det er slutt

[AnonymBruker]

Helt fra starten var jeg urolig over hans forhold til et par av hans venninner. Han snakket om de som om han var svært betatt/svak for de. Ganske rikitg viste det seg å være, når jeg snoket litt i meldinger (men som jeg ikke sa at jeg hadde sett). Men jeg fortsatte med forholdet, dog var jeg veldig sjalu og det ble krangling hver gang han hadde kontakt med de/gikk på besøk til de alene.

Jeg fikk aldri treffe de.

Gjennom 2 år gnagde de venninnene fælt, men han mente at det var ingenting å uroe seg for.

For et halvt år siden dumpet jeg igjen over en melding, og innrømmet da hva jeg hadde sett. Dette gjorde at han lovte at han ikke skulle ha noe mer med de å gjøre.

Men det smaker ikke godt, at han presset meg til å godta venninner han var svak for..føler meg lite respektert og ikke som et første valg.

Nå orket jeg ikke mer, klarer ikke å stole på at han skal holde seg borte fra de, og gjorde det slutt.

Det har vært så mye lureri bak ryggen min, med meldinger og besøk at jeg har nesten ingen tillit igjen.

Han sier at han ikke har rørt noen mens vi har vært sammen, men det handler om mer enn å ta på noen..

Han sier og at jeg er nummer en i hans liv nå..vel, mulig det..men å ha gått i 2 år og bekymret seg for de venninnene har gnagd hull i magen min.

Gjør jeg en tabbe her? Bør jeg tro han?

Livredd for å angre..

Anonymous poster hash: 42435...dc5

[AnonymBruker]

Har vært borti det samme. Han blånektet på at hun var noe mer enn en venninne, men så fort jeg gjorde det slutt så rotet de på fylla. Hun ville aldri noe mer, men det ville nok han. Vi klarte ikke slutte å ha kontakt og etter 9 måneder sa jeg at jeg endelig følte jeg klarte å gi slipp på han. Da ville han ha meg tilbake. Jeg gav det en sjangse og nå har vi vært sammen i 4 år etter det.

Hadde det ikke vært for at vi flyttet langt bort fra venninna så tror jeg ikke det hadde funket. Tror de har litt kontakt, men jeg vet ikke. Jeg snoket fælt før, men ikke så mye nå lenger. Kanskje har han blitt flinkere til å slette unna, jeg vet ikke og jeg bryr meg ikke. Han vet at om noe sånt skjer igjen så går jeg uten å se meg tilbake.

Samtidig så har jeg kjent på følelsen av å være et andrevalg, men jeg har fortrengt de tankene så godt som det går. Vi har det vertfall veldig bra nå.

Anonymous poster hash: a3309...200

[AnonymBruker]

Har vært borti det samme. Han blånektet på at hun var noe mer enn en venninne, men så fort jeg gjorde det slutt så rotet de på fylla. Hun ville aldri noe mer, men det ville nok han. Vi klarte ikke slutte å ha kontakt og etter 9 måneder sa jeg at jeg endelig følte jeg klarte å gi slipp på han. Da ville han ha meg tilbake. Jeg gav det en sjangse og nå har vi vært sammen i 4 år etter det.

Hadde det ikke vært for at vi flyttet langt bort fra venninna så tror jeg ikke det hadde funket. Tror de har litt kontakt, men jeg vet ikke. Jeg snoket fælt før, men ikke så mye nå lenger. Kanskje har han blitt flinkere til å slette unna, jeg vet ikke og jeg bryr meg ikke. Han vet at om noe sånt skjer igjen så går jeg uten å se meg tilbake.

Samtidig så har jeg kjent på følelsen av å være et andrevalg, men jeg har fortrengt de tankene så godt som det går. Vi har det vertfall veldig bra nå.

Anonymous poster hash: a3309...200

Jeg klarer ikke å glemme og tenker for eksempel mye på hvor ofte/hvilke tanker han har om henne...og hva med meg?

Anonymous poster hash: 42435...dc5

[Gjest Miranda2011]

Helt fra starten var jeg urolig over hans forhold til et par av hans venninner. Han snakket om de som om han var svært betatt/svak for de. Ganske rikitg viste det seg å være, når jeg snoket litt i meldinger (men som jeg ikke sa at jeg hadde sett). Men jeg fortsatte med forholdet, dog var jeg veldig sjalu og det ble krangling hver gang han hadde kontakt med de/gikk på besøk til de alene.

Jeg fikk aldri treffe de.

Gjennom 2 år gnagde de venninnene fælt, men han mente at det var ingenting å uroe seg for.

For et halvt år siden dumpet jeg igjen over en melding, og innrømmet da hva jeg hadde sett. Dette gjorde at han lovte at han ikke skulle ha noe mer med de å gjøre.

Men det smaker ikke godt, at han presset meg til å godta venninner han var svak for..føler meg lite respektert og ikke som et første valg.

Nå orket jeg ikke mer, klarer ikke å stole på at han skal holde seg borte fra de, og gjorde det slutt.

Det har vært så mye lureri bak ryggen min, med meldinger og besøk at jeg har nesten ingen tillit igjen.

Han sier at han ikke har rørt noen mens vi har vært sammen, men det handler om mer enn å ta på noen..

Han sier og at jeg er nummer en i hans liv nå..vel, mulig det..men å ha gått i 2 år og bekymret seg for de venninnene har gnagd hull i magen min.

Gjør jeg en tabbe her? Bør jeg tro han?

Livredd for å angre..

Anonymous poster hash: 42435...dc5

Hva gjør han nå for at du skal få tillit til han igjen, hvor langt strekker han seg for deg?

[AnonymBruker]

Helt ærlig..

Hvorfor går dere etter sånne gutter?

Noen ganger er det greit og bruke topplokket og ikke bare det som sitter i brystet? 50/50 av dem 2 og man er langt på veit!

Anonymous poster hash: 2e7bb...76d

[AnonymBruker]

Hva gjør han nå for at du skal få tillit til han igjen, hvor langt strekker han seg for deg?

Han har kuttet kontakten med de sier han, men har de fortsatt på FB...

Jeg selv har ikke noe ide om hva han kan gjøre for at jeg skal få tillit til han ( noe jeg så godt som aldri har hatt)..

Anonymous poster hash: 42435...dc5

[Gjest Miranda2011]

Men hvis du aldri har hatt tillit til han må det være vanskelig å være i det forholdet? Er det ikke bedre du finner en du kan stole på da?

[Gjest Heartbeat]

Nei du gjorde ikke en tabbe, du gjorde det ENESTE fornuftige Du gikk