler eller ikke ringer.

Anonymous poster hash: 2573d...755

[AnonymBruker]

Mange blir rasende når jeg sier det, men min personlige mening er at det ikke er alle foreldre det er verdt å ha kontakt med. Min eldste datter er særkullsbarn, og faren var til og fra de første årene. Jeg strakk meg, svelget kameler, og tilrettela i huet og ræva, unnskyld uttrykket. Han brøt avtaler, kunne forsvinne i månedsvis, lovte gull og grønne skoger men innfridde aldri.

Da datteren min var fem dukket han opp etter nesten et års fravær. Jeg sa jeg ville møte ham alene først, jenta visste jo knapt hvem han var. Vi hadde er grei prat, han skulle ringe og avtale uka etterpå... Men ukene gikk, og først fire måneder senere ringte han og ville treffe henne, som om ingenting hadde skjedd.

Jeg ba ham ryke og reise, og det var det siste vi hørte fra ham. Det er ti år siden nå. Og jeg har aldri hatt et fnugg av dårlig samvittighet. Trist at det ble sånn, men det var så tydelig at dette bare ville bli skuffelse på skuffelse for jenta mi. Og det finner jeg meg ikke i. Samvær er bra, men førsteprioritet må være barnets beste. Hvis du er genuint bekymret og vet med deg selv at du ikke gjør ting som hevn eller drevet av personlige motivasjoner, så slutt med tilrettelegging og la samværet fisle ut. Det er hans tap, men også hans ansvar.

Anonymous poster hash: 2ef61...4ca

[AnonymBruker]

Mange blir rasende når jeg sier det, men min personlige mening er at det ikke er alle foreldre det er verdt å ha kontakt med. Min eldste datter er særkullsbarn, og faren var til og fra de første årene. Jeg strakk meg, svelget kameler, og tilrettela i huet og ræva, unnskyld uttrykket. Han brøt avtaler, kunne forsvinne i månedsvis, lovte gull og grønne skoger men innfridde aldri.

Da datteren min var fem dukket han opp etter nesten et års fravær. Jeg sa jeg ville møte ham alene først, jenta visste jo knapt hvem han var. Vi hadde er grei prat, han skulle ringe og avtale uka etterpå... Men ukene gikk, og først fire måneder senere ringte han og ville treffe henne, som om ingenting hadde skjedd.

Jeg ba ham ryke og reise, og det var det siste vi hørte fra ham. Det er ti år siden nå. Og jeg har aldri hatt et fnugg av dårlig samvittighet. Trist at det ble sånn, men det var så tydelig at dette bare ville bli skuffelse på skuffelse for jenta mi. Og det finner jeg meg ikke i. Samvær er bra, men førsteprioritet må være barnets beste. Hvis du er genuint bekymret og vet med deg selv at du ikke gjør ting som hevn eller drevet av personlige motivasjoner, så slutt med tilrettelegging og la samværet fisle ut. Det er hans tap, men også hans ansvar.

Anonymous poster hash: 2ef61...4ca

Historien din høres nesten lik ut til min på mange måter..... Noen ganger har det gått 2 år før han tar konkakt, og da er han ruset når han ringer å spør om å få snakke med ungene.... self får han ikke det.... skulle bare mangle om han i det MINSTE ikke skulle være edru DEN ENE GANGEN PÅ 2 ÅR......(!!)

Noe annet jeg også har fått vite gjennom kontakter i polititet, er at han er han er fallt ganske lengere ned i rennesteinen, med å ruse seg med narkotika av div sorter.... Og at han er sammen med en tidligere herionist ,,, ikke bra. Nå venter de en unge, men regner med denne er blitt tatt fra de( barnevernet vet om det, og hun hadde termin i sep) Jeg vet faktisk en del om han pga av at jeg holder litt kontakt med hans exsvigerinne( hans bror sin dame, men nå er de skilt) hun har også unger som er jo mine sine fettre og kusiner....

Jeg er ikke den kjerringen som vil boikotte samvær i det hele tatt.. men dettte er overhodet ikke bra, og jeg klarer ikke se noen som helst positive effekter for mine barn at de skal ha kontakt med ham i det hele tatt..... for det er jo barna som skal ha utbytte av dette, ikke ham....

Anonymous poster hash: 7198a...3ab

[xinnia]

hadde latt være å ta kontakt med han..

Men du kan ikke og skal ikke nekte barna dine å ta kontakt selv når de blir gamle nok til å velge det selv.. men du har selvsagt forbredt de på hvordan han er- og hvordan det ting kan bli..

Pass på å aldri snakk dritt om han ovenfor barna. pappa er pappa tross alt..

Men oppfordre til samvær.. nope!!

har han noen familie som du kunne hatt kontakt med, mor far hva med broren?

[AnonymBruker]

Moren hans ( min tidl svigermor) holder jo med han i livstilen hans, dvs hun bare bagateliserer det, og beskytter ham, så hun er jeg ganske imot! Broren hans, vet om hva barnefar driver på med, og holder ike med han... han er flau over han virker det som.... har konkakt med min ex svigerinne da.... som nevnt ovenfor.

Han lever rett og slett i sin egen vergen, der ingenting bortsett fra rusen betyr noe.... men sånn er jo alle rusmisbrukere, egoister!!

Blir rett og slett sint på mine barna vegne, og meg selv,som forelsker meg i ham den gangen..... Men hva kan man si, jeg var 19, forelsket og umoden, dessuten hadde jo han langt de problemene som nå, da han hadde fast jobb, høy inntekt, og vi hadde fint hus og bil.... Nå er jo han bare en taper, som er til å spy av.... Barnebidag har han ikke betalt på 5 år.....

Anonymous poster hash: 7198a...3ab