Vi har problemer. En siste utvei?

[AnonymBruker]

Hei

Samboeren min og jeg sliter veldig om dagen. Det siste året har vært krevende, jeg har mistet nesten hele min nære familie og står kun igjen med min far.

Jeg har gått i terapi for dette, og utviklet meg mye.

Vi har hatt et destruktivt mønster, ingen kommunikasjon om følelser osv. Jeg har delvis brutt mønsteret for å kunne håndtere min krise best mulig.

Samtidig har jeg vært blind på hvor sliten han har vært, og de siste tre månedene har vært eksplosive. Han har flørtet med ei jente på byen, det gikk ikke så langt som kroppskontakt, men så langt at han løy til meg for å møte henne flere ganger.

Han blir også ekstremt sint om jeg tar opp noe som plager meg, og han har ikke forståelse for hva jeg trenger i min situasjon. Det høres kanskje egoistisk ut fra meg, men jeg er utslitt og trenger virkelig bare et trygt og stabilt hjem.

Han klarer heller ikke uttrykke seg med mindre det er under alkoholpåvirkning.

Han er nok fed up, vi har ikke snakket sammen de siste dagene.

Jeg tror rett og slett at det har blitt alt for mye for han, samtidig går det jo utover oss.

Tidligere denne morgenen skrev jeg på melding at jeg var lei meg og at jeg savnet ham. Da fikk jeg bare en kald melding tilbake om at han ikke kunne gjøre noe for meg siden han bare ødelegger og ikke vet hva han vil og at vi var nødt til å prate om situasjonen en kveld.

Ut fra dette vet jeg at han skal slå opp, det er klassisk han. Han blir så sint og blind at han slår opp, og kommer tilbake om en ukes tid.

Før fant jeg meg i dette, men jeg orker ikke en gang til. Samtidig orker jeg ikke miste han. Tidligere i dag sendte jeg melding "hei igjen. Jeg har kontaktet kommunen, og vi kan få time hos samlivsterapaut innen tre uker. Det kan kanskje være greit med en utenforstående til å hjelpe meg og deg til å kommunisere bedre, håper du kan tenke litt på det".

Da fikk jeg kun tilbake "ok, skal tenke".

Skal jeg gi meg? Bare la han være i fred noen dager til å takle ting alene?

Hvordan kan jeg forholde meg til han slik at han ikke koker over og slår opp?

Hvordan ser dere hans situasjon?

Og er det allerede tapt når jeg har ringt samlivsterapaut?

Anonymous poster hash: a09bc...298

[Gjest]

Bra du har ringt samlivsterapaut.

Det er mer tapt når man nekter å ta imot hjelp.

Bestill time. Om han ikke blir med, så går du alene.

Ikke mas på han. Mulig han trenger å tenke litt selv også.

[Havbris]

Enig med Themis - flott at du har bestilt time hos samlivsterapeut. Forholdet deres har blitt satt på prøve pga ytre påvirkninger, du har mistet familie og han er sliten osv. Jeg er sikker på at dere vil fortelle to ulike historier om forholdet og begge er like opplevd sanne. Men dere mangler kompetansen som skal til for å kommunisere tanker og følelser uten at det oppleves som angrep fra den andre. Dere skal dra et lass sammen - dere skal ikke kjempe en kamp der det gjelder å vinne. Dere må finne en måte å snakke på som gjør at begge kan være trygge i kommunikasjonen og ikke være redde for å såre den andre.

Jo mindre kommunikasjon - jo flere misforståelser. Og som Themis skrev - om han ikke vil være med så går du alene. Det kan hende det er den drahjelpen han trenger.