Alltid en årsak...?

[AnonymBruker]

Hm, ja, da ble jeg også dumpa gitt...

Fikk ingen grunn, bare at han var usikker på hva som stopper han fra å falle for meg og hoppe inn i kjæresteforhold med meg. Kunne ikke i det hele tatt svare på årsaken (er ikke forpliktelsesvegring, da han sa han ville så gjerne være kjæresten min, men at følelsene ikke var tilstrekkelige nok).

Det jeg lurer på er: Går det an at det faktisk ikke eksisterer en grunn for at man ikke har nok følelser..? Vil det ikke alltid være en årsak for det, EGENTLIG... (konkret årsak)..?

Anonymous poster hash: af276...e24

[kristian82]

Hm, ja, da ble jeg også dumpa gitt...

Fikk ingen grunn, bare at han var usikker på hva som stopper han fra å falle for meg og hoppe inn i kjæresteforhold med meg. Kunne ikke i det hele tatt svare på årsaken (er ikke forpliktelsesvegring, da han sa han ville så gjerne være kjæresten min, men at følelsene ikke var tilstrekkelige nok).

Det jeg lurer på er: Går det an at det faktisk ikke eksisterer en grunn for at man ikke har nok følelser..? Vil det ikke alltid være en årsak for det, EGENTLIG... (konkret årsak)..?

Anonymous poster hash: af276...e24

Det kan vel være konkrete årsaker - hun er for mye sånn, for lite sånn, andre interesser og ønsker, utseende osv. og det er vel gjerne det som er tilfellet. Det kan vel dog tenkes at man treffer en person man ikke har noe å utsette på foruten at man ikke får de riktige følelsene for personen, uten at man klarer å pinpointe hvorfor man ikke får de

[Obiola]

Man kan vel ikke styre følelsene sine. Det kan være mye "feil" med en person, men man kan likevel falle for vedkommende, er nok av eksempler hvor mennesker faller for noen som ikke er bra for dem. Så blir det vel det samme motsatt vei, at man kan finne en som er bra på alle måter og likevel ikke klare å få de rette følelsene. Jeg tenker at så lenge det er sterke følelser så er det mye som skal stå i veien for at man klarer å unngå å leve de ut. Føler man nok gjør man vel et forsøk på et forhold uansett. Følelser eller fravær av dem er vel også noe som er veldig vanskelig å forklare! Hvorfor man ikke faller for noen når alt tilsier at man burde det.

[Lea2]

Jeg vil nesten gå så langt som å si at de fleste grunner man har for å dumpe noen bunner i at man ikke passer sammen eller at det ikke føles rett. Da finner man ting som man kan irriterer seg over. Om man hadde hatt de riktige følelsene hadde man kanskje bare blåst i de småtingene. Men mennesker trenger ofte grunner for å ta et valg, så da ser vi etter feil.

[AnonymBruker]

Det her skjedde jo allerede igår, så man trenger vel å få litt avstand til det som har skjedd. Men jeg vrir og snur på alt som tenkes kan (og jeg spurte om alt jeg kunne komme på kunne være årsaken igår), og det er, utfra svarene jeg fikk, komplett uforståelig at han ikke har fått såpass mye følelser for meg at han ønsker å satse på meg. Ikke er det noe feil med utseende, ikke noe feil med fysisk tiltrekning til meg, ikke noe feil med oppførselen min, ikke noe feil med personligheten min, ikke noe feil med snakke-kjemi mellom oss, ikke feil med kjemi generelt mellom oss, ikke noe å utsette på sexen (han har vært mer enn superfornøyd med den), og han trives jo veldig godt med meg og sier han er jo glad i meg. Og som nevnt; han skulle jo ønske han skulle bare hoppet inn i et kjæresteforhold med meg. Men likevel er det dette "noe" som han ikke vet hva er som stopper han.. Jeg blir så lei meg når jeg tenker på dette, det er jo ingenting konkret jeg kan forandre på hos meg selv som får han til å falle big time for meg :(

Jeg rives i to angående å fortsette kontakt med han nå...jeg har sagt at OM jeg ønsker det, så blir det neppe noe kos eller sex. Bare rent vennskap. Jeg er jo nå veldig selvbevisst at det MÅ være noe gærent med meg og ikke han, og ville i såfall gjort alt det jeg kunne for å få han til å ombestemme seg om vi fortsetter kontakten. Vil jo egentlig bare tilbringe tid sammen med han, for jeg synes det er så herlig å være sammen med han, men jeg tror virkelig ikke jeg klarer det i praksis.. Jeg har sagt at jeg må tenke på dette med kontakten en liten stund. Akkurat nå tror jeg at det beste er å kutte kontakten...men det er jo ærlig talt mest for å kanskje få han til å tenke at han savner meg og kontakten vår...og dermed kanskje falle for meg..? Idiotisk å tenke sånn..når noen sier de mangler det lille ekstra av følelser er det i de fleste tilfeller kjørt... åååå hater dette her

Hjertesukk fra TS..

Anonymous poster hash: af276...e24

[Gjest Morgun]

Han fant vel bare ikke på-knappen i forhold til deg? Det er ikke alle man kan utvikle kjærestefølelse for, det er bare sånn det er.

[AnonymBruker]

Han fant vel bare ikke på-knappen i forhold til deg? Det er ikke alle man kan utvikle kjærestefølelse for, det er bare sånn det er.

Nei, jeg må vel bare finne meg i at det er sånn det bare er...

Anonymous poster hash: af276...e24

[AnonymBruker]

Hm, ja, da ble jeg også dumpa gitt...

Fikk ingen grunn, bare at han var usikker på hva som stopper han fra å falle for meg og hoppe inn i kjæresteforhold med meg. Kunne ikke i det hele tatt svare på årsaken (er ikke forpliktelsesvegring, da han sa han ville så gjerne være kjæresten min, men at følelsene ikke var tilstrekkelige nok).

Det jeg lurer på er: Går det an at det faktisk ikke eksisterer en grunn for at man ikke har nok følelser..? Vil det ikke alltid være en årsak for det, EGENTLIG... (konkret årsak)..?

Anonymous poster hash: af276...e24

Det er ikke alltid så lett å vite hvorfor en ikke har følelser, en vet bare at de ikke er der. Det er som regel mer enn en ting som avgjør.

Anonymous poster hash: 1c261...18a

[AnonymBruker]

Det her skjedde jo allerede igår, så man trenger vel å få litt avstand til det som har skjedd. Men jeg vrir og snur på alt som tenkes kan (og jeg spurte om alt jeg kunne komme på kunne være årsaken igår), og det er, utfra svarene jeg fikk, komplett uforståelig at han ikke har fått såpass mye følelser for meg at han ønsker å satse på meg. Ikke er det noe feil med utseende, ikke noe feil med fysisk tiltrekning til meg, ikke noe feil med oppførselen min, ikke noe feil med personligheten min, ikke noe feil med snakke-kjemi mellom oss, ikke feil med kjemi generelt mellom oss, ikke noe å utsette på sexen (han har vært mer enn superfornøyd med den), og han trives jo veldig godt med meg og sier han er jo glad i meg. Og som nevnt; han skulle jo ønske han skulle bare hoppet inn i et kjæresteforhold med meg. Men likevel er det dette "noe" som han ikke vet hva er som stopper han.. Jeg blir så lei meg når jeg tenker på dette, det er jo ingenting konkret jeg kan forandre på hos meg selv som får han til å falle big time for meg :(

Jeg rives i to angående å fortsette kontakt med han nå...jeg har sagt at OM jeg ønsker det, så blir det neppe noe kos eller sex. Bare rent vennskap. Jeg er jo nå veldig selvbevisst at det MÅ være noe gærent med meg og ikke han, og ville i såfall gjort alt det jeg kunne for å få han til å ombestemme seg om vi fortsetter kontakten. Vil jo egentlig bare tilbringe tid sammen med han, for jeg synes det er så herlig å være sammen med han, men jeg tror virkelig ikke jeg klarer det i praksis.. Jeg har sagt at jeg må tenke på dette med kontakten en liten stund. Akkurat nå tror jeg at det beste er å kutte kontakten...men det er jo ærlig talt mest for å kanskje få han til å tenke at han savner meg og kontakten vår...og dermed kanskje falle for meg..? Idiotisk å tenke sånn..når noen sier de mangler det lille ekstra av følelser er det i de fleste tilfeller kjørt... åååå hater dette her

Hjertesukk fra TS..

Anonymous poster hash: af276...e24

Forstår godt hvordan du har det. Jeg var også i et forhold med en mann jeg elsket, jeg syntes vi hadde så mye felles, humoren passet, ja, alt. Han sa jeg var det mest fantastiske menneske han har møtt, sexy, snill, omsorgsfull, ja at jeg hadde absolutt alt en mann kan ønske seg. Men han fikk ikke den forelskelsfølelsen med meg.

Anonymous poster hash: 1c261...18a

[AnonymBruker]

Forstår godt hvordan du har det. Jeg var også i et forhold med en mann jeg elsket, jeg syntes vi hadde så mye felles, humoren passet, ja, alt. Han sa jeg var det mest fantastiske menneske han har møtt, sexy, snill, omsorgsfull, ja at jeg hadde absolutt alt en mann kan ønske seg. Men han fikk ikke den forelskelsfølelsen med meg.

Anonymous poster hash: 1c261...18a

Hvordan har det gått med deg (og for den del, dere andre som har vært borti samme situasjon som meg) etter at det kom på bordet at han/hun bare ikke fikk den forelskelsesfølelsen? Holdt dere kontakten, på hvilken måte? Og har dere opplevd at vedkommende har fått følelser for deg på senere tidspunkt?

Hjertesukk#2 fra TS

Anonymous poster hash: af276...e24

[Gjest Runforit]

En person kan være "perfekt" og allikevel utvikles ikke følelser.

Det er ikke noe en kan styre. Har flere ganger hørt folk sier "Hvorfor får jeg ikke følelser for vedkommende? H*n er perfekt for meg på alle måter"

[AnonymBruker]

Prøv å snu på det. Harr du vært i en lignende situasjon ts? Jeg havnet oppi dette i sommer. Begynte å date en mann jeg hadde kjent en stund. Han var virkelig flott, kjekk, snill, trofast og gjorde masse hyggelig for meg. Likevel klarte jeg ikke å bli forelsket i han. Men kjentes bare feil. Så dette med følelser er vanskelig, men kjennes det feil så merker man det. Prøv å ikke analyser for mye at du har gjort noe galt eller at det er noe feil med deg.

Anonymous poster hash: 64f31...2e7

[AnonymBruker]

Har han hatt et fungerende forhold før, da?

En del mennesker greier aldri å utvikle de rette følelsene for noen de faktisk kan ha et godt forhold med. Det kan være årsaken hvis han ikke har hatt et godt fungerende forhold før.

Hvis han har det, og ikke er psykologisk fucka opp, så er det nok bare at han ikke føler det rette for deg. Det kan han ikke styre... Det eneste du kan gjøre er å se deg om etter noen andre.

Anonymous poster hash: 1025f...847

[AnonymBruker]

Prøv å snu på det. Harr du vært i en lignende situasjon ts? Jeg havnet oppi dette i sommer. Begynte å date en mann jeg hadde kjent en stund. Han var virkelig flott, kjekk, snill, trofast og gjorde masse hyggelig for meg. Likevel klarte jeg ikke å bli forelsket i han. Men kjentes bare feil. Så dette med følelser er vanskelig, men kjennes det feil så merker man det. Prøv å ikke analyser for mye at du har gjort noe galt eller at det er noe feil med deg.

Anonymous poster hash: 64f31...2e7

Har han hatt et fungerende forhold før, da?

En del mennesker greier aldri å utvikle de rette følelsene for noen de faktisk kan ha et godt forhold med. Det kan være årsaken hvis han ikke har hatt et godt fungerende forhold før.

Hvis han har det, og ikke er psykologisk fucka opp, så er det nok bare at han ikke føler det rette for deg. Det kan han ikke styre... Det eneste du kan gjøre er å se deg om etter noen andre.

Anonymous poster hash: 1025f...847

TS her:

Jeg har prøvd å tenke om jeg har opplevd det samme noen gang, men det har jeg faktisk ikke... Hvis de hadde vært så bra som han som dumpet meg beskrev at jeg var, så hadde jeg falt for de (men det er nå meg).

Når det gjelder forhold han hadde hatt før, så fikk jeg en relativt detaljert beskrivelse av alle disse fra han, hva han tenkte følelsesmessig rundt de, og at han i det store og hele hadde en ide om at sånn og sånn burde han føle følelsesmessig på dette tidspunktet han nå avsluttet det med meg. Jeg spurte om han sammenliknet det beste forholdet han hadde hatt med det med senere datingforløp/forhold, men det var ikke det heller (jeg tror han var innmari oppgitt over at han ikke klarte å føle noe mer for meg, og ikke klarte å forklare hvorfor siden det var klin umulig å finne en grunn til at han ikke gjorde det)

Anonymous poster hash: af276...e24

[AnonymBruker]

Dytt?

Anonymous poster hash: af276...e24

[Gjest Whitestripes]

Det er vel enten så enkelt som at han mener det ikke er kjemi der eller at han ikke har utviklet de rette følelsene, eller så er han interessert i noen andre. Det blir jo rene gjettekonkurransen dette, etter som ingen av oss kjenner dere.

Det jeg kan si, er at det er lite konstruktivt og fruktbart å gå rundt og gnage på dette. Du kommer til å plage vettet av deg selv, grave deg ned i negative tanker og bruke alt for lang tid på å komme deg videre. Det er sikkert enkelt for meg å si, men det mest fornuftige du kan gjøre, er å akseptere at han ikke er interessert nok og gå videre med livet ditt.

[AnonymBruker]

Ja, det finnes alltid en årsak.

Det kan være at man er forskjellige ift. verdier, fremtid, moral, holdninger, familiebakgrunn. At tiltrekningen ikke er sterk nok fysisk. Det kan være spesifikke hendelser eller ting som har skjedd, at man har møtt noen man mener er bedre.

Når noen sier at "timingen er dårlig", "følelsene har ebbet ut" eller "kjemien ikke er riktig" så er det noen spesifikke ting det bunner ut i - det er kun uttrykk man bruker, enten fordi det er lettere og mer skånsomt (som regel) eller fordi man ikke er bevisst nok selv til å sette ord på det. Spesielt når dere allerede har datet, og det ikke er en avvisning ved første møte. Han likte deg jo da han først møtte deg.

Jeg anbefaler likevel ikke å spørre ham noe mer om det foreløpig. For det første vil han neppe være ærlig siden det er "ferskt" og han er redd for å såre deg. For det andre kan det tolkes som at du vil ha kontakt eller forandre deg for å vinne ham tilbake (uansett hvordan du formulerer det).

Anonymous poster hash: e267c...a33

[AnonymBruker]

Det er vel enten så enkelt som at han mener det ikke er kjemi der eller at han ikke har utviklet de rette følelsene, eller så er han interessert i noen andre. Det blir jo rene gjettekonkurransen dette, etter som ingen av oss kjenner dere.

Det jeg kan si, er at det er lite konstruktivt og fruktbart å gå rundt og gnage på dette. Du kommer til å plage vettet av deg selv, grave deg ned i negative tanker og bruke alt for lang tid på å komme deg videre. Det er sikkert enkelt for meg å si, men det mest fornuftige du kan gjøre, er å akseptere at han ikke er interessert nok og gå videre med livet ditt.

Ja, det finnes alltid en årsak.

Det kan være at man er forskjellige ift. verdier, fremtid, moral, holdninger, familiebakgrunn. At tiltrekningen ikke er sterk nok fysisk. Det kan være spesifikke hendelser eller ting som har skjedd, at man har møtt noen man mener er bedre.

Når noen sier at "timingen er dårlig", "følelsene har ebbet ut" eller "kjemien ikke er riktig" så er det noen spesifikke ting det bunner ut i - det er kun uttrykk man bruker, enten fordi det er lettere og mer skånsomt (som regel) eller fordi man ikke er bevisst nok selv til å sette ord på det. Spesielt når dere allerede har datet, og det ikke er en avvisning ved første møte. Han likte deg jo da han først møtte deg.

Jeg anbefaler likevel ikke å spørre ham noe mer om det foreløpig. For det første vil han neppe være ærlig siden det er "ferskt" og han er redd for å såre deg. For det andre kan det tolkes som at du vil ha kontakt eller forandre deg for å vinne ham tilbake (uansett hvordan du formulerer det).

Anonymous poster hash: e267c...a33

Ja, det kommer vel ikke noe godt utav å gnage på det, eller å spørre mer enn det jeg gjorde når vi prata rundt det... Kanskje vi ikke var ment for hverandre bare...enkelt og greit..? Om jeg tenker nøye etter og er fullstendig ærlig med meg selv, så var det jo kanskje ikke 110 % klaff uten at jeg i det hele tatt kan klare å beskrive konkret hvorfor. Han kunne jo heller ikke sette ord på det, og iallfall ikke prøve å se an litt og få det til å fungere, så da var det vel kanskje like greit.. men kjenner jeg savner han masse nå uansett... Tror ikke det blir noe kontakt med det første framover, da kommer jeg meg aldri videre tror jeg..

Anonymous poster hash: af276...e24