Jeg er så stygg i ansiktet og mislykka - sliter med å møte på jobb.

[AnonymBruker]

Jeg føler meg så stygg at jeg sliter med å møte opp på jobb. Jeg syns jeg ser helt forferdelig ut, og gruer meg til å sitte sammen med kolleger å spise lunsj.

Tenker ofte på at de må miste matlysten når de ser det stygge trynet mitt...

Synes også synd på de om de må samarbeide med meg om noen - f.eks når menn må samarbeide med stygge meg istedenfor de penere damene...

Prøver å ta meg kraftig sammen og unngår å se så mye på de. Jeg deltar sjelden i samtaler, men svarer om noen prater til meg.
Jeg er også veldig redd for å være innpåsliten eller masete, så derfor lar jeg alltid andre ta kontakt. Føler meg veldig mislykka, og det gjør vondt.

Føler meg egentlig så lite verdt at jeg kan ikke føle meg værre. Går stadig med en vond følelse inni meg.

Føler også at mange ser på meg når jeg er ute i offentligheten, slik som når jeg venter på t-banen, tar t-banen, går på butikken osv osv ... unngår å se på folk og er opptatt med mitt, men likevel så glor de...

Jeg vet jeg ikke er noen skjønnhet i ansiktet, og jeg har hørt det mange ganger før. Har ofte vurdert å ta en skjønnhetsoperasjon i ansiktet, men er redd.

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Har gått til psykolog og psykiater, men de tar meg ikke alvorlig når jeg forteller hvor stygg jeg føler meg.

Når jeg ser meg selv på bilder, så ser jeg alltid så forferdelig ut, og på film ser jeg bare helt merkelig ut.

Dette gjør så vondt for meg, og jeg har det bare helt forferdelig med meg selv.

Anonymous poster hash: 228e8...11d

[Testosteron]

Du overdriver betydningen av hvordan du ser ut. Det er ikke utseendet, men personligheten og oppførselen som avgjør om man liker noen eller ikke.

[Ruby_Tuesday]

Du er nok ikke så stygg som du selv tror du er.

[AnonymBruker]

Du overdriver betydningen av hvordan du ser ut. Det er ikke utseendet, men personligheten og oppførselen som avgjør om man liker noen eller ikke.

Du forstår ikke. Dette er en følelse jeg sliter med. Jeg føler meg rett og slett helt forjævlig i ansiktet... Klarer ikke komme innpå noen pga dette...

Anonymous poster hash: 228e8...11d

[AnonymBruker]

Du er nok ikke så stygg som du selv tror du er.

Hvorfor sier venner, familie og fremmede at jeg er ikke er noen skjønnhet, da?

Anonymous poster hash: 228e8...11d

[AnonymBruker]

Hvorfor sier venner, familie og fremmede at jeg er ikke er noen skjønnhet, da?

Anonymous poster hash: 228e8...11d

Folk sier generelt ikke sånne ting til folk som ikke har utseendet med seg, man er gjerne litt varsom mot dem. Pene mennesker, derimot, kan nok fort få slengt sånne ting etter seg i ren sjalusi. Så kanskje du egentlig er veldig pen?

Anonymous poster hash: cf5a6...481

[Ruby_Tuesday]

Hvorfor sier venner, familie og fremmede at jeg er ikke er noen skjønnhet, da?

Anonymous poster hash: 228e8...11d

Hvis familie og venner sier til deg at du ikke er noe "skjønnhet", så er det dem det er noe galt med, ikke deg.

[AnonymBruker]

Folk sier generelt ikke sånne ting til folk som ikke har utseendet med seg, man er gjerne litt varsom mot dem. Pene mennesker, derimot, kan nok fort få slengt sånne ting etter seg i ren sjalusi. Så kanskje du egentlig er veldig pen?

Og en ting til:

Dette ville i så fall forklare hvorfor både psykolog og psykiater sliter med å ta deg seriøst når du sier du er stygg.

Anonymous poster hash: cf5a6...481

[AnonymBruker]

Først og fremst; jeg syns det er forferdelig trist at du føler det slik. Vet ikke hva man kan si for å hjelpe,men jeg tror nok ikke du er så stygg som du skal ha det til...! Hvem er det som påstår at du er det?

Alle har vi jo komplekser for et eller annet fra tid til annen, og det første jeg tenker når du sier at du ofte har hørt fra andre at du er mindre pen,er at disse kanskje er misfornøyde med seg selv. Skjønnhet kan være så mye..for min del legger jeg stor vekt på personlighet. Et menneske jeg kanskje ikke hadde lagt merke til ellers,kan fort bli veldig fin hvis jeg faller for personligheten.

Men hva kommer det av at du føler deg så mislykket?

Anonymous poster hash: 52562...3ee

[Skilpadden]

Jeg klarer faktisk å forstå deg. Jeg slet i en veldig lang tid med nesa mi. Den ødela selvtillitten min. Den var spesielt stygg fra profil. Så når jeg stod på bussen så skulle INGEN få se meg fra siden. Nå har jeg heldigvis kommet meg over det, men jeg skjønner at det kan dempe ned livskvaliteten. Men du må bare svelge det inn og jobbe med det. Jeg tenkte ''Greit, jeg har ikke den fineste nesen i verden, men hva så? hva er det verste som skal skje? at den og den personen skal syns at jeg er stygg? da er jeg stygg. hva skjer nå? er det liksom verdens undergang?''. Jeg lærte på en måte å akseptere nesa mi, og vet du hva? Nå er den faktisk ikke så stygg lenger. Jeg liker den fortsatt ikke, men jeg klarer å leve med det nå. Og tenker ''hvis den og den personen ikke liker meg pga det, vel hans/hennes tap''. Nå kan jeg ikke si at du også skal tenke sånn, men det er ihvertfall hvordan jeg fikk meg gjennom det og kanskje du kan prøve på det samme og se om det hjelper? Jeg er veldig sikker på at du er kjempe vakker!

For jeg har også en bror som sliter med det. Og vet du hva? Han er faktisk latterlig kjekk, men han klarer bare ikke å se det selv. Og det har ødelagt så mye for han, og jeg er hver dag redd han gjør noe med seg selv, fordi han føler seg såpass stygg hele tiden. For ikke så lenge siden gikk han til angrep mot meg fordi han trodde jeg kalte han stygg, så det kan faktisk være ganske alvorlig. Jeg har full forståelse for deg! Og jeg håper virkelig du får deg gjennom dette. Klem fra meg

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke noe galt i å ta plastisk kirurgi hvis det er så ille som du sier.

Spørsmålet er hvor mye som skal til før du blir fornøyd?

Anonymous poster hash: a5e16...3c0

[AnonymBruker]

Når man er på jobb så ser ikke de andre kollegene på hverandre basert på utseende, men mer fra din personlighet og hvordan du oppfører deg der. Hvis du er hyggelig på jobben så vil de andre være hyggelige med deg. Når du går på byen tror jeg nok du innbiler deg dette her med at andre stirrer, det er forskjell på å stirre og et enkelt øyekast. De bryr seg ikke om hvordan fremmede ser, altså de vil ikke akkuratt tenke på alle de som ikke ser ut som modeller rundt seg.

For å bli bedre: gå over dine mål og ambisjoner, jobb deg opp til de, ved å vite hva man skal gjøre i livet blir man også mer selvsikker, noe du kunne trenge litt av. Etterhvert så kommer du til å tro at du er en fantastisk person, med en klar fremtid.

Anonymous poster hash: bd8db...9b4

[kari87]

Jeg føler meg så stygg at jeg sliter med å møte opp på jobb. Jeg syns jeg ser helt forferdelig ut, og gruer meg til å sitte sammen med kolleger å spise lunsj.

Tenker ofte på at de må miste matlysten når de ser det stygge trynet mitt...

Synes også synd på de om de må samarbeide med meg om noen - f.eks når menn må samarbeide med stygge meg istedenfor de penere damene...

Prøver å ta meg kraftig sammen og unngår å se så mye på de. Jeg deltar sjelden i samtaler, men svarer om noen prater til meg.

Jeg er også veldig redd for å være innpåsliten eller masete, så derfor lar jeg alltid andre ta kontakt. Føler meg veldig mislykka, og det gjør vondt.

Føler meg egentlig så lite verdt at jeg kan ikke føle meg værre. Går stadig med en vond følelse inni meg.

Føler også at mange ser på meg når jeg er ute i offentligheten, slik som når jeg venter på t-banen, tar t-banen, går på butikken osv osv ... unngår å se på folk og er opptatt med mitt, men likevel så glor de...

Jeg vet jeg ikke er noen skjønnhet i ansiktet, og jeg har hørt det mange ganger før. Har ofte vurdert å ta en skjønnhetsoperasjon i ansiktet, men er redd.

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Har gått til psykolog og psykiater, men de tar meg ikke alvorlig når jeg forteller hvor stygg jeg føler meg.

Når jeg ser meg selv på bilder, så ser jeg alltid så forferdelig ut, og på film ser jeg bare helt merkelig ut.

Dette gjør så vondt for meg, og jeg har det bare helt forferdelig med meg selv.

Anonymous poster hash: 228e8...11d

skulle nesten tro det var meg selv som hadde skrevet dette. Føler det akkurat på samme måte, forferdelig følelse.

[AnonymBruker]

Hvorfor sier venner, familie og fremmede at jeg er ikke er noen skjønnhet, da?

Anonymous poster hash: 228e8...11d

Before you diagnose yourself with depression or low self-esteem, first make sure that you are not, in fact, just surrounded by assholes.

Egentlig skjønner jeg deg veldig godt, for jeg hadde det også sånn.

Jeg snakket med en jente som har også slitt sånn og endelig overgått disse følelsene og hun sa noe veldig lurt. "Jeg har egentlig innsett at jeg aldri kommer til å være vakker,men jeg skulle ønske at samfunnet sluttet å fortelle kvinner at alle er vakre,men heller sagt at du ikke behøver å være vakker for å være glad eller bra nok"

Jeg vet ikke hvor dypt du er i det,men jeg gikk fra å få angstanfall hvis noen såvidt så på meg, til å titte på meg selv i speilet hele tiden.

Av og til er holdningen problemet, av og til er det til og med stilen din som er problemet.

Men spør deg selv; har du noen gang syns synd på andre fordi de er "stygge"? for det har ikke jeg! Jeg har aldri opplevd at noen er så stygge at jeg mister matlysten, eller at jeg ikke vil jobbe med de, det er rett og slett i ditt hode!

Hvis du ikke føler at du er prinsessen fra la-la-land,så neivel,hva så? Bygg deg opp på andre områder og få deg selvtillit. Det gjør MASSE med utseende, det kan jeg love deg.

Anonymous poster hash: 7145f...7ea

[Gjest Det reven sa..]

Det er vel ikke rart at folk ser på deg når du "oppfører" deg rart. De merker at du unngår de. Da unngår de deg også. Folk blir usikker på deg. Du må bytte holdning og tankegangen din. Ikke fokuser på utseende ditt, men hva du kan. Hva er du god på? Hva har du lyst å lære? Fokuser på det som gir deg energi. Hva med trening? Og endring av kosthold?

[Gjest navnelapp]

Det viktigaste trur eg er å huske på at dei andre tenker ikkje spesielt mykje på deg. Dei tenker mest på seg sjølv. Du ville ikkje bekymre deg så mykje for kva folk tenker om deg viss du visste kor sjeldan dei gjer det. Og det skilpadden og AB #14 seier er veldig fornuftig. Dei trekka du ikkje er fornøgd med må du berre lære deg å godta.

Og apropos jobb: Eg har ein kollega som har eit mørklilla fødselsmerke som dekker over halve ansiktet. Han er ikkje så stilig elles heller sånn ytre sett, men han er ein artig fyr, og når ein har snakka med han i meir enn fem minutt er det andre heilt uvesentleg. Det viktige med han er nemleg at han er hyggeleg å snakke med, og ikkje minst i godt humør og positivt innstilt. Når eg skal beskrive han for andre er det det eg trekker fram, ikkje at han har eit fødselsmerke.

[MalloryK]

Det er dessverre bare sånn det er. Vi som ikke er heldige med utseendet må lære oss å leve med det, og livet har jo mange begrensninger. Etterhvert som folk blir kjent med deg så skjønner de at du er mer enn bare et stygt ytre. Vær snill og hyggelig med andre, drit i idiotene som ikke vil være med deg

[AloeVera]

Jeg hadde det som deg før. Jeg trodde ikke jeg kunne få butikkjobb pga at jeg var for stygg.

Har lært meg å tenke i andre baner i ettertid og til og med blitt fornøyd med utseendet

Det krever masse energi å gå å tenke slik.

Slike tanker finnes ogsåkun i ditt hodet!

Lær deg å tenk på en annen måte. Det jeg gjorde var at jeg gikk inn i meg selv og tenke "Tenker jeg slik om andre?" Svaret var selvsagt nei. "Tenker jeg over hvordan folk egentlig ser ut?" Svaret er nei. "Husker jeg hva folk har på seg eller tenker negativt om andres antrekk?" Nei!

[Gjest Whitestripes]

Jeg synes det er veldig slitsomt å forholde seg til folk som er så selvsenterte og selvhøytidelige som TS tydeligvis er. Personlige egenskaper hos andre er avgjørende for om jeg trives sammen med dem eller ikke, utseendet bryr meg midt i ryggen.

Hvis en kollega hadde sagt til meg at den syntes synd på meg, som måtte jobbe sammen med den fordi den er så stygg, hadde jeg lurt på om det hadde rablet for vedkommende. En god kollega er positiv, bidrar, deltar og tar sin del av arbeidsoppgavene. Den går ikke rundt og bruker arbeidstiden på å tenke på sitt eget utseende.

[AnonymBruker]

Har du blitt mobba i oppveksten, TS? jeg kjenner nemlig igjen litt av det du beskriver, følte litt det samme da jeg var barn/tenåring.. Dette fordi jeg på barneskolen fikk noen stygge kommentarer om utseendet mitt, tenna på tørk osv, fikk høre at noen ikke klarte la være å le når de så meg, noen gjorde grimaser etc. Jeg er ganske skjør og dermed var det gjort; trodde rett og slett jeg var et misfoster, og alt jeg ville var å gjemme meg bort..

Så kom tenåra og jeg forandret meg, vokste til.. og long story short; som voksen har jeg vært den av venninnene som har fått desidert mest oppmerksomhet blant gutter og menn. Men den _følelsen_ fra barndommen kan likevel sitte i til tider likevel... at jeg ser rar og fæl ut. Jeg begynte som voksen å konsentrere meg en del om å gjøre det beste ut av utseendet mitt- finne kledelig hårfarge og frisyre, lærte meg å sminke meg skikkelig og fint, kle meg riktig, bruke stilige antrekk, høye hæler, kåper, smykker- alle slike små ting kan faktisk gjøre at man føler seg utrolig mye freshere. Og litt etter litt vil du kanskje føle deg mer vel og begynne å like ditt eget utseende. For problemet ditt er IKKE at du er stygg. Problemet er dårlig selvtillit... Og den kan skrive seg fra f.eks mobbing eller andre dårlige erfaringer.

Jeg signerer ellers det andre lengre opp skrev, som også underbygger min antakelse om at du ikke er stygg: ingen sier til mindre pene folk at de ikke er noen skjønnhet. Hvis de sier det er det antakelig heller faktisk fordi du ser bra ut og har noe de misunner.. Og det at psykologen ikke tar deg seriøst kan peke mot det samme; de ser virkelig ikke at det kan være noe problem! Fordi det sannsynligvis ikke er det. det er bare din følelse av at du er stygg som du må bekjempe. Og jeg tror at om du legger litt arbeid i en makeover for å få frem det aller beste ved ditt utseende- slik at du også kan se det selv, og skjønne det- kan hjelpe deg på riktig vei!! Finnes masse triks du kan gjøre for å få frem det beste ved seg selv og føle deg mer vel!

jeg heier på deg

Anonymous poster hash: 05fdc...d05