Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg blir litt frustrert noen ganger. Når barna er små, får man informasjon om hvordan barnet utvikler seg og hva man kan forvente av babyen på 3, 4, 5, 6 mnd osv. 1 åringen, toåring 3-årstrass, regelmessige kontroller hos helsestasjonen ++

SÅ starter barnet på skolen, ingen står som i barnehagen og forteller hva DITT barn har gjort i dag e.l

Og ikke minst; hva foregår egentlig i hodet til 7,8,9,10 åringen?

Mulig jeg bør være en erfaren mamma til nå, og vite sånt...men....det gjør jeg altså ikke:/

Tingen er den, at min gutt på ni har kommet i en slags (pre-)? Tennåringsfase?..

Han svarer frekt, kan aldri dele med sine søsken,(ALDRI), enda de deler som bare det med han...han kan aldri ta på seg skyld, det er alltid de andres feil. Jeg er litt usikker på hvordan vi skal korrigere han/straffe/gi konsekvenser. Vi tar fra han spilletid, må av og til være på rommet sitt en stund og slikt. Jeg har få venner med barn i den alderen da jeg var ganske ung da jeg fikk han. Er det andre med barn i denne alderen som kan fortelle litt? Hvordan er din 9 åring?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har prepubertal niåring nummer to i hus nå, så det er nok ikke helt uvanlig!

Med den eldste var jeg veldig "på" for å korrigere og gi konsekvenser. Denne gangen er jeg mer avslappet, og velger mine kamper mer med omhu. Noen ting lar jeg bare fare.

Negativ adferd som går utover søsken, venner og andre korrigeres selvsagt, men mye av småplukket overser jeg. Det går over!

Så lenge han oppfører seg bra borte (hvilket du antakelig vis får tilbakemelding om dersom du spør noen av dem han tilbringer tid hos) er ting greit :wink:

Gjest navnelapp
Skrevet

Ikkje slutt å kose med han! Og sei at du er glad i han ofte, klem han og gi han positiv respons når alt er bra. Nattakos og alt slikt må du berre halde fast på sjølv om han blir større, og sjølv om han er tøff i trynet av og til. Det har så mykje å seie for å halde ein god dialog og kontakt opp igjennom til dei vert større. Og som Marsipan seier, oversjå småplukk.

  • Liker 1
Skrevet

Min niåring kan si stygge ting og være kravstor, og da sier jeg at det går ut over spilletiden hvis han ikke oppfører seg fint. Det funker bra. Kan prate med han, og ha skikkelige samtaler om ting, og han er veldig empatisk, og skjønner hvordan folk har det, og hvordan det føles å bli erta og sånn. Har tro på rolige samtaler om ting dere har problemer med, istedenfor bare å bli sint og straffe.



Anonymous poster hash: 0b991...b9c
Skrevet (endret)

huff, det hørtes akkurat ut som lillebroren min på 9 år

Endret av bobler
Skrevet

Jeg har en ni år gammel jente nå, og hun er mye like de andre niåringene beskrevet ovenfor :S

Hun må straffes/ holdes innåt litt, strengt noen ganger. Men samtidig bekrefter jeg at jeg elsker henne, at hun er perfect som hun er osv. De trenger alltid bekreftelser på det.

Eldste barnet er gutt, han hadde noe lignenede på gang når han var ni, om enn noe annerledes enn jenta nå. Tror det er en prepubertetsfase tbh :S

Skrevet

Hun må straffes/ holdes innåt litt, strengt noen ganger.

:sjokkert:

Skrevet

:sjokkert:

lol

mente ikke no verre enn at jeg håndehever regler overfor henne, på lik linje med de andre selvsatg. men jeg er streng i den forstand at hun liker å teste meg og tøye strikken lol

Så nei, jeg legger ikke hånd på ungene mine om det var det du trodde lol

Skrevet

lol

mente ikke no verre enn at jeg håndehever regler overfor henne, på lik linje med de andre selvsatg. men jeg er streng i den forstand at hun liker å teste meg og tøye strikken lol

Så nei, jeg legger ikke hånd på ungene mine om det var det du trodde lol

hehe, ok :)

Skrevet

hehe, ok :)

lol smilyen du brukte var pricelss da :P

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...