Skrek til gutten min på 20 mnd :(

[AnonymBruker]

Hei!

I dag tidlig mistet jeg helt begrepet med sønnen min. Jeg er alenemor, med null avlastning og far som bor i utlandet. Sønnen min er 20 mnd, og har siden han var 11 mnd nektet å skifte bleie. Vi snakker full klikk med sprelling, hyling, vræling, sparking, og vrir seg som en ål og kaster seg fra side til side. Han har aldri ramlet ned fra et stellebord, da vi aldri har hatt det. Stellestundene har vært rolige og koslige, og vi har lekt og tullet. Men vips, da han ble 11 mnd snudde det over natten.

Dette er veldig krevende. Ikke bare er det et mareritt med bæsjebleier, men det er nesten umulig å få på han ny bleie. Så i dag brølte jeg til han.

Jeg slo i gulvet, ropte at nå var det nok, då har du med å ligge stille så vi får skiftet bleie. Mamma orker ikke dette tullet lenger. Hører du meg. Nå må du i bhg for jeg klarer ikke være med deg akkurat nå. Etterfulgt av et "hssssjj!" helt opp i ansiktet hans.

Det ble knystende stille, og han så vettskremt ut. Jeg kjente sinnet herjet i kroppen og jeg var egentlig bare tilfreds med at han ble stille og lå i ro så jeg fikk skiftet på han. Jeg plasserte han bestemt i sofen, hentet klær, og sa vi skulle i bhg.

Når vi hadde kommet oss ut i bilen så kom den grusomme samvittigheten. Jeg følte og føler meg helt jævlig. Har bare lyst til å gråte, for jeg er jo ikke slik. Jeg vet mine foreldre var sånn mot meg (og for så vidt er det enda tross i mine 31 år). Men plutselig, der jeg var dyttet mot stupet av sanity, så mistet jeg fatningen.

Jeg har studert tilknytningsteori gjennom bacherlograden min, og har lest om andre sine barn og parenting skills i årevis. Om den utrygge tilknytningen og hvor store konsekvenser det får for senere i livet.

Hva tror dere slike utbrudd har og si for barnet? Er skaden skjedd? Kan jeg fikse det?

Og hva i alledager skal jeg gjøre med stellesituasjonen?

Anonymous poster hash: 488dd...8e6

[AnonymBruker]

Er ikke alltid de skjønner at de oppfører seg feil før de får en sånn skikkelig oppvekker.. Hvis du bare er snill og grei hele tida og ikke orker å sette grenser så går det for langt og det ender opp sånn som dette.

Tror nok ikke barnet tar noe skade av at du faktisk satt en skikkelig grense for ham, så lenge det ikke skjer ofte. Har nå sett foreldre som står og skriker til ungen sin på 3 år i full offentlighet uten at de har gjort noe spesielt, så akkurat det her tror jeg nok går greit

De fleste tåler å få litt kjeft i blandt, barn også. Barnet kan jo ikke få vilja si uansett hva det skulle finne på å gjøre bare for å gjøre livet surt for mor slik at hun gir opp. Barn manipulerer ofte ved å slå seg vrange og nekte, men det er derfor foreldre må sette tydelige grenser og være konsekvente. Det er forskjell på å være dumsnill og å være konsekvent.

Anonymous poster hash: 642d4...802

[AnonymBruker]

Har ikke noe problem med å sette grenser, er ikke noe utsvevende hippi leve på rosa sky mor som sier alt er greit. Han får tydlige beskjeder daglig, og er en veloppdragen og fin gutt. Ikke noe syting og masing, spiser maten sin og leker fint. Har ingenting å utsette på han. Kanskje derfor det føltes ekstra ille at jeg mistet besinnelsen.

Det gjelder som sagt kun ved bleieskift, og ikke noe annet. Ikke noe problem å ha på og av klær... ikke noe problem med tannpuss... ikke noe problem å bade...

Anonymous poster hash: 488dd...8e6

[AnonymBruker]

Han ba aldri om å bli født! Du er mor etter eget valg, så skjerp deg! Det er ikke hans feil at han har deg som mamma,stakkars! Herregud, hva gjør du neste gang du mister besinnelsen,slår?! Uff.

Anonymous poster hash: 6e371...f93

[AnonymBruker]

Har ikke noe problem med å sette grenser, er ikke noe utsvevende hippi leve på rosa sky mor som sier alt er greit. Han får tydlige beskjeder daglig, og er en veloppdragen og fin gutt. Ikke noe syting og masing, spiser maten sin og leker fint. Har ingenting å utsette på han. Kanskje derfor det føltes ekstra ille at jeg mistet besinnelsen.

Det gjelder som sagt kun ved bleieskift, og ikke noe annet. Ikke noe problem å ha på og av klær... ikke noe problem med tannpuss... ikke noe problem å bade...

Anonymous poster hash: 488dd...8e6

Det er bra! Er blitt litt for mange av dem nå for tida..

Du får jo se om han evt skjønte at det ikke var så lurt siden du ble såpass sint?.. Men en engangshendelse er nok ikke så ille. Så lenge du ikke gjør dette ofte, så er det nok ikke noe problem i det hele tatt. Det er barn som blir mishandlet eller skreket på hver dag som ender opp med å kjenne på det senere i livet.

Det er nok mange foreldre i samme situasjon som deg, tror nok barnet ditt har det helt fint så lenge du gir det nok kjærlighet og omsorg

Anonymous poster hash: 642d4...802

[navnet]

Han ba aldri om å bli født! Du er mor etter eget valg, så skjerp deg! Det er ikke hans feil at han har deg som mamma,stakkars! Herregud, hva gjør du neste gang du mister besinnelsen,slår?! Uff.

Anonymous poster hash: 6e371...f93

Jesus Kristus kvinne. Hun ba nu heller aldri om et mareritt med bleier, er ikke hennes skyld det.

Til trådstarter. Jeg tror dette er ok, en gang i blandt så trenger unger en oppvekker på at nok er nok. Han kan fint lære at mamma har følelser også

[AnonymBruker]

Jeg kan godt skjønne den reaksjonen. Tror det har hendt med de fleste. Et var jo en tråd om dette her inne for ikke så lenge siden, da gjaldt det en mor som klikket en dag foran sin utagerende sønn med autisme.

Jeg tror barna tåler slike følelsesutbrudd, så lenge det ikke skjer stadig vekk. De tåler å se sine foreldre sinte og lei seg innimellom. Men det er jo viktig å finne ut av hvorfor han har så veldig imot å skifte bleie. Om det kun er trass eller noe mer alvorlig (autisme e.l.). Det er vel ikke normalt? Kan du ta en prat med lege eller helsestasjon?

Om det kun er trass, så hadde jeg også satt grenser. Men jeg hadde også sett om det er noe som kan avlede han under bleieskiftet (men du har sikkert forsøkt), en morsom leke, sang osv, sånn at han forbinder det med noe positivt. Men mulig det har gått så langt at det kun er grensesetting som gjenstår.

Anonymous poster hash: 893f0...0ad

[AnonymBruker]

Seriøst? Tenker du at barnet er skadet for livet for at det en gang fikk kjeft, og at på til ikke var eldre en 11 mnd???

Jeg tror ikke barn har varig hukommelse før de er mellom tre og fire år.

Og når det er sagt, er det din plikt og oppdra barnet ditt. Og vis meg de foreldre som klarer det uten å sette grenser, kjefte, rettesette, veilede, være rollemodell, osv...

Det er en grense som går begge veier dette.

Du skal så godt du kan sosialisere barnet ditt, men du skal heller ikke kue det.

Anonymous poster hash: c5a54...adc

[Krysanti]

Dette går fint kjære deg. Tilknytningsvansker kommer etter at barnet ikke opplever respons på sine behov over tid - det kommer ikke etter at en sliten mor mister besinnelsen en gang Det er klart du er tøyd til strikken, og jeg tenker at det kan være en fordel å bruke litt tid på å tenke ut strategier i forhold til bleieskift fremover, ikke nødvendigvis for å få han til å oppføre seg annerledes (det snur nok etter hvert uansett), men sånn at du klarer å ligge i forkant av situasjonen ift. deg selv og din reaksjon. Jeg skjønner at du har dårlig samvittighet nå, men dette er ikke en skade du ikke kan opprette igjen. En kjent barnepsykolog og forsker beskriver det som "the good, the bad and the ugly" - the good er når barnet får respons og blir sett og hørt og dets behov blir ivaretatt. The bad er når barnet ikke får respons og blir utrygg og stresset i en kort tidsperiode, men dette kan opprettes ved at barnet blir tatt tilbake til den trygge sinnsstemningen ved trøst, trygghet og respons. The ugly er når barnets behov ikke blir møtt over tid og aldri blir tatt ut av den stressede og utrygge tilstanden. Det er ingen barn som vokser opp uten at foreldrene innimellom sprekker, og det går fint.

(Dette gjelder selvsagt ikke ved vold eller lignende, men det er jo ikke snakk om dette her)

[Harlekin]

Jeg kan godt skjønne den reaksjonen. Tror det har hendt med de fleste. Et var jo en tråd om dette her inne for ikke så lenge siden, da gjaldt det en mor som klikket en dag foran sin utagerende sønn med autisme.

Jeg tror barna tåler slike følelsesutbrudd, så lenge det ikke skjer stadig vekk. De tåler å se sine foreldre sinte og lei seg innimellom. Men det er jo viktig å finne ut av hvorfor han har så veldig imot å skifte bleie. Om det kun er trass eller noe mer alvorlig (autisme e.l.). Det er vel ikke normalt? Kan du ta en prat med lege eller helsestasjon?

Anonymous poster hash: 893f0...0ad

Jo da, det er helt normalt at et barn slår seg vrang under stellingen, spesielt når de er så gamle som TS sin er. De har da ikke noen diagnose av den grunn!

TS, kan det hjelpe dersom han får stå når du skifter bleie? Det hjalp i alle fall her.

Ellers har du ikke gjort noe helt grusomt her. Alle mister besinnelsen av og til, og selv om det ikke er bra, har du ikke skadet ham. Hvordan han har det i hverdagen, er viktigere enn enkeltepisoder.

Endret 25. oktober 2013 av Harlekin

[AnonymBruker]

Herligfred, ikke ha dårlig samvittighet for dette - det gir null skader.

Hadde dette vært normen, eller skjedd endel ganger - så ja. Da hadde det skap utrygghet og redsel.

Men det skjedde en gang, og er ikke slik han kjenner deg. Han tåler det, helt garantert.

Bleieskift er et helvete i perioder, og avogtil må man bare holde de nede med makt mens man snakker med rolig stemme at dette bare er noe man må gjennom og at man snart er ferdig - og så en "se, så fort det gikk! nå kan vi fortsette med........blabla" i en blid tone etterpå.

Når det er bæsjebleier så gjelds det bare å ha alt av utstyr tilgjengelig på forhånd, og kanskje spyle han i dusjen mens han får leke med noe(ikke sikker han gidder det heller) og så tørke.

Om han skriker og gråter snakker du bare med rolig og normal stemme at "jada, nå er vi snart ferdige" og så bare forsøker du gjøre det i en lynfart.

Ikke forsøk å få han til å slutte å gråte eller sprelle - bare la han rave ivei mens du snakker rolig og så går dagen helt normalt videre etterpå.

Jeg synes ofte det har hjulpet å la de "bli fri" etterpå - type "se, NÅ kan du fortsette med lekingen/NÅ er vi ferdige, det gikk jo så bra!" og liknende, fremfor å ha dårlig stemning etterpå.

Da lærer de at du er konsekvent, bleieskiftingen kommer til å skje samma søren - og han klarer ikke få deg sint/frustrert, det "bare skjer kjapt" samma hva.

Anonymous poster hash: f2b60...869

[Gjest Magdalene]

Ang bleieskift.

Hva med at han står på en krakk inntil vasken og får holde på med litt vann mens du skifter?

Det gjør vi med minsten, så slipper vi hyl og skrik.

[kisskissbangbang]

Hehe. Klassisk KG, ''Hva gjør du neste gang, slår?'' og ''Det er sikkert autisme!''.

TS, jeg skjønner godt den jævlige samvittigheta, jeg har også brølt til barnet mitt for så å bli revet i stykker etterpå. Men vet du hva, sånt skjer. Det er nok flere av oss som har sprukket på ungen enn de som ikke har det.

Nå vet du at det kan skje, og at det føles jævlig etterpå. Da gjør du det nok ikke neste gang, ikke sant?

Barnet fikk seg nok et lite sjokk, men dette kommer han fort over.

[AnonymBruker]

Hvorfor ligger en gutt på 20 måneder når du skifter? Unnskyld altså, men du ber jo om at han skal slå seg vrang. Prøv å være litt løsningsorientert. Det er kjempeviktig når du har barn.

Jeg har stått i dine sko som alenemor uten avlastning, og du må tenke på hvordan du kan gjøre dagen enklere for dere så slipper han å slå seg vrang (for han gjør det ikke for å være slem og vrang, men fordi at han forsøker å kommunisere noe til deg). Han prøvd å si noe til deg i 9 måneder så selvfølgelig skvetter han!

Gjort er gjort og spist er spist, men bruk denne erfaringen til å tenke deg hva du kan gjøre annerledes neste gang

Anonymous poster hash: 41fc3...147

[Gjest navnelapp]

Eg brukte å sette mine i dusjen, gi dei noko å halde på med, og så skifte medan dei var opptekne med andre ting, og spyle av med dusjhovudet. Det gjekk stort sett smertefritt. Eg trur du berre skal puste roleg, og tenke at dette lærte både du og han noko av. Du kan jo spørje om han har lyst til å skifte bleie i dusjen neste gong.

[AnonymBruker]

AnonymBruker, on 25 Oct 2013 - 10:39, said:

Hvorfor ligger en gutt på 20 måneder når du skifter? Unnskyld altså, men du ber jo om at han skal slå seg vrang. Prøv å være litt løsningsorientert. Det er kjempeviktig når du har barn.

Jeg har stått i dine sko som alenemor uten avlastning, og du må tenke på hvordan du kan gjøre dagen enklere for dere så slipper han å slå seg vrang (for han gjør det ikke for å være slem og vrang, men fordi at han forsøker å kommunisere noe til deg). Han prøvd å si noe til deg i 9 måneder så selvfølgelig skvetter han!

Gjort er gjort og spist er spist, men bruk denne erfaringen til å tenke deg hva du kan gjøre annerledes neste gang

hvorfor kan ikke en gutt på 20 mnd ligge å skifte? TS: det er helt normalt

Anonymous poster hash: 41fc3...147

Anonymous poster hash: 7b0b1...9f1

[Nerine_]

Hvorfor ligger en gutt på 20 måneder når du skifter? Unnskyld altså, men du ber jo om at han skal slå seg vrang. Prøv å være litt løsningsorientert. Det er kjempeviktig når du har barn.

Jeg har stått i dine sko som alenemor uten avlastning, og du må tenke på hvordan du kan gjøre dagen enklere for dere så slipper han å slå seg vrang (for han gjør det ikke for å være slem og vrang, men fordi at han forsøker å kommunisere noe til deg). Han prøvd å si noe til deg i 9 måneder så selvfølgelig skvetter han!

Gjort er gjort og spist er spist, men bruk denne erfaringen til å tenke deg hva du kan gjøre annerledes neste gang

Anonymous poster hash: 41fc3...147

Herregud, det gjør fortsatt det ene barnet mitt som er over to år. I barnehagen bruker de også stellebord ved bleieskift, det er jo fullstendig normalt.

Det er mye lettere å skifte bæsjebleier når barnet ligger.

[Gjest navnelapp]

Men det er heilt unødvendig og. Han får ei betre kjensle av kontroll over situasjonen når han får stå og blir dusja. Det er jo slik han skal vaske seg resten av livet.

[Tordensky]

Med fare for å avspore, men kanskje ts kan dra nytte av det hvis hun skal prøve å stelle stående... Når det er bæsjebleier, hvordan klarer dere da å skifte stående? Her strammer småen rumpa sånn når han står at det er jo ikke snakk om å komme til å få tørket bort bæsjen... Han luter jo ikke akkurat ned på kommando heller..er 12 mnd.

[Gjest navnelapp]

Det øvde vi på, barnet sto inntil veggen eit lite sekund og tok beina frå kvarandre medan eg gjorde ein rask vask med handa, med såpe og dusj. Det er betre å spre beina enn å lute seg framover, då får ein kanskje også vatn i ansiktet, og det er ikkje noko særleg.

Endret 25. oktober 2013 av Alt godt