Ensom og alene

[Jente1996-2]

Jeg er en jente på 17 år. Jeg har en bestevenninne som jeg har hatt i mange år, men hun er på utveksling dette skoleåret. ellers har jeg noen gode venner, men ingen av de har tid til meg nå som de har kjæreste...

Om jeg prøver å ta kontakt med de jeg ikke ser på som mine nærmeste akkurat nå, så avviser de meg.. Dette handler vel egentlig ikke om at jeg er singel, men jeg vet ikke. På slutten av barneskolen og gjennom nesten hele ungdomsskolen var jeg ganske kranglete. Dette var pga jeg var alvorlig deprimert, jeg begynte å gå til psykolog og ble bedre for rundt et og et halvt år siden. Da møtte jeg også en gutt som jeg var sammen med noen måneder. Da det ble slutt var det selvfølgelig helt forferdelig en stund, men det varte ikke så lenge før jeg var glad igjen. Jeg følte meg ikke deprimert lenger, selv etter et ganske stygt brudd og dette var en stor lettelse.. Var redd jeg bare var glad pga han.. Men etter jeg har blitt "glad igjen" etter deprisjonen så har jeg ikke hatt krangler med noen av vennene mine.

Etter ungdomsskolen begynte jeg på en videregående skole et stykke fra her jeg har vokst opp, for å møte nye venner. Jeg møtte mange nye venner og forrige skoleår var jeg god venn med nesten alle i klassen. Etter sommeren fikk vi noen nye i klassen. Disse begynte å henge med noen av de jeg var med før og nå overser de meg. Jeg har jo en vennegjeng jeg er med på skolen, men alle de andre i den har type (som de tilbringer veldig mye tid med..) og jeg er uhyre sjeldent med dem på fritiden. I tillegg bor disse et stykke fra meg.

Men ja, jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Er redd for å bli deprimert igjen og merker at jeg ikke har det helt supert for tiden. Jeg er en sosial og smilende jente og jeg skjønner ikke helt hvorfor alle plutselig trekker seg unna meg... Noen som kan hjelpe meg? føler meg skikkelig mislikt igjen, slik jeg gjorde på ungdomsskolen.. men dette er ikke noe jeg liker å innrømme til noen, for jeg er egentlig ikke spesielt dårlig likt.

Tenker kanskje at det har noe med at før var jeg med veldig mange forskjellige for jeg hadde veldig mange venner i tillegg til at jeg hele tiden ble kjent med nye. Dette har på en måte "stoppet opp" nå for jeg har ikke det samme behovet for å ha like mange venner. Tenker kanskje at vennene mine tror jeg er med andre hele tiden og derfor ikke har noen mistanke om at jeg er ensom.. Men det kan da ikke være grunnen til at de trekker seg unna meg.. Plis, hjelp meg. vil så gjerne ikke bli deprimert igjen...

[Klatt]

Heisann! Hvor er du fra? Jeg kan gjerne prate med deg. Har du lyst til å sende meg en privat melding, eller vil du bare ha forslag og ideer til hvordan du kan komme deg ut av bobla?