Hvordan er det å være sammen med en "care" type?

[AnonymBruker]

Jeg har møtt en fyr to ganger. Vi ble kjent via match.com og har snakket i omtrent to mnd nå. Jeg la merke til fra starten av at han ikke var en slags pusegutt. Og etter et par uker, ble det bekreftet også, da jeg nevnte "Har alltid datet pusegutter" og han svarte med "For en gangs skyld gjør du ikke det". Han er mye mer spennende enn noen av de guttene jeg har datet før, og det har sikkert noe med å gjør at han ikke er så "PÅ" hele tiden, men samtidig viser litt at han er interessert.

Selv om vi har snakket i to mnd og møtt hverandre to ganger, sender han fortsatt ikke så mye hjerter eller kyss. Han har gjort det et par ganger selvfølgelig, men han overøser ikke med det. Han skriver også noen ganger "Søta" "Liker deg" "Du er herlig" og sånne fine ting.

Men nå i det siste har jeg merket at han skriver mindre av det. Så i forrige uke en gang så skrev jeg noe sånt "Liker deg godt" Så skrev han "Liker deg å" Jeg var litt skeptisk og skrev der igjen "Er du sikker? hehe" for å ikke virke så alvorlig. Så skrev han "Mhmmm! ^^"

Siden jeg er så vant til å date gutter som alltid minner meg på hvor godt de liker meg og hvor mye de savner meg osv, er det litt uvant å flørte med en som ikke overøser meg med sånt. Og det gjør meg fort usikker, litt forvirret. Jeg tror han er interessert i meg, han har ihvertfall oppført seg sånn de to gangene vi har møtt. Han sov over begge gangene og holdt rundt meg hele natten. Han kysser meg mye og er veldig koselig.

Så hvordan skal jeg klare å venne meg til en mindre romantisk fyr? Han er en sånn person som alltid er avslappet og trygg. Han er litt sånn "get over it" type og tenker ikke så mye. Jeg derimot er litt mer "ops" på ting og analyserer tanker og ting. Jeg kan også slappe av om jeg vil, og jeg har helt grei selvtillit og sånt, men jeg er ikke så "care" som han er. Hvordan forholde meg til det? Noen som har erfaring med å være sammen med en sånn fyr? Er det vanskelig?

Nå er ikke vi sammen da og vi kjenner ikke hverandre så godt ennå. Men OM vi skulle blitt sammen en dag, kjenner jeg at jeg er litt redd jeg stadig vil søke etter bekreftelser fra han. Han finnes ikke sjalu heller. Jeg er ikke så sjalu av meg jeg heller, men NOE sjalu er jeg jo.

Anonymous poster hash: ae7df...a6c

[kareen]

Det er veldig slitsomt, særlig når man bryr seg litt for mye selv. Om det er verdt det eller ikke må du vurdere selv.

[AnonymBruker]

Det er veldig slitsomt, særlig når man bryr seg litt for mye selv. Om det er verdt det eller ikke må du vurdere selv.

Mm, jeg har tenkt på det. Om det er verdt det... jeg har allerede vært i et forhold der hvor han ikke var så romantisk og ikke var så flink til å minne meg på hvor mye jeg betyr for han. Ikke så sjalu var han heller, så jeg fant det litt slitsomt og kjedelig, til tider. Og nå flørter jeg med en som muligens er ENDA VERRE. Eksen min er ikke SÅ "care" som denne flørten jeg holder på med nå.

Men jeg vet ikke om jeg klarer å avslutte dette helt ennå, da jeg finner han så spennende. Det er noe mystisk over han! Hater det

Anonymous poster hash: be78b...4e6

[AnonymBruker]

Du må enten bli vant til det, eller droppe han. You choose.

Anonymous poster hash: ff208...c37

[AnonymBruker]

Du må enten bli vant til det, eller droppe han. You choose.

Anonymous poster hash: ff208...c37

I know.

Anonymous poster hash: be78b...4e6

[Berit]

Min erfaring var det at de som ikke var overøsende med komplimenter og flørtende ord, var mye mer seriøs og oppriktig når de først sa kjærlighetserklæringer.

Mens de som lett flørter og stadig kommer med smiger, har lett for å flørte å si romantiske ting ting til mange og enhver.

Altså at det betyr mye mer når ting ikke blir sagt altfor lett og ofte.

Men har et spørsmål. Mener du at dere ikke er sammen når dere har overnattet hos hverandre og ligger og holder rundt hverandre hele natten? Trodde da at man var sammen. Eller er det ikke sånn det foregår lenger?

[AnonymBruker]

Men... er det noen mulighet for at han muligens vil bli mer romantisk jo bedre kjent vi blir? Liksom, hvis han begynner å bli ordentlig glad i meg og for eksempel begynner å tenke på meg som viktig osv. Kan da "care" typer plutselig bli mer gira også? Ingen som har vært innom sånn type/kjæreste før?

Jeg spurte han en gang om han fantes romantisk og da svarte han med at han kan hvis han vil.

Anonymous poster hash: be78b...4e6

[AnonymBruker]

Min erfaring var det at de som ikke var overøsende med komplimenter og flørtende ord, var mye mer seriøs og oppriktig når de først sa kjærlighetserklæringer.

Mens de som lett flørter og stadig kommer med smiger, har lett for å flørte å si romantiske ting ting til mange og enhver.

Altså at det betyr mye mer når ting ikke blir sagt altfor lett og ofte.

Men har et spørsmål. Mener du at dere ikke er sammen når dere har overnattet hos hverandre og ligger og holder rundt hverandre hele natten? Trodde da at man var sammen. Eller er det ikke sånn det foregår lenger?

Det er sant, det du sier. Det tenkte jeg ikke på...

Jo, det kan jo hørtes ut som vi er sammen, men vi er langt ifra sammen! Jeg er ikke forelsket i han ennå engang, og det er definitivt ikke han i meg heller. Så vi er ikke der engang. Man pleier jo som regel å møttes over en kaffe eller noe lignende første gang man møtes ikke sant? Men det gjorde ikke vi. Vi hoppet over det og dro hjem til han. Så film, spiste middag og sov sammen. Sånn gjorde vi andre gangen også. Men det er fortsatt mye jeg ikke vet om han og han om meg. Og jeg vet engang ikke om det noengang blir oss... tror vi skal møtes til helga igjen og da ser vi jo hva som skjer videre.

Jeg selv føler at det er greit å deaktivere medlemskapet på match.com for eksempel, for å fokusere på bare han og oss og se om det har sjangs til å bli noe av. Men jeg vet ikke hva han tenker, ikke tørr jeg å spørre heller. Er redd for å virke for ivrig. Jeg vet ikke om han er på "samme sted" som jeg er, når det gjelder "forholdet" vårt.

Anonymous poster hash: be78b...4e6

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en sånn. Det er sjelden jeg får bekreftelser - i alle fall strør han det ikke rundt seg. Han er derimot en sånn som når han først viser det, viser det skikkelig, og han viser at han bryr seg og er glad i meg på mange måter - jeg måtte bare lære meg å lese han for å skjønne det Det har vært utfordrende, jeg er på mange måter ganske usikker, og jeg hadde likt å få søte meldinger og bekreftelser oftere enn jeg gjør. MEN! Det har gjort at jeg har blitt mer reflektert og mer sikker på meg selv, det er ikke hans ansvar å gjøre meg trygg på meg selv, det er mitt ansvar. Det er klart, man skal ikke være sammen med noen som ikke bryr seg og ikke er glad i deg, men det er ikke gitt at han ikke gjør det fordi han ikke er en pusegutt heller Jeg ville gitt det en sjanse!

Forresten ... Jeg har aldri kjedet meg mindre i et forhold enn det jeg gjør nå, og de bekreftelsene jeg får henger HØYT!

Anonymous poster hash: f62c1...871

[AnonymBruker]

Da jeg møtte min mann, så var han veldig søt på meldingene, men da vi ble et par så dabbet det kraftig av. Og jeg ble usikker på hvor jeg hadde han, ble mere et mas fra meg for ejg ble så usikker.

Men jeg ble vant til at han ikke er av den romatiske typen og ikke er så veldig åpen med å gi meg kompliment og si hva han mener om meg.

Så tok litt tid før jeg lærte han og kjenne og følte meg trygg på hvor jeg hadde han. Jeg kan godt skrive elsker deg, eller savner deg i ei melding til han (han er sjømann) og han ikke skriver det tilbake. De gangene han skriver sånne ting først så føler jeg meg kjempeglad siden det ikke skjer så ofte.

Men vi passer veldig godt sammen på interesser og hobby. Til tross for lite kompliment og kjærlighetserklæringer, så hadde jeg nok ikke kunne funnet en som passer meg bedre. I begynnelsen var det et savn og følte meg usikker pga han ikke har så lett for å si hva han føler. Men nå er jeg vant til det og føler meg trygg på han.

Vi har vært sammen 7 år nå, og giftet oss i sommer

Anonymous poster hash: d3eb8...619

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en sånn. Det er sjelden jeg får bekreftelser - i alle fall strør han det ikke rundt seg. Han er derimot en sånn som når han først viser det, viser det skikkelig, og han viser at han bryr seg og er glad i meg på mange måter - jeg måtte bare lære meg å lese han for å skjønne det Det har vært utfordrende, jeg er på mange måter ganske usikker, og jeg hadde likt å få søte meldinger og bekreftelser oftere enn jeg gjør. MEN! Det har gjort at jeg har blitt mer reflektert og mer sikker på meg selv, det er ikke hans ansvar å gjøre meg trygg på meg selv, det er mitt ansvar. Det er klart, man skal ikke være sammen med noen som ikke bryr seg og ikke er glad i deg, men det er ikke gitt at han ikke gjør det fordi han ikke er en pusegutt heller Jeg ville gitt det en sjanse!

Forresten ... Jeg har aldri kjedet meg mindre i et forhold enn det jeg gjør nå, og de bekreftelsene jeg får henger HØYT!

Anonymous poster hash: f62c1...871

Åh, endelig noen som vet :D

Mm. Jeg har ikke kjedet meg ET sekund med han her, noe jeg husker jeg til tider gjorde med de andre. Jeg ble nesten litt "Lei" av å høre hvor godt han likte meg osv. Men han jeg holder på med nå, når han først sier noe, så smiler jeg av det resten av dagen.

Men hvor lang tid tok det for deg å "venne" deg til at han er sånn? Hvor lang tid tok det før dere ble sammen og hvordan ble dere sammen? Var det vanskelig? Noen tips til hva jeg bør gjøre og IKKE gjøre? Hehe... jeg vet ikke om jeg vil ha et forhold med han ennå, men muligheten er der og jeg er nysgjerrig! Jeg har blitt litt glad i han, men jeg vet ikke hvor han står, og er derfor veldig forsiktig med å få følelser for han. Er litt redd for å bli såra hvis det skulle vise seg at han ikke er så interessert likevel.

Anonymous poster hash: be78b...4e6

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en sånn. Han kan jo sende søte meldinger også, og alltid nattameldinger. Men daglig så hører jeg lite, og om han sier noe så føles det så monotont ut osv, dette er altså dager hvor vi ikke er sammen, bare snakker gjennom fb og meldinger. Skal innrømme at jeg noen ganger føler meg gal, blir sur osv, så det kan være hardt. At jeg liksom liker han bedre, og legger mer i det. Men når vi er sammen så er han jo ikke sånn i det hele tatt, og viser kjærlighet og kan se i blikket hans.

Men kan være en utfordring om det er flere dager på rad man ikke ser hverandre, og jeg føler jeg tenker på han hele tiden, mens han ikke gjør det :/

Anonymous poster hash: d3724...ab2

[AnonymBruker]

Da jeg møtte min mann, så var han veldig søt på meldingene, men da vi ble et par så dabbet det kraftig av. Og jeg ble usikker på hvor jeg hadde han, ble mere et mas fra meg for ejg ble så usikker.

Men jeg ble vant til at han ikke er av den romatiske typen og ikke er så veldig åpen med å gi meg kompliment og si hva han mener om meg.

Så tok litt tid før jeg lærte han og kjenne og følte meg trygg på hvor jeg hadde han. Jeg kan godt skrive elsker deg, eller savner deg i ei melding til han (han er sjømann) og han ikke skriver det tilbake. De gangene han skriver sånne ting først så føler jeg meg kjempeglad siden det ikke skjer så ofte.

Men vi passer veldig godt sammen på interesser og hobby. Til tross for lite kompliment og kjærlighetserklæringer, så hadde jeg nok ikke kunne funnet en som passer meg bedre. I begynnelsen var det et savn og følte meg usikker pga han ikke har så lett for å si hva han føler. Men nå er jeg vant til det og føler meg trygg på han.

Vi har vært sammen 7 år nå, og giftet oss i sommer

Anonymous poster hash: d3eb8...619

Interessant! Hm... Tenker sånne menn noengang på oss da? Liksom, kan de tenke "Åh, nå savner jeg dama mi" for eksempel. Eller "Hun er så herlig!" Syns det er litt rart at de ikke får lyst til å bare fortelle partneren sin hvor herlig hun er eller noe.

Jeg har opplevd at jeg har nevnt "Savner å ha kjæreste! Noen å ligge inntil" og så har han svart "Ja, savner det også så sinnsykt." Det er ikke ofte han skriver sånt, men det har skjedd. Og bare når han skriver det, så er det store ord for meg! haha.

Anonymous poster hash: be78b...4e6

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en sånn. Han kan jo sende søte meldinger også, og alltid nattameldinger. Men daglig så hører jeg lite, og om han sier noe så føles det så monotont ut osv, dette er altså dager hvor vi ikke er sammen, bare snakker gjennom fb og meldinger. Skal innrømme at jeg noen ganger føler meg gal, blir sur osv, så det kan være hardt. At jeg liksom liker han bedre, og legger mer i det. Men når vi er sammen så er han jo ikke sånn i det hele tatt, og viser kjærlighet og kan se i blikket hans.

Men kan være en utfordring om det er flere dager på rad man ikke ser hverandre, og jeg føler jeg tenker på han hele tiden, mens han ikke gjør det :/

Anonymous poster hash: d3724...ab2

Ikke sant! Når vi er sammen på ordentlig, så er han kosete av seg og smiler til meg og ja. Man ser i øynene hans at han liker meg.

Men det er annerledes på sms . Han skriver sjeldent god natt mld. Og han sender ikke mld hver dag, men annenhver dag ca. Har ihvertfall aldri gått mer enn to dager uten å snakke med han, og enten er det fordi han har sagt noe eller så har det gått to dager og jeg ikke klarer mer og sender en mld.

Anonymous poster hash: be78b...4e6

[AnonymBruker]

Interessant! Hm... Tenker sånne menn noengang på oss da? Liksom, kan de tenke "Åh, nå savner jeg dama mi" for eksempel. Eller "Hun er så herlig!" Syns det er litt rart at de ikke får lyst til å bare fortelle partneren sin hvor herlig hun er eller noe.

Jeg har opplevd at jeg har nevnt "Savner å ha kjæreste! Noen å ligge inntil" og så har han svart "Ja, savner det også så sinnsykt." Det er ikke ofte han skriver sånt, men det har skjedd. Og bare når han skriver det, så er det store ord for meg! haha.

Anonymous poster hash: be78b...4e6

Jo jeg trur nok sånne menn tenker på oss, men har bare ikke så lett for å fortelle det. Men skulle gjerne fått litt mere kompliment ja, men han har så mange andre egenskaper som veier opp

Anonymous poster hash: d3eb8...619

[AnonymBruker]

jeg og mannen brukte vel 2-3 mnd å bli kjent. Husker hvordan vi ble bekreftet sammen. Han sa "jeg har ikke lyst å være singel lengre jeg" Så sa jeg ikke jeg heller. Og det var hans måte å finne ut om vi var et par hehe

Anonymous poster hash: d3eb8...619

[Gjest Cytosin]

For meg så fremstår ikke ham som "care"-type. Han forteller jo at han er glad i deg, at du er god, er kjærlig med deg, sender deg SMS og gir deg litt pusterom, noe som du vil verdsette senere i forholdet (dersom du er som meg ihverfall). Hva forventer du av ham egentlig?

[Gjest Cytosin]

Min erfaring var det at de som ikke var overøsende med komplimenter og flørtende ord, var mye mer seriøs og oppriktig når de først sa kjærlighetserklæringer.

Mens de som lett flørter og stadig kommer med smiger, har lett for å flørte å si romantiske ting ting til mange og enhver.

Altså at det betyr mye mer når ting ikke blir sagt altfor lett og ofte.

Er enig med dette innlegget. Jeg hadde blitt skeptisk dersom fyren overøste meg med meldinger flere ganger om dagen, overfladiske meldinger hvor han uttrykker følelsene sine.. Jeg syns det blir påtatt og tilgjort. Det blir nesten det samme som at en fyr forteller at han elsker deg etter å ha kjent deg i to uker.

[AnonymBruker]

For meg så fremstår ikke ham som "care"-type. Han forteller jo at han er glad i deg, at du er god, er kjærlig med deg, sender deg SMS og gir deg litt pusterom, noe som du vil verdsette senere i forholdet (dersom du er som meg ihverfall). Hva forventer du av ham egentlig?

Han har ikke sagt at han er glad i meg?

Men det kan godt hende JEG må slappe av litt mer. Men som sagt er jeg vant til å flørte med menn som er flinke til å fortelle hva de føler og at de er interessert og sånne ting. De har vært lette å snakke med,og jeg har liksom ikke hatt så behov for å lure på om han EGENTLIG er så interessert.

Men med han er er det helt motsatt. Her føler jeg at jeg ikke har kontroll i det hele tatt og jeg lurer stadig på hvor interessert han er i meg. Det er lenge siden han har vært først til å sende melding, bortsett ifra forrige lørdag. Jeg sendte mld først og så snakket vi litt, så ble det stille, noen timer senere sendte han mld helt uforberedt, da jeg trodde vi ikke kom til å snakke mer den dagen.

Det er greit at han gir pusterom, men for meg syns jeg en hel dag uten meldinger er masse pusterom. Hadde liksom vært koselig å høre fra han om kvelden, fått en godnatt melding eller en godmorgen melding. Jeg forventer ikke at han skal snakke med meg hele tiden og si fine ting hele tiden, bare... spørre litt mer. Vise litt mer at han er nysgjerrig på meg.

Og siden jeg ikke kjennr ham så godt ennå, vet jeg ikke hva han vil med oss. Han har sagt før at han er ute etter forhold og han håper jeg ikke bare er ute etter en ting med han, og at jeg også er ute etter forhold. Dette har jeg bekreftet, så det vet han. Jeg har også sagt til han at jeg liker han godt og at jeg vil møtes igjen. Da har han svart med at han vil møtes igjen, men han har ikke nevnt når. Han har en slags reisejobb, så han er sjeldent hjemme og har fri. Men jeg vet at han skal hjem til helga som kommer, og det blir vel den siste helga på en god stund igjen. Derfor håper jeg at han tar intiativ og spør om vi skal møtes. For jeg spurte sist gang... Jeg kan jo spørre han igjen, men jeg vil ikke virke for masete. Jeg vil ike at han skal komme FORDI jeg spurte. Jeg vil føle meg "villet" eller "ønsket" da.

Anonymous poster hash: be78b...4e6

[AnonymBruker]

jeg og mannen brukte vel 2-3 mnd å bli kjent. Husker hvordan vi ble bekreftet sammen. Han sa "jeg har ikke lyst å være singel lengre jeg" Så sa jeg ikke jeg heller. Og det var hans måte å finne ut om vi var et par hehe

Anonymous poster hash: d3eb8...619

Hehe, søtt da. Skal ærlig innrømme at jeg hadde blitt glad hvis han hadde spurt meg om å bli sammen, eller ja, hintet etc. Kanskje ikke NÅ, men hvis vi møtes en-to ganger til... og hvis det går like bra eller bedre, så vil det nok ikke ta så lang tid før jeg blir forelsket her. Skummelt!

Anonymous poster hash: be78b...4e6