Barn fra separerte hjem - bussholdeplass/holdeplass fra/til skolen

[Bolla*]

Her i huset har vi barnet til samboer 50/50, barnet er 6 år.

Helt til nå har vi (les: jeg) kjørt barnet til holdeplassen barnet pleier å gå på når det er hos sin mor, som er kanskje 1 km eller 2 fra hjemme her.

Ikke akkurat noe problem det, men greia er at vi har en holdeplass for samme ruta rett nedenfor oss, kanskje 500 meter.

Jeg ytret et forslag til far om at det kanskje hadde vært mulighet for å heller gå på der de ukene barnet er hos oss, og at vi da kunne gå dit, istedefor å kjøre den evinnelige bilen overalt. Men da satte far seg litt på bakbeina, og var ikke heelt med på det. Han eier ingen interesse av å gå, og har ingen problem med å kjøre barnet dit det nå pleier å gå på. Men nå er jo greia at det er jeg (stemor) som pleier å kjøre til bussen. Jeg har ingen problemer med å gå, og må ærlig si at i dette huset lider ikke akkurat far og barn av at de går for mye..

Fikk også beskjed om at dette måtte vi høre med barnet om, og hva det ville. Kjenner jeg barnet rett, kommer det til å si nei. Ærlig talt synes jeg barnet bestemmer litt for mye her i huset, og det er samme hva vi voksne vil og synes er best, barnet skal bestemme. Jeg føler heller ikke jeg kan begynne å gå imot de andre her i huset heller, men likevel..

Tenker også på nå når vinteren kommer, og gradene nærmer seg mangeogtjue minus. Det å starte bilen og kjøre den lille biten, og hjem igjen, sliter jo også på motoren osv. Skal jeg da som stemor slite ihjel bilen fordi det er totalt umulig å gå de 500 meterene? Kan jo selvfølgelig gjør det, og sende verkstedregninga til samboer

Og om det skulle bli så kaldt at bilen ikke starter i det hele tatt?? Nei, vet du hva!

Det skal sies at barnet kjenner barna som går på på holdeplassen her.

Vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette, men er interessert i å høre hvordan andre gjør det? Er det såå skadelig for barnet om det må gå på en holdeplass før når barnet er her, som far vil ha det til? Han sa det, at han viste ikke hvor bra det var for barnet å gå på en holdeplass før...

Noen innspill?

[Lunete]

Jeg tenker at hvis barnet er stort nok er det vel ingenting i veien med å gå på bussen ved dere. Og dersom far insisterer på at barnet skal kjøres til en annen holdeplass kan han jo gjøre det selv. Han kan jo ikke kreve at du skal gjøre det. Og krever han at du skal levere barnet på bussen er det jo opp til deg hvilken holdeplass og om dere går eller kjører. Samme buss på samme rute. Burde jo være det samme hvor ungen går på.

[Bolla*]

Jeg tenker at hvis barnet er stort nok er det vel ingenting i veien med å gå på bussen ved dere. Og dersom far insisterer på at barnet skal kjøres til en annen holdeplass kan han jo gjøre det selv. Han kan jo ikke kreve at du skal gjøre det. Og krever han at du skal levere barnet på bussen er det jo opp til deg hvilken holdeplass og om dere går eller kjører. Samme buss på samme rute. Burde jo være det samme hvor ungen går på.

Enig enig!

Må tilføye at far begynner på jobb før vi skal reise til bussen, så er derfor jeg kjører.

Til tider føler jeg at jeg helst ikke skal ytre mine meninger her i huset, og egentlig bare gjøre som far og barn vil. Er vel på tide å sette ned foten.

[Gjest]

Enig enig!

Må tilføye at far begynner på jobb før vi skal reise til bussen, så er derfor jeg kjører.

Til tider føler jeg at jeg helst ikke skal ytre mine meninger her i huset, og egentlig bare gjøre som far og barn vil. Er vel på tide å sette ned foten.

Da må far finne en løsning som ikke inkluderer deg for å få ungen på bussen!

Når ditt forslag er nedstemt, så ligger jo ballen hos han.

Du informerer ganske enkelt om at fra mandag (eller noe sånt, en dag som passer) kommer du ikke til å kjøre på bussen. Hvordan han får ungen på skolen er opp til han om han nekter å la deg gå med han.

Ikke finn deg i å bli overkjørt. Du har ingneting igjen for det, hverken på kort eller lang sikt!

[Bolla*]

Da må far finne en løsning som ikke inkluderer deg for å få ungen på bussen!

Når ditt forslag er nedstemt, så ligger jo ballen hos han.

Du informerer ganske enkelt om at fra mandag (eller noe sånt, en dag som passer) kommer du ikke til å kjøre på bussen. Hvordan han får ungen på skolen er opp til han om han nekter å la deg gå med han.

Ikke finn deg i å bli overkjørt. Du har ingneting igjen for det, hverken på kort eller lang sikt!

Om det kommer dager hvor jeg ikke kan kjøre pga mitt arbeid o.l., så kjører han selv. Sier ifra til sjefen om at han kommer litt senere da han må kjøre barnet på bussen/skolen.

Men ærlig talt, om jeg skal fortsette å ha ansvar for å få barnet på bussen om morgenen, bør jeg jo ha litt å si?? Huffameg, kjenner jeg blir litt provosert av det hele faktisk.

Og kan noen svare meg på hvor skadelig det er for barnet å gå på en holdeplass før? Det er vel ingen som har dødd av det?

[Gjest]

Hvis tanken er å gå sammen med han? Ikke i det hele tatt!

Ikke så lenge det er under 20 kalde, i hvert fall.

Om du skal være en aktiv del av barnet hverdag når han er hos dere, så følger det ikke bare plikter men også rettigheter. Om du ikke får disse rettighetene (blir hørt) så hadde jeg avtakket pliktene.

[Odelsguten]

Jeg ytret et forslag til far om at det kanskje hadde vært mulighet for å heller gå på der de ukene barnet er hos oss, og at vi da kunne gå dit, istedefor å kjøre den evinnelige bilen overalt. Men da satte far seg litt på bakbeina, og var ikke heelt med på det. Han eier ingen interesse av å gå, og har ingen problem med å kjøre barnet dit det nå pleier å gå på. Men nå er jo greia at det er jeg (stemor) som pleier å kjøre til bussen. Jeg har ingen problemer med å gå, og må ærlig si at i dette huset lider ikke akkurat far og barn av at de går for mye..

Kan ikke forstå hvorfor du forslo det i det hele tatt. Du sier jo da indirekte at han bestemmer. Bare gjennomfør det. Om det ikke er greit for ham må han finne en annen løsning.

[Bolla*]

Hvis tanken er å gå sammen med han? Ikke i det hele tatt!

Ikke så lenge det er under 20 kalde, i hvert fall.

Om du skal være en aktiv del av barnet hverdag når han er hos dere, så følger det ikke bare plikter men også rettigheter. Om du ikke får disse rettighetene (blir hørt) så hadde jeg avtakket pliktene.

Planen er selvfølgelig å gå med barnet.

Rettigheter, ja.. føler samboer mener jeg ikke har noen, i og med at jeg ikke er barnets mor osv.

Men om jeg ikke gjør det som jeg føler er forventet av meg, får jeg faktisk dårlig samvittighet. Men det er vel snart på tide å få noen baller, og sette litt krav selv.

[Bolla*]

Kan ikke forstå hvorfor du forslo det i det hele tatt. Du sier jo da indirekte at han bestemmer. Bare gjennomfør det. Om det ikke er greit for ham må han finne en annen løsning.

Er vel fordi at han er barnets far, og det er kanskje greit for han å vite om det.

Men om jeg gjennomfører det med å gå, og det kommer en dag han må få barnet på bussen selv, tror jeg ikke han kommer til å gå med barnet (det sa han faktisk også, at han ikke har noe interesse av å gå), men da kommer til å kjøre barnet dit det nå går på..

En tafatt samboer i grunn, det her.

[Gjest]

Håper du ser noe bra i han.

Han høres ikke ut som en drømmefangst sånn du framstiller han her.

Du må sette rammer og grenser for ditt liv.

Om din samboer velger å kjøre de dagene han skal levere ungen, så er det hans sak på samme måte som at det er din sak at dere går.

Har dere bodd sammen lenge?

[Lou Salome]

Jeg skjønte nesten ikke problemstillingen, jeg. Grunnen til at dette er et rart "problem", er: Hvorfor i alle dager skal barnet kjøres til en annen holdeplass enn den nærmeste? Det er da fullstendig ulogisk, hva er begrunnelsen? (Må barnet vente lenge, vennene står der og du kan kjøre videre, slik at det er tidsbesparende, eller hva er greia?) Hvis den nærmeste er 500 meter unna, selvfølgelig kan man gå eller kjøre dit. Hvis det er du som har ansvaret for å følge barnet til bussen, selvfølgelig er det du som bestemmer om du går, kjører, og til hvilken holdeplass?

Mener faren barnet har vondt av å gå, og vondt av å stå på en annen holdeplass i stedet for en annen, må jo faren kjøre.

Og hvorfor må du lufte dette som et forslag, både overfor far og barn? Det er da din tid, din bil (?), ditt stebarn og ditt ansvar. Og din helse, sunnere å gå hvis det passer med ditt tidsskjema om morgenen.

[Bolla*]

Håper du ser noe bra i han.

Han høres ikke ut som en drømmefangst sånn du framstiller han her.

Du må sette rammer og grenser for ditt liv.

Om din samboer velger å kjøre de dagene han skal levere ungen, så er det hans sak på samme måte som at det er din sak at dere går.

Har dere bodd sammen lenge?

Joda, han har jo sine gode sider også men etter over 2 år med samboerskap, lyser det ganske klart hvem sine behov som er viktigest i huset. For å si det sånn, er det ikke mitt og barnets. Og det begynner jeg å bli litt lei.

Men ellers er jo alt bra.

[Bolla*]

Jeg skjønte nesten ikke problemstillingen, jeg. Grunnen til at dette er et rart "problem", er: Hvorfor i alle dager skal barnet kjøres til en annen holdeplass enn den nærmeste? Det er da fullstendig ulogisk, hva er begrunnelsen? (Må barnet vente lenge, vennene står der og du kan kjøre videre, slik at det er tidsbesparende, eller hva er greia?) Hvis den nærmeste er 500 meter unna, selvfølgelig kan man gå eller kjøre dit. Hvis det er du som har ansvaret for å følge barnet til bussen, selvfølgelig er det du som bestemmer om du går, kjører, og til hvilken holdeplass?

Mener faren barnet har vondt av å gå, og vondt av å stå på en annen holdeplass i stedet for en annen, må jo faren kjøre.

Og hvorfor må du lufte dette som et forslag, både overfor far og barn? Det er da din tid, din bil (?), ditt stebarn og ditt ansvar. Og din helse, sunnere å gå hvis det passer med ditt tidsskjema om morgenen.

Barnet må slettes ikke vente lenge på den holdeplassen som er nærmest, og h*n kjenner de andre som går på der.

Motargumentet, om jeg kan si det sånn, som far brukte var at han trodde ikke det var bra for barnet å gå på på to forskjellige holdeplasser. Det finner ikke jeg logisk? Er det bare meg?

Helsemessig er det jo bare bra for alle å gå litt, ingen som har tatt skade av det.

Men far er generelt ikke glad i å gå, det er et eget prosjekt for å bare få ham til å være med å gå tur med hunden, og da tror han vel ikke barnet hans klarer å gå de få meterene det er til holdeplassen. Han ser vel ikke vitsen med å bevege seg litt?

Jeg får bare gjør det sånn neste gang, si ifra at "i morgen går vi ned til holdeplassen". Blir det krise, får far ordne selv.

[AnonymBruker]

Det er klart et barn på 6 år klarer å forholde seg til at det er en annen bussholdeplass hos dere enn hos mammaen sin..? Ihvertfall når han blir fulgt i tillegg. Jeg hadde bare begynt å følge han til den nærmeste bussholdeplassen , så får far bare fortsette å kjøre han til den andre de dagene han skal få barnet til skolebussen..

Anonymous poster hash: 9814b...5a5

[Bolla*]

Det er klart et barn på 6 år klarer å forholde seg til at det er en annen bussholdeplass hos dere enn hos mammaen sin..? Ihvertfall når han blir fulgt i tillegg. Jeg hadde bare begynt å følge han til den nærmeste bussholdeplassen , så får far bare fortsette å kjøre han til den andre de dagene han skal få barnet til skolebussen..

Anonymous poster hash: 9814b...5a5

Skulle tro det, ja.

Det er vel ikke verdens undergang at det blir en annen holdeplass hos oss

[Alenia]

Ble visst anonym i sta, men om han hadde syns dette var så krise hadde jeg i tillegg ikke giddet å ordne med det lenger heller.. Tullete å måtte kjøre til bussen når man har en busslomme 500 m unna..

Skulle tro det, ja.

Det er vel ikke verdens undergang at det blir en annen holdeplass hos oss

[Bolla*]

Ble visst anonym i sta, men om han hadde syns dette var så krise hadde jeg i tillegg ikke giddet å ordne med det lenger heller.. Tullete å måtte kjøre til bussen når man har en busslomme 500 m unna..

Er så enig. Men jeg tror kanskje sambo bruker barnet som unnskyldning, som at det ikke er bra for barnet osv, for å ikke skulle eventuelt gå selv med barnet. Men jeg vet ikke.

Noe problem bør det vel ikke være

[Millimani]

Tenker også på nå når vinteren kommer, og gradene nærmer seg mangeogtjue minus. Det å starte bilen og kjøre den lille biten, og hjem igjen, sliter jo også på motoren osv. Skal jeg da som stemor slite ihjel bilen fordi det er totalt umulig å gå de 500 meterene? Kan jo selvfølgelig gjør det, og sende verkstedregninga til samboer

Og om det skulle bli så kaldt at bilen ikke starter i det hele tatt?? Nei, vet du hva!

Det skal sies at barnet kjenner barna som går på på holdeplassen her.

Når det blir mangeogtjue minus er det bedre å bli kjørt enn å gå?? Bilen blir da varmere enn ungen...? Men hvorfor kjøre til holdeplassen ved morens hjem når det er holdeplass nærmere deres hjem, og barnet kjenner barna på den holdeplassen? Barnet kan heller bli kjørt dit, eller gå dit alene, eller sammen med andre barn det kjenner som bor i nærheten, og som også går til den holdeplassen.

[Gjest]

Hvordan er rutinene hos barnets mor?

Har dere såpass bra forhold at du kan snakke direkte med henne?

Unødig at ungen blir kjørt hos far om han for eksempel går selv hos mor.

Videre, TS, du må slutte å la deg tråkke på. Krev din plass i dette forholdet.

Det er ikke bare hans behov som skal fylles, hva du vil betyr like mye.

Samlivskurs er alltid bra, bedre å forebygge enn å helbrede

[Bolla*]

Når det blir mangeogtjue minus er det bedre å bli kjørt enn å gå?? Bilen blir da varmere enn ungen...? Men hvorfor kjøre til holdeplassen ved morens hjem når det er holdeplass nærmere deres hjem, og barnet kjenner barna på den holdeplassen? Barnet kan heller bli kjørt dit, eller gå dit alene, eller sammen med andre barn det kjenner som bor i nærheten, og som også går til den holdeplassen.

Om bilen i det hele tatt blir varm til vi kommer frem så