Når flytter barna egentli ut

[Gjest Mor til tre]

Jeg har tre barn på 21 og 23 år, de to siste er tvillinger.

Jenta på 21 flytta ut for 1 år siden, og og jenta på 23 flytta ut for 2 år siden. Men sønnen min bor fortsatt hjemma, og han er 24 neste år og har aldri sagt ett ord om å flytte. Han holder fortsatt til i kjellerstua. Han har vært i fast arbeid siden han var 18 og begynte som lærling som bil mekaniker. De 4 siste årene, siden han var ferdig med lærling tiden og begynte å tjene en vanlig årslønn har han betalt 1000 kr i måneden hjemme, ikke at meg å faren trenger pengene, men han spiser tross alt gratis hver dag hjemme. I helgene ser vi han nesten ikke, da er han og kameratene på "fylla".. Og han har med seg den ene fremmede jenta etter den andre jenta hjem i helgene. Jeg er nesten litt flau hva naboene tenker når de ser fremmede jenter forlate huset vårs så ofte..

Går det an å be sitt eget barn om det kanskje er på tide å flytte ut snart, ikke at jeg vil bli kvitt ham. Han er stort sett en kjempe kjekk ung mann som hjelper til med å male huset, klippe plenen osv.

Ikke at han trenger å flytte i morgen, men jeg ville likt å visst hva planer han har ångående å bo for seg selv, har noen noen gode råd om hvordan jeg kan ta det opp med ham uten at han føler at vi vil bli kvitt han.

Men jeg er litt redd for at han skal bli boende i årevis, og vi vil jo ha huset for oss selv vi og en gang..

[Arkana]

Jeg synes det må være lov å be barna flytte ut når de er voksne og har full jobb. Min samboers lillebror bor fremdeles hjemme, han er 29 år og har hatt fast jobb i minst 9 av disse jobbene. Han har hele andre etasje for seg selv og har ingen planer om å flytte ut. Nå er jeg ganske sikker på at foreldrene hans faktisk liker at han er der, men personlig hadde jeg bedt ham flytte for lenge siden.

Du trenger jo ikke plutselig si "nå synes jeg du kan flytte ut". Men istedet kan du spørre ham om hvilke planer han har for fremtiden, si at du ser han har blitt voksen og har fast jobb og spør om han kanskje ikke ville trives bedre i en egen leilighet. Forklar ham at dere etter å ha oppdratt 3 barn kunne tenke dere huset for dere selv, det burde han forstå.

[Labella]

Det går an å be ham flytte ut, men jeg skjønner godt at det ikke er så lett... Men jeg synes i hvert fall at du kan kreve en normal husleie (tilsvarende en hybel på størrelse med kjellerstua) når han er i full jobb og har vanlig lønn, og han bør også betale en del for maten. Det er slett ikke umulig at han bor hjemme fordi det er så billig.

[Gjest Lea]

Jeg tror kanskje at han har det for godt hjemme.

Ta kontroll over hjemmet ditt og still krav til ham. Be ham om husleie, si at du ikke vil ha ukjente inn i huset og be ham om å ta oppvasken, klippe plenen osv. Mas på ham ofte og fortell ham hvordan du vil ha det.

Etter hvert vil det ikke lønne seg økonomisk for ham å bli hjemme. Han vil også komme til å ønske seg frihet til å ta med jenter hjem og mindre mas.

[Gjest Anonymous]

I dag bor " barna" lengre hjemme enn før. I min ungdom så var det jobb da vi var 16 eller skole. Utrolig spennende med hybel.

Det var den tiden da det alltids var arbeide å få.

I dag går de skole lengre. I dag må du på skole. Og er skolen på hjemstedet, er det vel naturlig og bo kjemme.

Ingen foreldre vil vel si nei. Det beste er jo at de kommer seg igjennom skoletiden uten altfor mye lån.

Jeg nektet mine å ta opp lån så lenge de gikk på videregående. Det kunne vi siden de var under 18. Sisteåret ble på det 19 året. Så kom reform 94 og ødela litt, så det ble to ekstraår.

Spesielt guttene er litt senere enn jentene tror jeg. Litt mindre moden er mange av de.

Når man er 29 og i full jobb, så synes jeg at 1000 kr. mnd er lite å betale for seg hjemme. Det koster å ha en ung mann hjemme. Mat, strøm,osv..

En av mine har vert i jobb mange år nå, men tar et års skolegang nå. Så i den tiden får han bo hjemme. Her koster det å leie bolig. Vil ikke at han skal dra på seg mye gjeld da hen er i etableringsfasen med fam.

[Gjest Tex]

Den dagen mine barn har full jobb og normal lønn vil jeg forvente at de setter penger inn på BSU tilsvarende omtrent en vanlig husleie.

Så lenge de studerer, enten de er seksten eller tjueseks får de bo hjemme gratis, det skulle bare mangle.

[Tusseline]

Den dagen mine barn har full jobb og normal lønn vil jeg forvente at de setter penger inn på BSU tilsvarende omtrent en vanlig husleie.

Så lenge de studerer, enten de er seksten eller tjueseks får de bo hjemme gratis, det skulle bare mangle.

Ditto.

[Gjest Bjørnsdatter]

Enig med Tex.

Jeg flytta ut da jeg var 18, og det syntes jeg var på tide...

[Gjest Xavia]

Går det an å be sitt eget barn om det kanskje er på tide å flytte ut snart, ikke at jeg vil bli kvitt ham. Han er stort sett en kjempe kjekk ung mann som hjelper til med å male huset, klippe plenen osv.  

Det er da helt på sin plass for en gutt på 24, med fast jobb, å finne seg sitt eget sted å bo. Men han har det vel svært komfortabelt hjemme i mammas favn.

[Gjest gjesta]

Jeg flyttet ut da jeg var 16(er nå 18), storebroren min på 22 bort fortsatt hjemme. Broren min er førsteårslærling og dermed er ikke lønna så høy, men han må sette inn penger på BSU-kontoen sin hver måned, i tillegg til at han må jobbe billig i pappas firma.

[la Flaca]

Så lenge de studerer' date=' enten de er seksten eller tjueseks får de bo hjemme gratis, det skulle bare mangle.[/quote']

Enig. Jeg ble bedt om å flytte eller betale full husleie da jeg var 20 og student. Syns ikke det var spesielt hyggelig...(endte selvfølgelig med at jeg flyttet).

[Gjest Tex]

Men jeg ville krevd en god del på andre plan enn de økonomiske, vasking, rydding, gressklipping, klesvasking osv. Det er da ikke noe hotell heller....

[Gjest Poirot]

Ja, man kan godt be store barn flytte, eller betale full husleie (ihvertfall om de har jobb) og klare seg med egeninnkjøpt mat. Foreldre er også i sin fulle rett til å nekte stadige overnattingsgjester. Om det er så viktig for ham kan han sove hos jentene eller flytte.

[Gjest Madam Felle]

Jeg hadde forlangt at mine barn skulle betale hjemme om de var 20 år. Enten de var studenter eller ikke. Jeg har selv klart meg på studielån/stipend, og mener at jeg har ikke forsørgeransvar for de etter de har fylt 20. De fleste 20 åringer får fult stipend, og hvorfor skal ikke de da betale for seg hjemme?

Om de da velger å flytte hjemmefra får bli dere valg.

[la Flaca]

Nei, men det forventer vel mange (ihvertfall jeg) av barn generelt - å bistå litt i heimen har ingen vondt av. (Årsaken til at jeg ble bedt om å flytte hadde nok mer med skilsmosse/ mors nye partner å gjøre, og et ønske om å være "barnløs". ) Mat betalte og tilberedte jeg selv på hybelkjøkken...

[Helter Skelter]

Ja, du kan (om ikke bør!) si i fra!

[Gjest Anonymous]

Ja, tenk hvor urettferdig det er overfor de andre barna at du "sponser" denne ene så mye mer ekstra gjennom disse "tjenestene"

Det er da fullstendig normalt å forvente at barn flytter ut innen de fyller 20!

Og når de til og med har kommet arbeid, bør de kastes på hue og ræva ut om de ikke har pella seg ut av seg selv innen da.. !!

[VesleBråka]

Jeg synes det er urettferdig overfor de andre barna dine at han får en såpass stor økonomisk fordel av å bo i mors og fars armhule så lenge.

Jeg lurer på om han ikke gjør det fordi det både er billigere og enklere? Mor vasker tøy og gulv og lager mat til ham, så slipper han selv. Han vil ha MEGET GODT av å ta over slike oppgaver selv, enten i deres hjem eller i eget hjem.. for ikke å snakke om å investere i en leilighet istedet for å drikke bort alle pengene han tjener. Jeg synes du kan bli litt streng med ham, så blir det ikke riktig så komfortabelt å bo hjemme, altså legge ned hotellet. Nekte ham å ha ukjente til overnatting, ikke gjør NOE husarbeid for ham, krev at han betaler skikkelig husleie for seg osv.

[:-) anna]

Om du synes det er vanskelig å spørre ham om hvilke planer han har for fremtida så kan du kanskje alliere deg med en av døtrene dine.

Jeg synes faktisk at det er helt på sin plass å snakke med ham også. Det er noen gutter/menn som har en tendens til å holde seg der det er mest behagelig å være... uten store ambisjoner om morgendagen.

Greit å bo hos mor når han er 23 kanskje, men ikke greit lengre når han er 29. Da er det faktisk et betydelig handicap i forhold til alle andre som lever voksne liv. Og spesielt når mor egentlig har ønsket ham et eget liv lenge.

Hør med ham om hvilke planer han har for de neste årene. Det går jo an uten å akkurat kaste ham ut:

[Gjest gjest1]

Ehh.. Hjemme oss hos fikk jeg klar beskjed om at 18 år var en fin tid å flytte hjemmefra, skulle få økonomisk hjelp så lenge jeg studerte, men mamma synes det var viktig at jeg kom meg "ut i verden".

Det endte med at jeg flyttet for å gå på skole når jeg var 15.. Flyttet tilbake til en leilighet i samme hus som mamma etter et år, men kunne ikke bo sammen med henne lenger.. Fått min egen vilje plutselig..

Tror nok helt fint du kan be sønnen din se seg om etter noe eget, eventuellt be om rett husleie for kjelleren.. Valget vil nok komme på eget fortere da..

Caro