One happy family....yehhh,right!

[Gjest Tumbla]

Hvor mye skal man egentlig kreve i et forhold?

Kan dere komme med noen synspunkter her.

Jeg har vært gift i 2 år, vi har et barn på 2 år, og vi har vært sammen i 8 år. Jeg er veldig glad i mannen min. Vi har det morsomt ilag, han er kjekk å se på, vi har mange felles venner, hus, bil, gode jobber, ja alle materielle goder, og nært forhold til begge sine familier. Altså, one happy family!

Plutselig dukker det om en annen mann inn i alt dette. En spennende, litt eldre mann. Han er interessert i meg, singel og utrolig kjekk. Jeg har det helt fint i ekteskapet mitt, men faller likevel for fristelsen til å bli bedre kjent med ham. Jeg blir bedre kjent med ham, og utrolig fasinert og sjarmert av ham. Han behandler meg på en måte som ingen mannfok har gjort før, sier fine ting, ser og beundrer meg på en helt spesiell måte. Jeg blir i ekteskapet, men kommer aldri over ham. Men jeg tørr og vil ikke gi opp ekteskapet fordet. Jeg håper at alt kommer til å gå over......Sexlivet til meg og mannen min dabber mer og mer av. Jeg mister hele lysten på ham. Han tenner meg ikke lengre. Når han tar på meg, får jeg nesten så "å,nei-følelse" Nå har jeg egentlig bare sex med ham for hans skyld. Mens han andre mannen blir jeg veldig tent på. Jeg har så utrolig lyst på ham. Altså det er ikke noe galt med lysten min, bare med hvem jeg har lyst på.

....nå har det gått 1 år siden jeg falt for denne mannen. Han holder seg på avstand så lenge jeg er gift, men sier selv at han har de samme følelsene for meg enda....

Så spørsmålet mitt er, hvor lenge er lenge når man er gift? Når kan man føle at man har prøvt lenge nok? Det som holder meg i ekteskapet nå er egentlig barnet vårt, våre venner og familiene våre. Jeg synes jeg og mannen min har bare blitt mer og mer venner. Fra min side finnes det lite kjærlighet igjen. Og da mener jeg slik kjærlighet som det skal være mellom et par. Jeg er jo utrolig glad i ham ennå, men ikke som elsker... I tillegg har vi sluttet å "snakke" skikkelig, slik som vi gjorde før.

Jeg sliter å utrolig med dette her! En dag har jeg helt klart for meg hva jeg vil, neste dag er jeg like forvirret, og til neste dag kan jeg være helt motsatt av det første....skikkelig ustabil!!!

Ja, jeg har snakket med mannen min om dette. Har fortalt at jeg er betatt av en annen mann, men jobber med å komme over det, jeg vil jo komme over det. Han sier at jeg må bestemme meg for hva jeg vil her, og at han egentlig ikke kan gjøre så mye før jeg vet hva jeg vil.

Uff, jeg er så utrolig feig. Jeg tørr ikke si til ham at jeg ikke blir tent av ham lengre, at jeg enda er betatt av han andre, at jeg føler jeg ikke kommer til å komme over ham.....

I tillegg har vi begynt å pusse opp badet og loftet. Jeg tener at kanskje det kan hjelpe på forholdet vårt. Kankje noe nytt vil sprite det opp igjen....snakk om å være desperat...jeg prøver å gjøre alt nå for at dette skal fungere. En vennine av meg hadde lest en plass at slik plutselig oppussingsideer var tegn på at forhold kunne gå galt etterpå... :o

Uff, kan dere vær så snill å hjelpe meg her. Gi meg ideer og tips. Jeg trenger det så sårt nå :cry:

[Gjest Ethereal]

Klarer du å bryte kontakten helt med denne andre mannen? For det er helt sikkert noe i det med "ute av øye, ute av sinn". Konsentrer deg om mannen din; hvorfor ble du sammen med ham? Hva slags kvaliteter har han som du falt for i første instans, og som du setter pris på? Tenk på alt dere har opplevd sammen. Kanskje kan han virke kjedelig, men det er vel fordi du kjenner han?

Dette ble kanskje ikke så mye nyttige råd, men i hvertfall:

Lykke til!

[Gjest Pterodactylkake]

Kan bare si at jeg trodde ekteskap skulle vare for evig, og da er lenge en livstid. Tror du bare bør gi opp han andre. Dette er grunnen til at jeg ikke ser noe lyst i å gifte meg, mennesker er slik, de faller for nye folk hele tiden. Iallfall de fleste. Besteforeldrene mine er dem som ikke gjorde det, de holdt sammen i 80 år og skiltes på den måten ekteskapet vil si å skilles, med døden.

[Gjest Bjørnsdatter]

Jeg mener på ingen måte å være en bitch, men dette har du gjort mot deg selv.

Idet du tillot deg å "bli bedre kjent" med denne tredje parten, så satte du igang prosessen med å "bytte". Når du har fokus på en annen person, hvordan i all verden kan du innbille deg at du kan opprettholde det gode forholdet med mannen din? Det er da ikke rart om du ikke tenner på ham mer, når det er en annen du tenker på. Det er ikke rart om dere ikke snakker sammen på samme måte som før, når det du har fokus på ikke lar seg diskutere med mannen din av åpenbare årsaker.

Mitt råd er hardt og brutalt: Bryt all kontakt med denne nye fyren, og konsentrer deg fullt og helt om familien din.

Det kan godt hende at det ikke går så bra, men da har du i hvert fall prøvd ordentlig. Ikke tenk på at du har denne andre i bakhånd, det er bare en unnskyldning for ikke å prøve hardt nok. Han er et uroelement i livet ditt, og hindrer deg i å jobbe opp igjen det du hadde. Tenk deg å slutte å røyke mens du går rundt med ei full pakke røyk og en lighter i veska...

[Gjest Madam Felle]

Så lenge han andre er der fortsatt har du IKKE gitt din mann en fair sjangse. Selvfrølgelig er det nye mer spennende enn det "gamle", men en bør huske på at hverdagen kommer i det nye forholdet også.

Om du virkelig hadde vært glad i din mann så hadde du gitt han en sjangse uten innblanding fra den andre. Det vil si at du hadde ikke snakket med han, eller vært med han i det hele tatt.

Så som jeg ser det, så er det deg selv du tenker på i dette, og mannen din har ikke fått noen sjangse til å jobbe med deg. Du ahr rett og slett bare bevegd deg lengre og lengre ut av forholdet, og nå er du så langt ute at du kan få god samvittighet for at du går, for du har jo prøvd.

Men som sagt det har du IKKE i det hele tatt. Du har bodd sammen med han ja, men det er det også, ofr han ahr IKKE hatt tankene dine eller hjertet ditt. Så hvor mye har du egentlig jobbet med det?

[LilleBille]

Godt sagt Bjørnsdatter

[Gjest Tumbla]

Ja, det er snat som dere sier.

Jeg klarer ikke å unngå ham, for jeg jobber med ham....

Jeg kan ikke slutte i denne jobben. Jeg stortrives i den, og har vært utrolig heldig som har fått den stillingen jeg har. Alle hadde satt spørsmålstegn til hvis jeg hadde sluttet i denne jobben. De vet at jeg elsker den.

[tingeling]

Sikkert brutalt, men da må du kanskje vurdere hva som er mest viktig for deg: familien eller jobben...

Jeg skjønner at det ikke er lett. (hva med å bytte avdeling eller ta et studie opphold?)

Mens du tenker på det bør dere kanskje vurdere en tur til modum bad?

Tingeling

[Doo Wop]

ET år er ikke lenge hvis du har hatt kontakt med den andre mannen samtidig. Hvis du virkelig vil få ekteskapet ditt til å fungere må du først gi mannen din en sjanse ved å bryte all kontakt med denne andre mannen.

Så lenge dere har hatt et bra sexliv før kan dere få det igjen, men det krever mye av deg, og da kan du ikke gå å tenke på en annen mann.

Dere burde gå til familie terapaut en periode og samtidig må du gå inn i deg selv og glemme den andre mannen. Bare da vil du gi ekteskapet ditt en sjanse. Lykke til.

[Gjest Poirot]

Må bare si meg enig med alle de andre her.

I valget mellom jobb og familie må jeg si at valget er klart for min del....

[Gjest Madam Felle]

Ja, det er snat som dere sier.

Jeg klarer ikke å unngå ham, for jeg jobber med ham....

Jeg kan ikke slutte i denne jobben. Jeg stortrives i den, og har vært utrolig heldig som har fått den stillingen jeg har. Alle hadde satt spørsmålstegn til hvis jeg hadde sluttet i denne jobben. De vet at jeg elsker den.

Hvorfor ikke være ærlig med din mann og si at du ahr fått følelser for en på jobben, og derfor ønsker du å slutte. Da viser du han at det er han du vil satse på, og du gjør en innsats for familien samtidig.

Familien bør virkelig kommer foran jobben, men det er nå min mening. Men kanskje du allerede har bestemt deg?

Hva tror du hender når hverdagen kommer med den nye? Om den nye virkelig vil satse på deg, for du har jo ingen garati for det heller.

Hadde jeg vært deg ville jeg fortalt min mann hvorfor jeg sluttet på jobben.

[nat26]

Du sier du ikke kan unngå han siden dere jobber sammen,utrolig hva man klarer hvis man bare vil!Du kan jo si det som det er,at du trenger tid for å tenke,ordne opp i forholdet ditt med mannen din,og at det hadde vært fint om han holdt seg unna for en stund!

Du spør om hvor lenge er lenge i et ekteskap!Husker ikke du hva du sa ja til?Trodde det varte hele livet jeg da....

Men å være i ekteskapet bare pga dattera deres er ingen god idé,barn har det bra for det om mor og far ikke bor under samme tak,så lenge det ikke har fungert mellom dem så!

Uansett lykke til

[Gjest Anonymous]

Her er mine tanker:

Du føler en spenning mot noe du ikke veit hva er?

Du har begynt å lage fantasier oppi hodet på alt det den "nye".

Du har fortalt om ham til mannen din?

Du har skrevet om ham i dette forumet?

Hva ønsket du at mannen din skulle si? Forlat meg, jeg føler ingen ting for deg lengre. Jeg har et seksuelt forhold til din venninne?

Hva vil du at vi skal si?

Jeg tror du faktisk veit svaret på dette.

Mitt tips er: Ta med mannen din på en romantisk ferie (bare dere to). Få barnevakt og føl at dere er forelska. Jeg håper også at vårlufta får blodet til å strømme og hjerte til å banke overfor mannen din. Du må jo blind som ikke innser hvor utrolig heldig du er. Du har en sympatisk, snill og kjærlig mann som elsker deg mere enn du tror. (Det var i hvertfall slik jeg tolket hans svar).

[Gjest care]

Ville du fremdeles hatt det bra sammen med mannen din hvis du ikke hadde møtt denne mannen?

Livet byr på fristelse hele tiden, man skal virkelig være klar over hva man åpner for når man blir kjent med andre menn. Jeg for min del er svært forsiktig fordi grensene er uklare og så snart man slipper inn noen, så kan skaden være gjort. Kunne ha sagt mye, men sier ikke annet en at jeg håper virkelig at du finner ut av dette. Tenk også på barna midt opp i dette.

Lykke til

[Gjest Tumbla]

Takk for svar!

Hva vil du at vi skal si?

Jeg vil at dere skal si slike ting som du gjest sa i dette innlegget. Det var ting som får meg til å tenke litt. Jeg prøver å analysere meg selv, hva jeg gjør, og hva det tyder på, men blir gal i hode av det. Det er lettere for utenforstående personer å si sin mening og dette. Kanskje dere ser og meberker dere ting jeg ikke har sett. Uff, tror jeg trenger noen psykologtimer...kanskje det hadde hjulpet meg. De stiller jo slike spørsmål som skal få en til å tenke..hadde vel håpet å fått noen av dere.