little star Skrevet 22. oktober 2013 #1 Skrevet 22. oktober 2013 Jeg bor med en mann, vi har vert i sammen i 4 år, da jeg traff han var han i full jobb, sosial og hyggeligt selskap. Det siste året har vi snakket lite sammen syns jeg, han liker å sitte med pc/ipad eller se på tv når jeg kommer fra jobb. Han har ikke hatt noe fast jobb dei siste åra, så her snakker vi nav, og prøver å skaffe penger på aksjer, noe som går tregt. Han er ikke så mye med på sosiale ting lengre, anna enn etter at jeg snakket med han om det. vi spiser ilag, og kan kose oss, men det blir helst forann tv. Når jeg tar opp ting med han, så skjerper han seg en stund, men glir fort tilbake i a4 mønsteret. Jeg har blitt kjent med en ny mann for en god stund siden, han dukket plutselig opp på en fest der jeg var, og viste seg å vere kompiss av ein kompiss så jeg kjenner godt. Etter at jeg traff han første gang, så har vi snakket flere ganger, bare om vanlige ting, når vi tilfedigvis har møtt på hverandre hjemme hos vår felles venn, det viste seg etterkvart at vi har en del til felles, vi snakker godt ilag, og tonen er god. Vi har ikkje gjort noe tull, driver ikke å møtes i skjul eller noe sånt, men han har fått nr mitt og jeg hans, og vi har hverandre på facebook. I det siste så har han skrevet at han syns jeg er en pen jente, og at han liker meg godt, men han respekterer at eg er i eit forhold, han ville bare si det, og han pleier å gi en klem av til når det passe seg inn. Når jeg er med denne "nye mannen", så kjenner eg meg lykkelig, jeg er meg selv, jeg kan ikke si at jeg har forelsket meg, men har en god mavefølese. Nå sitter jeg her og tenker på om eg skal fortsette å jobbe for det eg har, eller avslutte forholdet for å enten være singel eller se om eg kan få til en framtid med mitt nye bekjentskap. ps. for å ikke sette min nåverende samboer i veldig dårlig lys: Han lager middag, og hjelper til økonomisk selv om han ikke har så mye, han er en snill mann, og jeg er glad i han, men jeg tror ikke jeg har di rette følelsene i bunn lengre.
Gjest Skrevet 22. oktober 2013 #2 Skrevet 22. oktober 2013 Det er jo uholdbart å ha en partner som bare går og driver hjemme, selv om vedkommende lager middag og bidrar med littegrann penger. Har han en diagnose eller grunn til å ikke jobbe? Du burde ha satt hardt mot hardt og forlangt at han kom seg ut i jobb. Med en skikkelig CV bør de fleste greie å finne noe. Situasjonen har tydeligvis slitt en del på deg, og hodet ditt er på vei ut av forholdet. Om du skal satse på "det du har" så får jaggu "det du har" satse på deg også! Det inkluderer å skrinlegge drømmen om å bli aksjespekulant, og komme seg ut i jobb. Mulig dere trenger litt ekstern hjelp. Om du synes toget alt har gått, så avslutt det nå før du kaster bort enda mer tid.
kristian82 Skrevet 22. oktober 2013 #3 Skrevet 22. oktober 2013 Det er jo uholdbart å ha en partner som bare går og driver hjemme, selv om vedkommende lager middag og bidrar med littegrann penger. Har han en diagnose eller grunn til å ikke jobbe? Du burde ha satt hardt mot hardt og forlangt at han kom seg ut i jobb. Med en skikkelig CV bør de fleste greie å finne noe. Situasjonen har tydeligvis slitt en del på deg, og hodet ditt er på vei ut av forholdet. Om du skal satse på "det du har" så får jaggu "det du har" satse på deg også! Det inkluderer å skrinlegge drømmen om å bli aksjespekulant, og komme seg ut i jobb. Mulig dere trenger litt ekstern hjelp. Om du synes toget alt har gått, så avslutt det nå før du kaster bort enda mer tid. Vil vel ikke si man automatisk diskvalifiseres som partner fordi man ikke har jobb/kan jobbe. Men det er nå min mening. Med en skikkelig CV bør de fleste klare å få noe ? Men har man en skikkelig CV når man har et 2-3 års stort hull på den da? TS - så lenge man stiller seg selv spørsmålet - satse på det jeg har eller skifte? - så har man vel egentlig svaret på hva man bør gjøre allerede da. Du kunne jo luftet dette for mannen din og om ting ikke endrer seg (eller kun for 3 uker) så har du prøvd og kan lettere avslutte forholdet da. Tror det er greit å ikke ha det nye bekjentskapet ditt så mye i tankene når du tar valget i alle fall. Du kjenner jo ikke han godt og har jo ingen mulighet til å vite at han vil du matche og bli et par med - teit om du satser på det for så å angre på at du gjorde det slutt om det skjærer seg med den nye.
AnonymBruker Skrevet 22. oktober 2013 #4 Skrevet 22. oktober 2013 Du har vel nesten sagt det selv, at du har det bedre med denne nye mannen. Og han du har hjemme har du det ikke så kjekt med. Ja, kanskje det er lurt å tenke på seg selv og, man skal ha det bra og man skal trives. Men uansett om det er en ny der eller ikke, så er det jo det her du må tenke over, har du det bra sammen med han når det er sånn. Når man er kjærester så er det jo fint å kunne ha tid sammen. Anonymous poster hash: 392b8...0f7 1
AnonymBruker Skrevet 22. oktober 2013 #5 Skrevet 22. oktober 2013 Jeg ville satset på en annen. Dersom dette er resultatet etter bare 4 år, tenk 40! *grøøss* Du har jo så og si allerede møtt en ny mann til og med! Ikke alle som er så heldige. Anonymous poster hash: 147fa...577 1
little star Skrevet 22. oktober 2013 Forfatter #6 Skrevet 22. oktober 2013 Jeg har prøvd å snakke med min samboer om dette, men jeg får liksom ikke så mye svar, bare korte besvaringer, må dra ut ordene. Så ja jeg har tenkt på hvordan dette skal bli i framtiden, om jeg gjør det slutt er det for min egen del, å ikke kun for å satse på noe nytt. Han feiler ingenting, han har tidligare jobbet sammen med en annen i ett firma di selv har bygget opp, men di gikk konkurs, han sier han prøver å finne noe, men jeg lurer på om han virkelig prøver, 3 år uten skikkelig jobb er ganske lenge. Han sier han vil vi skal jobbe med foholdet når jeg sier at nå er det noe som skranter her, og at han blir skuffer om jeg drar fra han.
Gjest Skrevet 22. oktober 2013 #7 Skrevet 22. oktober 2013 Jeg har prøvd å snakke med min samboer om dette, men jeg får liksom ikke så mye svar, bare korte besvaringer, må dra ut ordene. Så ja jeg har tenkt på hvordan dette skal bli i framtiden, om jeg gjør det slutt er det for min egen del, å ikke kun for å satse på noe nytt. Han feiler ingenting, han har tidligare jobbet sammen med en annen i ett firma di selv har bygget opp, men di gikk konkurs, han sier han prøver å finne noe, men jeg lurer på om han virkelig prøver, 3 år uten skikkelig jobb er ganske lenge. Han sier han vil vi skal jobbe med foholdet når jeg sier at nå er det noe som skranter her, og at han blir skuffer om jeg drar fra han. Det kjennes kanskje som om han ikke virkelig prøver på noe som helst? At han har det ganske trivelig sånn det er nå, eller at det er lettere enn å gjøre noe? Han har jo ikke jobbet med hverken forholdet eller andre ting i tre år, så hvorfor skulle du tro på han nå?
Gjest Skrevet 22. oktober 2013 #8 Skrevet 22. oktober 2013 Vil vel ikke si man automatisk diskvalifiseres som partner fordi man ikke har jobb/kan jobbe. Men det er nå min mening. Med en skikkelig CV bør de fleste klare å få noe ? Men har man en skikkelig CV når man har et 2-3 års stort hull på den da? TS - så lenge man stiller seg selv spørsmålet - satse på det jeg har eller skifte? - så har man vel egentlig svaret på hva man bør gjøre allerede da. Du kunne jo luftet dette for mannen din og om ting ikke endrer seg (eller kun for 3 uker) så har du prøvd og kan lettere avslutte forholdet da. Tror det er greit å ikke ha det nye bekjentskapet ditt så mye i tankene når du tar valget i alle fall. Du kjenner jo ikke han godt og har jo ingen mulighet til å vite at han vil du matche og bli et par med - teit om du satser på det for så å angre på at du gjorde det slutt om det skjærer seg med den nye. Det som virker diskvalifiserende fra mitt ståsted er den slappe holdningen, at man ikke gidder få ræva i gir og gjøre noe for å bidra. Jeg ville ikke stiftet familie med en sånn mann. Jeg ville hatt en som dro lasset sammen med meg. Jeg snakker ikke om reel arbeidsledighet, sykdom og den slags. Men når det kommer av giddalause, da er det lite tiltalende.
little star Skrevet 22. oktober 2013 Forfatter #9 Skrevet 22. oktober 2013 Det er sant, han har tak over hodet, og mat på bordet. Han trenger vell ikke så mye mer da kanskje. Han flyttet inn til meg, så han har jo heller ingen boutgifter, han er med å bidrar litt med rekninger da. Den sprudlende mannen som var reiselysten og sosial har liksom visnett vekk, om han kommer tilbake det vet jeg ikke. Men stormforelskelse er jo heller ikke noe som varer og varer
Gjest Skrevet 22. oktober 2013 #10 Skrevet 22. oktober 2013 Det er sant, han har tak over hodet, og mat på bordet. Han trenger vell ikke så mye mer da kanskje. Han flyttet inn til meg, så han har jo heller ingen boutgifter, han er med å bidrar litt med rekninger da. Den sprudlende mannen som var reiselysten og sosial har liksom visnett vekk, om han kommer tilbake det vet jeg ikke. Men stormforelskelse er jo heller ikke noe som varer og varer Jeg tror egentlig at du skulle sende hele mannen til legen. Han høres ut som om han kan gå med en depresjon eller muligens lide av utbrenthet om det var veldig mye styr før firmaet gikk i konkurs. Som om han bare har mistet trua på seg selv og ikke takler livet lenger. Det er jo rart om en mann forandrer seg så mye. Sier ikke at det gjør at du ikke kan avslutte forholdet. Men verdt å tenke på, for kanskje kan det fikses.
Gjest Riskjeks Skrevet 22. oktober 2013 #11 Skrevet 22. oktober 2013 Det er sant, han har tak over hodet, og mat på bordet. Han trenger vell ikke så mye mer da kanskje. Han flyttet inn til meg, så han har jo heller ingen boutgifter, han er med å bidrar litt med rekninger da. Den sprudlende mannen som var reiselysten og sosial har liksom visnett vekk, om han kommer tilbake det vet jeg ikke. Men stormforelskelse er jo heller ikke noe som varer og varer Okei, DET kan du jo ikke akseptere! Dere må jo begge bidra! Ikke rart han ikke gidder å jobbe, han blir jo forsørget av deg? Jeg ville sagt at fra nå av deler vi leien og andre kostnader ved å bo, samt utgifter til mat, og betaler våre egne regninger. Kanskje det vil gi ham et spark. Du må kreve at han gjør noe med situasjonen, både mht jobb og mht forholdet deres. Glem den andre mannen foreløpig, det er sjelden lurt å kaste seg inn i noe. Still krav til din nåværende kjæreste, og se om det hjelper. Hvis ikke, får du vurdere å gjøre det slutt - med det utgangspunktet at du vil være singel.
little star Skrevet 22. oktober 2013 Forfatter #12 Skrevet 22. oktober 2013 Når det kommer til barn, så sier han at han ønsker barn med meg, jeg sier at da må du få ræva i gir å finne deg en jobb, for barn koster. Så det at jeg har lyst på barn tærer også litt på meg, vil stifte familie, men da må ting være på plass. Nå skal jeg ikke finne en mann kunn for å få barn, men det hadde vert hyggelig med en som hadde jobb, så økonomien vertfall var på plass, selfølgelig følelser og da.
Gorgonzola Skrevet 22. oktober 2013 #13 Skrevet 22. oktober 2013 Det er jo uholdbart å ha en partner som bare går og driver hjemme, selv om vedkommende lager middag og bidrar med littegrann penger. Ikke nødvendigvis. Det kommer an på kjønnet til partneren som er/går hjemme. Når det er sagt er det åpenbart at TS og hennes partner bør ta tak i et par ting. En skikkelig partner støtter kjæresten sin. Støtter er ikke det samme som trøster eller kritiserer
little star Skrevet 22. oktober 2013 Forfatter #14 Skrevet 22. oktober 2013 Nå er det slik at jeg eier å ikke leier, derfor vi ikke deler på den utgiften, men han betaler andre ting. Vi får se hvordan det går, føler liksom bare at han er litt tafatt.. Men som en skriver oppanfor, han kan vere utbrent, og det kan ligge ting bak som jeg ikke vet, men hvor lenge skal jeg vente, blir litt frustrert, jeg foreslo at vi kunnne taen pause å se ting ann, men det ville han ikke.
little star Skrevet 22. oktober 2013 Forfatter #15 Skrevet 22. oktober 2013 Jeg prøver å ikke hakke på han når det kommer til jobb, jeg oppmuntrer han ved å si at du er flink til sånn og sånn, kanskje det og det hadde vert noe for deg, så prøver så godt jeg kan og være støttende i situasjonen han har komt i.
Gjest Skrevet 22. oktober 2013 #16 Skrevet 22. oktober 2013 Ikke nødvendigvis. Det kommer an på kjønnet til partneren som er/går hjemme. Når det er sagt er det åpenbart at TS og hennes partner bør ta tak i et par ting. En skikkelig partner støtter kjæresten sin. Støtter er ikke det samme som trøster eller kritiserer Vet du, det synes jeg ikke. En kvinne i samme situasjon hadde fått like mye pepper av meg. Kjære oste-mann. Har du noe spesielt imot damer? Synes du har en del bitre innlegg. Det kan lønne seg å lære seg noen meditasjonsteknikker for å kvitte seg med grums. Jeg kan gjerne komme med noen anbefalinger.
Gjest Skrevet 22. oktober 2013 #17 Skrevet 22. oktober 2013 Jeg prøver å ikke hakke på han når det kommer til jobb, jeg oppmuntrer han ved å si at du er flink til sånn og sånn, kanskje det og det hadde vert noe for deg, så prøver så godt jeg kan og være støttende i situasjonen han har komt i. Kanskje må du sette noen konkrete krav til han? Type: - I kveld reinskriver du CV'en din. Innen fredag vil jeg at du har søkt 30-50 relevante stillinger. Hvis ikke kjører vi flyttelasset ditt på lørdag, for dette gidder jeg gud hjelpe meg ikke lenger!
little star Skrevet 22. oktober 2013 Forfatter #18 Skrevet 22. oktober 2013 Kanskje det hadde sett en vekker i han ja!
Gorgonzola Skrevet 22. oktober 2013 #19 Skrevet 22. oktober 2013 Vet du, det synes jeg ikke. En kvinne i samme situasjon hadde fått like mye pepper av meg. Kjære oste-mann. Har du noe spesielt imot damer? Synes du har en del bitre innlegg. Det kan lønne seg å lære seg noen meditasjonsteknikker for å kvitte seg med grums. Jeg kan gjerne komme med noen anbefalinger. Mulig hun hadde fått pepper av deg men du må være ærlig med deg selv (og oss andre); det er en viss forskjell på hva vi aksepterer når det gjelder atferd basert på kjønn. Jeg er mest for damer, ikke mot. Hvilke innlegg mener du er bitre? Spissformulert? Generaliserende? Javisst, on purpose darling! Jeg er mot likestilling - av den enkle grunn at kjønnene er til dels radikalt forskjellige, og behandles deretter, biologisk, relasjonelt, antropologisk og sosialt. Men damer er jeg veldig for Anbefalte meditasjonsteknikker er alltid velkommen, your place or my palace?
Gjest Skrevet 22. oktober 2013 #20 Skrevet 22. oktober 2013 Mulig hun hadde fått pepper av deg men du må være ærlig med deg selv (og oss andre); det er en viss forskjell på hva vi aksepterer når det gjelder atferd basert på kjønn. Jeg er mest for damer, ikke mot. Hvilke innlegg mener du er bitre? Spissformulert? Generaliserende? Javisst, on purpose darling! Jeg er mot likestilling - av den enkle grunn at kjønnene er til dels radikalt forskjellige, og behandles deretter, biologisk, relasjonelt, antropologisk og sosialt. Men damer er jeg veldig for Anbefalte meditasjonsteknikker er alltid velkommen, your place or my palace? Optimist!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå