Jeg vil også oppleve noe

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren har vært sammen lenge, og er voksne. Begge er i jobb. Det er stor forskjell på jobbene våre. Jeg er lærer, og han har en jobb innen finans. Det er ingen hemmelighet at læreryrket ikke akkurat er fullt av frynsegoder. Hans jobb derimot er proppfull av middager, lunsjer, vinsmaking, kulturbegivenheter og reiser til spennende steder. Jeg er mer begeistret for slike ting enn han, så jeg er selvsagt sjalu og synes han er så heldig. Han synes ikke han er spesielt heldig.. Bare blitt veldig vant til dyre middager gratis. "Problemet" er at han på en måte får fylt sitt kulturelle behov og sine spise-ute kvote veldig. Han er mettet på slike ting, og er veldig lite villig når jeg da foreslår at vi skal dra ut og gjøre noe liknende... Samme med reiser. Han har vært veldig mange steder og føler han har "Been there done that" så noe engasjement fra han over å dra feks en tur til en storby kan jeg glemme. Jeg ser på en måte en løsning på dette, og det er at jeg også får oppleve slike ting, men med mine venninner. Jeg føler meg likevel som en dårlig og bortskjemt samboer hvis jeg "krever" å bruke av vår felles økonomi til at bare jeg skal dra ut og spise og reise med mine venninner. Noen som har det liknende? Og hvordan løser dere liknende situasjon?

Anonymous poster hash: 25bea...eb7

[Zidji]

Viss det er greit for samboeren din at du bruker av deres felles økonomi er det vel ok? Men har du ikke egne penger du kan bruke på deg selv så du får oppfylt dine kulturelle behov?