Har dere gått fra hverandre og blitt sammen igjen?

[AnonymBruker]

Min kjære samboer gjennom 10 år har slått opp etter å ha vært lei av å være syk, han sliter med me, utmattelsessyndrom og har slitt med det i 4 år. Nå fokuserer han 100% på å bli frisk og klare seg bedre økonomisk uten å tenke på forhold. Han sa at kjærligheten tok slutt, noe som knuste mitt hjerte. Vi slet mye med at han var syk, vi hadde også ulike ønsker om hvor vi ville bo og ting i fremtiden. I ettertid har jeg forstått at jeg er heller villig til å ofre meg for ham for å være sammen med ham, dvs jeg er villig til å bo i hjembyen enn i storbyen som egentlig var mitt ønske. Han sa at det var mulig håp når han blir bedre, og jeg er villig til å vente på ham..Skal studere i utlandet nå så da kommer det til å gå 2 år, jeg håper på det beste for ham at han blir bedre. Dette er ekte kjærlighet og jeg ønsker ikke å gi slipp på ham for han er min drømmemann.. Jeg har en tung tid fremover men jeg kommer nok til å kjempe meg igjennom det..

Har andre gått fra hverandre og blitt sammen igjen? Evt råd til meg?

Anonymous poster hash: 51842...4c6

[AnonymBruker]

Vi er forresten 28 og 37 år..Håper på å starte livet vårt sammen en gang for mye har stått på vent..

ts

Anonymous poster hash: 51842...4c6

[AnonymBruker]

Han sa at kjærligheten tok slutt,

Da er det jo ikke stort du kan gjøre.

Anonymous poster hash: 8fa95...e70

[ABC4-]

Hvis han ikke elsker deg lenger, så er det lite du kan gjøre. Jo, man kan forelske seg på nytt men siden du skal være borte så lenge, så kan jeg ikke se at han skal falle for deg på nytt uten å være med deg.

Min venninne gikk gjennom noe liknende for noen år siden. De elsket hverandre fortsatt, men pga diverse ting som skjedde så ble det slutt og de var fra hverandre i ca 1 år (hvis jeg ikke husker helt feil). De begynte å møtes igjen og pleiet kjærligheten. Men de var begge klare på at de elsket hverandre mens de var fra hverandre.

Som sagt er dette noen år siden. De giftet seg for 2 år siden ca og hun går gravid med førstemann nå. Så det er mulig; men følelsene må være på plass.

[AnonymBruker]

Eksen og jeg var sammen i nesten fem år. I løpet av de fem åra har vi gjort det slutt 4-5 ganger. Muligens mer, men de telles ikke da de bare varte i noen minutter...

Nå er det slutt for godt. Vært sånn i to mnd og jeg vil fremdeles ikke tilbake. Selv om det er rart å leve uten han, så tror jeg vi begge har det bedre sånn.

Så... har man lyst til å gå tilbake, så gjør man det.

Anonymous poster hash: c36bf...5e5

[AnonymBruker]

Hei TS.

Uten følelsene, vil jeg tro at det er vanskelig å finne tilbake til hverandre. Det kan hende at han sier dette fordi han ikke er i kontakt med sine følelser. Det vet ingen andre enn han.

Men for å svare på spørsmålet ditt: jeg var sammen med kjæresten i 3 år, ble slutt en del ganger men varte maks 1 uke. Så ble det slutt på ordentlig for ca 1 år siden. De siste 2-3 månedene har vi hatt en del kontakt igjen og møttes flere ganger. Vi har snakket om å bli sammen igjen, men vi er ikke helt der enda. Kan vel si at vi dater og møter ingen andre. Han er pådriveren, men jeg vil det like mye. Jeg håper at vi får løst problemene som førte til bruddet sånn at vi kan bli sammen igjen.

Broren hans var i et forhold i 7 år, ble slutt i noen måneder (kanskje 6-7) også ble de sammen igjen og giftet seg. Fortsatt godt gift, og - såvidt jeg vet - lykkelige

Anonymous poster hash: 8bef0...e1f

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min gjorde det slutt i to uker Men følelsene var hele tiden på plass, kun ytre omstendigheter som var vanskelige. Men vi innså at vi var så glade i hverandre at vi ville satse. Og vi har det fortsatt bra, ett år etter.

Men som andre her sier - når følelsene er borte, da skal det nok mye til for at man skal finne sammen igjen. Gi deg selv tid til å sørge, men ikke håp/tro at dere skal bli sammen igjen, da gjør du bare livet vanskelig for deg selv.

Lykke til!

Anonymous poster hash: ce4fb...983

[AnonymBruker]

Takk for svar dere..Ja om man er villig til å jobbe for det så er det mulig, jeg vet også at man kan få kjæreste følelsene tilbake når man dater og gjør bra ting sammen. Men da kommer vi ikke der før om ett par år.. Jeg vet at det ikke er så lurt å vente, men jeg kommer nok til å legge alt på is en stund og fokusere på andre ting fremover.

Fint å høre om dere som har blitt sammen igjen senere, kom gjerne med flere

Ts

Anonymous poster hash: 51842...4c6

[siofra]

Jeg og mannen har gått fra hverandre flere ganger i løpet av de årene vi har vært sammen!
Det er så klart flere grunner til at forholdet tok slutt men en stor del av det har vært min sykdom.
Jeg har også ME og det har tært på forholdet. Som du vet tar det veldig på forholdet når en er syk, og på så mange områder. Det er hardt for en mann å ikke kunne forsørge familien sin og mange langtidssyke sliter med depresjoner.
Nå vet jeg jo ikke hvor syk han er eller hvor i sorgprosessen han er kommet.
Vi går alle igjennom en sorgprosess etter man blir syk, men det gjør også de pårørende.

Jeg skal innrømme at jeg har vurdert å gå fra mannen min flere ganger, ikke fordi jeg ikke elsker han, men fordi jeg hater å være grunnen til at ting er vanskelig!
ME er en forferdelig sykdom som tar alt en er glad i fra en, og man mister også biter av seg selv.
Vi har våre tunge perioder men vi har tatt et valg og vil være sammen.

Jeg ønsker ikke å gi deg forhåpninger, det er jo mulig at han dessverre ikke ønsker å være i et forhold med deg lenger, men dette er min erfaring.
Er kjærligheten sterk nok kan man komme igjennom det meste, men om kjærligheten ikke er gjensidig vil det ikke kunne gå.

Jeg råder deg til å snakke med han, ta en skikkelig prat!
Han vil ikke bli friskere av å ikke ha noe forhold, så det er en dårlig unnskyldning å gjemme seg bak!
Om han ikke ønsker et forhold, be han være ærlig om hvorfor. både ovenfor deg og han selv.
Nå er det kommet et reelt håp for oss ME-syke, så vi får bare krysse fingrene

Gi han tid om det er det han trenger.

Ønsker deg all lykke fremover!

[AnonymBruker]

Jeg har ME. Jeg har også verdens snilleste kjæreste som vil meg alt godt. Men nå er det sånn at ME er en j***l av en sykdom.

Jeg har mange ganger hatt lyst til å gjøre det slutt og ved et par anledninger så har jeg vel også sagt at nå vil jeg ikke mer. Og det er mest på grunn av skyldfølelsen jeg får av å aldri orke å hjelpe til hjemme. Jeg er veldig mye dårlig og det påvirker også sex livet vårt. Det tærer veldig på forholdet det å, som alt annet.

Jeg har valgt å flytte tilbake til hjembyen min for å være nærmere familien en stund, mens han gjør ferdig utdanningen sin. Og så får vi bare se om forholdet er sterkt nok til å kunne leve fra hverandre så lenge.

Ofte så føler jeg at jeg ikke er forelsker i kjæresten min lengre, at jeg bare ser han som en venn. Og jeg vet ikke riktig om det er pga sykdommen eller om det er faktiske følelser.

Jeg tror at du TS må prøve å ta en ordentlig prat med din kjære å høre hvordan han føler det. Om han har lignende følelser som det jeg ofte har eller om han faktisk mener det er over.

Anonymous poster hash: 24613...125

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har gått fra hverandre flere ganger i løpet av de årene vi har vært sammen!

Det er så klart flere grunner til at forholdet tok slutt men en stor del av det har vært min sykdom.

Jeg har også ME og det har tært på forholdet. Som du vet tar det veldig på forholdet når en er syk, og på så mange områder. Det er hardt for en mann å ikke kunne forsørge familien sin og mange langtidssyke sliter med depresjoner.

Nå vet jeg jo ikke hvor syk han er eller hvor i sorgprosessen han er kommet.

Vi går alle igjennom en sorgprosess etter man blir syk, men det gjør også de pårørende.

Jeg skal innrømme at jeg har vurdert å gå fra mannen min flere ganger, ikke fordi jeg ikke elsker han, men fordi jeg hater å være grunnen til at ting er vanskelig!

ME er en forferdelig sykdom som tar alt en er glad i fra en, og man mister også biter av seg selv.

Vi har våre tunge perioder men vi har tatt et valg og vil være sammen.

Jeg ønsker ikke å gi deg forhåpninger, det er jo mulig at han dessverre ikke ønsker å være i et forhold med deg lenger, men dette er min erfaring.

Er kjærligheten sterk nok kan man komme igjennom det meste, men om kjærligheten ikke er gjensidig vil det ikke kunne gå.

Jeg råder deg til å snakke med han, ta en skikkelig prat!

Han vil ikke bli friskere av å ikke ha noe forhold, så det er en dårlig unnskyldning å gjemme seg bak!

Om han ikke ønsker et forhold, be han være ærlig om hvorfor. både ovenfor deg og han selv.

Nå er det kommet et reelt håp for oss ME-syke, så vi får bare krysse fingrene

Gi han tid om det er det han trenger.

Ønsker deg all lykke fremover!

Syntes du har skrevet veldig bra Mye bedre enn det jeg kan klare å skrive ned.

Anonymous poster hash: 24613...125

[AnonymBruker]

Til dere to me lidende, takk for svar Jeg håper at deres forhold overlever og at dere kjemper for at dere skal klare dere! Ja det er veldig tungt, spesielt når jeg ikke helt vet selv hvordan det er å ha me.

Jeg og min kjære har pratet endel men jeg føler at han har vært så nedbrutt av situasjonen sin at han ser mest på det negative med forholdet, da at vi vil forskjellige ting og han har følt at ting ikke har funket (men grunnen til dette er mest pga sykdommen). Men jeg vet selv nå at jeg ønsker det samme som han, men det er bare vanskelig for ham å se for seg ting, virker som om han bare lever i sin egen boble der han ikke vil ha kontakt med mennesker..Altså han har lite sosialt kontakt med folk og prioriterer dem ikke like mye. Det er helst jobben som tar fokuset hans for han har levd på nav ganske lenge og ønsker å komme tilbake på jobb for å kunne betale sin gjeld og penger han skylder til folk. Det er bare kjempe trist For han var det enklere å bare gi slipp på alt han har nær seg rett og slett..Jeg tror han kan bli friskere av å ikke ha ett forhold for nå kan han bestemme alt selv uten å ta hensyn til noen andre. Det er egentlig mest fordi han er så langt nede som han er nå..Han føler at ting er lettere rett og slett når han er alene. Spørsmålet blir heller om han vil leve alene resten av livet eller om han kan se en fremtid med meg når han blir bedre (eller med noen andre..). Som nevnt tror jeg at hans følelser er blandet av begge deler, både sykdom og hvordan vi har hatt det. Jeg vet at dette ikke hadde skjedd om han ikke hadde hatt me..

Som tidligere nevnt er ikke det over og ut, han sa at det er kanskje håp når han føler han kan ta vare på seg selv først. Men det gjør vondt så klart...Han skal få den tiden han trenger nå Ja og til siste AB så er det jo sånn vi har følt det også, at det er lurt å flytte nærmere familie og for ham til å bli bedre der i ett roligere miljø, mens jeg skal flytte for å studere. Tror dere vil klare det så lenge dere begge jobber med dere selv og deres ønsker TS

Anonymous poster hash: 51842...4c6