Hvor lang fødselspermisjon skal du ha? Og skal du jobbe 100% etterpå?

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å være hjemme med barnet mitt på fulltid til det er 2 år, deretter kan jeg tenke meg å jobbe 50%.

Mannen min er ikke helt enig i det. Men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å vær en god mot med 100% jobb, husarbeid, tid med barn, trening, handling, tid til venner, osv. Det er en evig mølle og jeg føler meg aldri god nok eller ajour!

Hav tenker dere å gjør?

Anonymous poster hash: c50b5...3d3

[AnonymBruker]

Hvis dere har mulighet til det, er nok det veldig bra for barnet. Tror jeg, meeeeen så kommer pengene inn også kommer PENSJONEN din... Ikke så lett å tenke at det er mange år til, men er lurt tenke over alt :-)

Anonymous poster hash: 6d462...069

[AnonymBruker]

Hvordan skal han klare å være en god far med tid til husarbeid, tid med barn, trening, handling tid til venner med 100% jobb?

Anonymous poster hash: 1d720...320

[AnonymBruker]

Nå er det 5 år siden min eldste ble født, men jeg var hjemme med han i ulønnet permisjon etter at fødselpermisjon var over. Og det var veldig bevisst fra min side, det var noe jeg alltid hadde hatt lyst til.

Pga litt uheldige omstendigheter, så ble den ulønnede permisjonene enda lenger for vår del. Vi flyttet, vi fikk ikke barnehageplass, og det var ikke så ltt for meg å få meg jobb der. Og jeg endte bl a opp ny fødselspermisjon, ulønnet da jeg ikke hadde tjent opp til ny.

Når yngste var 15 mnd begynte hun i bhg. Syns det var litt tidlig, men jeg var bl a veldig sliten pga lite søvn over lang tid. Så jeg trengte å få hente meg inn igjen så jeg skulle klare å komme meg ut igjen i arbeidslivet.

Nå er jeg i jobb og jobber ca 60 %, noe mer er ikke aktuelt. Mannen min hadde sikkert sett at jeg jobbet 100%, men der har han ingenting han skulle sagt.

Vi hadde det trangt økonomisk i flere år, men jeg fikk ønsket mitt oppfylt. så da var stram økonomi verdt det. Jeg ser på det som investering i tid med barna og tenker lite på kronene vi tapte.

Anonymous poster hash: df5ad...5aa

[AnonymBruker]

Jeg skulle gjerne vært hjemme med barna til de var to år, og deretter jobbet redusert. Men det lar seg ikke gjennomføre økonomisk. (Eller: vi kunne valgt å selge hytta for å få bedre råd, men vi har konkludert med at både vi og barna har så mye glede av den at det ikke er aktuelt).

Fordi vi begge jobber 100 % har begge barna begynt i barnehage da de har vært rundt året. Det har gått fint Siden vi ikke får anledning til å være sammen med barna på dagtid, så blir så godt som all tid mellom henting i bhg og legging brukt sammen med ungene. Det samme gjelder helgene. Trening, tid med venner o.l blir forsaket eller gjøres etter barna har lagt seg. Handling tar den ene seg av mens den andre henter i bhg. Husarbeid gjør vi enten med barna rundt oss eller etter at de har lagt seg.

Anonymous poster hash: a2ddb...e43

[Mafalda]

Jeg ønsker å være hjemme med barnet mitt på fulltid til det er 2 år, deretter kan jeg tenke meg å jobbe 50%.

Mannen min er ikke helt enig i det. Men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å vær en god mot med 100% jobb, husarbeid, tid med barn, trening, handling, tid til venner, osv. Det er en evig mølle og jeg føler meg aldri god nok eller ajour!

Hav tenker dere å gjør?

Anonymous poster hash: c50b5...3d3

Man blir aldri god nok og kommer aldri ajour, men mye av det man "må" gjøre kan faktisk droppes en periode. Livet går i faser, og for mange innebærer småbarnsfasen at man må senke litt på ting som trening, sosiale tilstelninger og hobbyer. Synes det er en litt merkelig tankegang å måtte jobbe redusert for å få tid til alt annet, men har man råd og lyst til det er det sikkert greit.

Men da sier det seg vel selv at begge to må være enige. Det går ikke an å proklamere at jeg VIL jobbe deltid hvis det betyr at mannen må dra en mye større del av lasset.

Jeg har permisjon og ferie fram til april (da er minstejenta 11 måneder). Etter det blir det sannsynligvis tilbake i 100% jobb. Vi har lekt med tanken på 80%, siden familiekalenderen vår ikke bare er full, men direkte sprengt Men foreløpig holder vi hodet over vannet med to voksne i full stilling. Hektisk, men absolutt gjennomførbart.

[Schadenfreude]

Man blir aldri god nok og kommer aldri ajour, men mye av det man "må" gjøre kan faktisk droppes en periode. Livet går i faser, og for mange innebærer småbarnsfasen at man må senke litt på ting som trening, sosiale tilstelninger og hobbyer. Synes det er en litt merkelig tankegang å måtte jobbe redusert for å få tid til alt annet, men har man råd og lyst til det er det sikkert greit.

Veldig enig, spesielt i det uthevede.

Her er mini 15 måneder og jeg jobber 100%. Ideelt sett skulle jeg kanskje jobbet 80, men det er ikke alt det er mulig å få til. Men både mannen og jeg er veldig bevisste på å ta oss så mye tid med mini som mulig.

For meg betyr det at jeg (fordi jeg kan det) korter ned på arbeidstid på dagtid og heller jobber det inn på kvelden. Noen dager drar jeg inn på jobben grytidlig og mannen leverer senere. Timen mellom henting og middagsspising brukes til å bare ha fokus på ungen (leker ute eller inne).

Det ER ikke alltid så enkelt å nå over alt, men jeg har blitt ekstrem på å prioritere. Huset ser ikke alltid ryddig ut, egentid blir det enkelte dager veldig lite av, og det er mange ting vi rett og slett ikke rekker å få vært med på. Men det er nå, mens mini er såpass liten. Etterhvert blir han jo mer selvgående.

[AnonymBruker]

10 mnd, deretter skal jeg jobbe 100% igjen, i utgangspunktet.

Anonymous poster hash: f2436...5aa

[Gjest Doh]

Jeg skal ha noen måneder ulønnet etter permisjonen min slik at ungen begynner i barnehage i august (kommer i mars). Da har også mannen min hatt sin permisjon, og vi har hatt ferie. Kommer til å jobbe 100% når jeg kommer tilbake på jobb, og tror det kommer til å fungere helt fint

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å være hjemme med barnet mitt på fulltid til det er 2 år, deretter kan jeg tenke meg å jobbe 50%.

Mannen min er ikke helt enig i det. Men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å vær en god mot med 100% jobb, husarbeid, tid med barn, trening, handling, tid til venner, osv. Det er en evig mølle og jeg føler meg aldri god nok eller ajour!

Hav tenker dere å gjør?

Anonymous poster hash: c50b5...3d3

Med mindre du har sparepenger nok til å finansiere din andel av utgiftene i et helt år uten lønn så er jo spørsmålet uvesentlig. Mannen har sagt nei. Om du kan finansiere et friår så trenger ikke han være enig, men de aller, aller færreste har slik kapital.

Og er mannen din mer oppegående og i form enn deg? Siden du åpenbart forventer at han klarer å være en god far med 100% stilling og husarbeid?

JEG tenker å spare opp nok i inntektsgivende kapital så så jeg kan jobbe 60-80% resten av livet og fremdeles ha til pensjon. Hva mannen ønsker må han bestemme seg for selv.

Anonymous poster hash: 0beb2...0b5

[AnonymBruker]

Jeg var hjemme i 14mnd, så begynte jeg 80%. Deretter tok far sine uker, så barnehage 80%(hjemme med meg en dag i uka). Jeg syns det fungerer fint! Men det er klart at være sosial/venner/trening osv blir jo nedprioritert. Men det er ganske naturlig i småbarnstiden vil jeg tro. For oss er det viktigere at jeg jobber og får vært sammen med barnet, enn at jeg får trent masse og være supersosial;)

Anonymous poster hash: 7b7bd...621

[Susa]

Jeg begynner å jobbe 1 november, da er gutten 12,5 mnd.

Mannen min er på AAP og skal søke uføre, så jeg fikk overført hans uker til meg, derfor har jeg hatt permisjon så lenge. Skulle egentlig hatt perm til 25 nov, men tar de resterende dagene gradert ut året. Jobbe 60 % og 40 % permisjon.

Etter jul må jeg jobbe 100 % pga mannens AAP. Han har bare 66 % av sin tidligere inntekt, så da trengs mine penger i kassa...

Edit: tror nok det blir hardt å jobbe fult, men mannen pusler på hjemme, og da blir det vel til at han tar mesteparten av husarbeidet. Eneste jeg lurer litt på er treninga jeg er på med mamma på mandager. Da må jeg dra rett fra jobb og er ikke hjemme før halv 7. Lurer på hvordan det kommer til å gå...

Endret 24. oktober 2013 av Susa

[MarenogAron]

Planen vår er at jeg skal jobbe 70% og mannen 60% etter permisjonen. Den restrerende tiden er svigermor mer enn villig til å passe på lillegull Planen foreløpig er å holde på sånn så lenge det lar seg gjøre. Mini får flere venner på sin egen alder i nærmeste vennekrets, så det kommer nok til å gå bra

[marihihia]

Med nr 1:

Jeg begynte i redusert stilling da han var 10 måneder. Da tok pappaen ut gradert pappaperm, slik at vi byttet på å være hjemme i 6 måneder. Han gikk så hos dagmamma i 2 måneder før vi tok sommerferie og han begynte i bhg da han var 1 år og 8 måneder.

Med nr 2:

Er fortsatt i magen, men planen vår er: jeg skal være hjemme i permisjon + ulønnet permisjon i 1 år og 8 måneder, pappaen i 4 måneder etter det. Begynner i bhg når hun er 2 år. Jeg ønsket sterkt å være lenger hjemme enn med nr 1, da jeg absolutt ikke var klar for å dra fra han til jobb da han var 10 måneder!

[AnonymBruker]

Hvordan skal han klare å være en god far med tid til husarbeid, tid med barn, trening, handling tid til venner med 100% jobb?

Anonymous poster hash: 1d720...320

Nettopp.

Uansett:

Vi hadde ideelt sett ønsket å dele 50/50 - hvor vi sparte opp på forhånd og tok omlag et halvår ulønnet permisjon sånn at begge to fikk endel måneder.

Nå er omstendighetene veldig annerledes enn planlagt og ønsket(jeg står uten arbeidsforhold), og vi fordeler derfor foreløpig som "de fleste", altså han får sine 14(?) uker og jeg resten.

Jeg håper jeg kan jobbe fulltid når han går ut i permisjon, det er så sterkt ønske for meg nå som jeg står uten jobb at jeg kommer til å gå ut tidligere dersom jeg får tilbud om en stilling.

Idealet er at vi begge jobber 100% tenker jeg - selv om han har uttrykt ønske om å jobbe 80% og ta seg av henting/matlaging osv i bhg, det er greit for meg om økonomien tillater det.

Men slik blir det nok ikke, kanskje vi får til dette med delt permisjon og redusert tid for far når barn nr.2 engang kommer

Anonymous poster hash: f0269...989

[Stinelin]

Vi har begge hatt gradert uttak og jobbet redusert. Har fleksible jobber, og synes vi har hatt masse tid med førstemann. Han begynte i bhg. da han var 15mnd. Han har korte dager og sjelden full uke. Ingen av oss har taklet særlig bra å gå hjemme i 100% permisjon, så dette har fungert fint for oss.

Denne gangen har jeg 100% permisjon til minsten er 4 mnd, starter da i 40% jobb. Planen er at han må starte i bhg når han er ett år. Har dårlig samvittighet for at han må begynne så tidlig, men trøster meg med at storbroren vil være en kjent person i barnehagen, og at det ikke er full uke. Jeg jobber da 60%.

Ser at vi er veldig heldige som har anledning til å jobbe redusert og fleksibelt!

På sikt har jeg heller ikke tenkt å jobbe 100% mens barna er små, tipper det blir 70%.

Endret 24. oktober 2013 av Stinelin

[Gjest Magdalene]

Begge barna har hatt barnehagestart når de har vært rundt halvannet år.

Jeg jobber 50%. Taper derfor pensjon, men mannen sparer i privat pensjonsfond til meg.

Er veldig deilig å slippe stress og mas i hverdagen, og ikke minst kunne ha barna hjemme fra bhg en dag i uken.

MEN man må jo begge være enige om det, med tanke på at mannen da må bidra mer økonomisk.

[Underverker]

Jeg skal også ha min sønn hjemme til han er 2
Vi har bare bestemt at han skal prioriteres, så da sparer vi og kutter ut andre unødvendige utgifter.
Jeg har valgt 100% permisjon. Når permisjonen er ferdig benytter vi oss av kontantstøtte og vist ikke det er nok jobber jeg en 40 % ved siden av. Da er det mannen eller bestemor som passer han

Dette er en dyrebar tid for oss sammen med vår lille sønn og vi har ikke lyst at barnehagen skal oppdra han for oss. Han er også en ganske beskjeden baby, så vi vil gjøre han til en trygg og god gutt før han skal i barnehagen.

[Gjest chiki]

Med første fikk jeg plutselig skoleplass, så da begynte hun hos dagmamma 3 dager i uken som 10mnd, og i barnehagen 12mnd gammel 3 dager i uken. Bestemoren passet henne 2 dager i uken. Da hun var 15mnd begynte hun fult. Hadde korte dager frem til hun var nesten 2 år.

Med nr 2 som kommer til sommeren er planen å ha hjemme til h*n er 14-15 mnd, og at jeg kanskje skal jobbe 80%.

Nå jobber jeg 100% og mannen alt mellom 70-100%(han har nettopp blitt frisk og begynt å jobbe igjen etter 2 års sykdom). 3 åringen blir ofte hentet tidlig en dag i uken og har fri dagen etter.

Så har vi vaskehjelp annenhver uke som vasker over hele huset.

[AnonymBruker]

Jenta mi er 15 mnd og begynte i barnehagen da hun var 12 mnd.

Jeg har tatt 100% dekning i permisjon + 5 uker min ferie + fedrekvoten + ferie til mannen min. Vi kunne være hjemme helt til barnehagestart uten å måtte ha noe ulønnet.

Jeg ser hvor blid jenta er på vei til barnehagen, da mannen leverer, hvor blid hun er da jeg henter. Hun er der fra 8 til 15 da vi begge er 100% i jobb.

Jeg var mer bekymret for barnehagestart og arbeidet mitt ca halv år før permisjonslutt. Da jegnta begynte å narme året var det ikke noe tvil om at hun er så selvstendig og blid at barnehagen ikke blir noe problem.

Kan se for meg å ha det samme med neste barn.

Vi har god økonomi og er enig at det er best å jobbe fult og så reise til syden 2-3 ganger i året (noe vi gjør) enn å ha strammere økonomi. Det kulle kanskje ikke merkes i det daglige, men ferier i utlandet skulle vi få ikke noe av.

Anonymous poster hash: a64d7...b26