"avhengig" av å kritisere? Bli mer positiv?

[AnonymBruker]

Hei dere, håper på litt hjelp her.. det har seg sånn at mesteparten av livet mitt har jeg blitt dratt ned i søla, mobbet på barneskole og ungdomskole, og på grunn av dette er jeg utrolig usikker på meg selv. Både personlighet og utseende.

etterhvert har dette utviklet seg til at jeg føler en trang til å vise at jeg kan være minst like god person som andre, om ikke litt ekstra god. Jeg kritiserer andre, kan være veldig sarkastisk og frekk. Egentlig er dette mest i situasjoner der jeg kun er ærlig, istedenfor å pynte på det for at andre ikke skal føle seg tråkket på. Det normale er jo å skåne andre av og til, istedenfor å komme med hele egne meningen hvis den er litt for ille..?

Jeg er den personen som prater dritt om personen jeg blir sjalu eller misunnelig på eller generelt ikke liker.

Hva i all verden kan jeg gjøre for å skjerpe meg på dette? Det er jo helt fælt, jeg ser jo det, men likevel så er jeg "avhengig" av å kritisere andre for å få meg selv til å føle meg bedre. Det ødelegger for meg og andre rundt meg, jeg kan ikke fortsette med det. Jeg har samboer også, han er ganske hardhudet, men jeg er kjemperedd for å såre han. Har gjort det av og til, og jeg har fått så dårlig samvittighet etterpå og beklaget og beklaget..

Er det noen som har vært borti det samme, eventuelt noen måter å få fikset det? Dette bunner jo i min egen usikkerhet, men det må da være en måte jeg kan slutte å bli så kritisk og "slem" og heller bli mer positiv, ignorere feil og glemme fortid, samt slutte å "gni" ting i mennesker som har gjort feil.

Huff, dette er jo ikke bra i det heletatt..

Anonymous poster hash: 5067c...ebf

[AnonymBruker]

Syns det er kjempebra at du innser selv hva du gjør og at du vil slutte med det, det er et stort skritt i riktig retning!

Når du føler for å rakke ned på noen, stopp deg selv et øyeblikk, og spør deg selv følgende:

Er dette nødvendig å si?

Gjør det meg til et bedre menneske å rakke ned på andres feil?

Hvordan ville JEG reagert om noen rakket ned på mine svakheter?

Det er ikke lett, men hvis du gjør dette jevnlig, vil det etter hvert bli lettere for hver gang. Håper du klarer det! Skulle ønske flere tenkte som deg

Anonymous poster hash: 33ebf...1ed

[AnonymBruker]

Du kan snu på det og si noe pent om den du ser har noen gode sider. For eksempel skulle jeg gjerne vært yngre og enda penere. Samtidig kan jeg klare å beundre en ung pen jente, og si høyt at hun var jammen nydelig, uten å være sjalu der og da. Tror det er fordi jeg vet at jeg har noen andre kvaliteter; jeg behøver ikke absolutt være ung og kjempepen. Kanskje du får tenke slik at vi mennesker har forskjellige fordeler, og at det ikke er om å gjøre å være absolutt flinkest og penest. Jeg faller jo ikke for en kjæreste fordi han er flinkest i noe eller penest, men jeg faller for hans egen sjarm og sammensetningen i personligheten. Du har jo også din egen sjarm, som er deg.

Anonymous poster hash: a604b...e5a

[AnonymBruker]

Forresten er det veldig lett å bli avslørt som sjalu når man driver og kritiserer andre. Jeg gjennomskuer slikt i all fall. Derfor er jeg også veldig forsiktig selv med å kritisere høyt, da jeg ikke vil bli tatt for å være sjalu.

Anonymous poster hash: a604b...e5a

[AnonymBruker]

Syns det er kjempebra at du innser selv hva du gjør og at du vil slutte med det, det er et stort skritt i riktig retning!

Når du føler for å rakke ned på noen, stopp deg selv et øyeblikk, og spør deg selv følgende:

Er dette nødvendig å si?

Gjør det meg til et bedre menneske å rakke ned på andres feil?

Hvordan ville JEG reagert om noen rakket ned på mine svakheter?

Det er ikke lett, men hvis du gjør dette jevnlig, vil det etter hvert bli lettere for hver gang. Håper du klarer det! Skulle ønske flere tenkte som deg

Anonymous poster hash: 33ebf...1ed

Tusen takk for tips, skal prøve på dette! Litt selvinnsikt har jeg hvertfall, så jeg vet at holdningen min og av og til oppførselen min er helt på trynet og feil. Likevel er det så vanskelig å ta meg selv på fersken der og da, og snu det om..Men å innse ting er jo hvertfall et steg videre. Å være klar over det, akseptere det og jobbe med det

En "feil" er også at jeg forteller folk akkurat hva jeg mener, om plagg, hendelser, oppførsel, eller hva som helst. Uansett hvor sårene det kan være. Av og til tenker jeg på at jeg ikke hadde blitt så glad for å høre såpass harde meninger, men likevel setter jeg høyt pris på ærlighet. Av en eller annen grunn tenker jeg at andre også vil ha ærlighet og rett frem, uten pynting på det. Av og til kan jeg jo ha rett i det, men andre er jo skjørere og vil nødvendigvis ikke ha min fulle mening på ting likevel..

Takker for tips, skal tygge litt på dette

Du kan snu på det og si noe pent om den du ser har noen gode sider. For eksempel skulle jeg gjerne vært yngre og enda penere. Samtidig kan jeg klare å beundre en ung pen jente, og si høyt at hun var jammen nydelig, uten å være sjalu der og da. Tror det er fordi jeg vet at jeg har noen andre kvaliteter; jeg behøver ikke absolutt være ung og kjempepen. Kanskje du får tenke slik at vi mennesker har forskjellige fordeler, og at det ikke er om å gjøre å være absolutt flinkest og penest. Jeg faller jo ikke for en kjæreste fordi han er flinkest i noe eller penest, men jeg faller for hans egen sjarm og sammensetningen i personligheten. Du har jo også din egen sjarm, som er deg.

Anonymous poster hash: a604b...e5a

Ja, sant det. Man har jo sin egen sjarm og kvaliteter Jeg blir bare harsk og "slem" om jeg føler meg truet da, om det gir noen mening..? Jeg har altså som oftest ingen problem med å beundre andre, gi komplimenter og unne andre godt og suksess i livet. Da hadde virkelig slitt Det gjelder som regel de jeg blir truet av, eller når jeg blir satt i skyggen. Likevel er jeg ikke glad i oppmerksomhet, heller. Heller ikke opptatt å være best i alt. Men jeg har en liten frykt for å være usynlig, satt i skyggen og ikke bli lagt merke til.

Forresten er det veldig lett å bli avslørt som sjalu når man driver og kritiserer andre. Jeg gjennomskuer slikt i all fall. Derfor er jeg også veldig forsiktig selv med å kritisere høyt, da jeg ikke vil bli tatt for å være sjalu.

Anonymous poster hash: a604b...e5a

Ja, gjennomskuer slikt lett selv.. Tror ikke jeg er SÅ åpenbar da, og jeg er veldig forsiktig med å kritisere andre som ikke er der. Prøver å ikke fremstå som sjalu, men jaja - det er jo litt vanskelig når man innerst inne er litt sjalu og usikker.

Nå skal det også nevnes at jeg sliter med angst, så alle disse tankene kommer sikkert litt derfra også. Angst for å ikke føle seg bra nok, være bra nok. Være dårligere enn alle andre. Det er så slitsomt å ha slike tanker. Skulle ønske det var en magisk knapp jeg kunne trykke på for å få bedre tankemønster.

Anonymous poster hash: 94d89...f38

Anonymous poster hash: 94d89...f38

[Havbris]

Tusen takk for tips, skal prøve på dette! Litt selvinnsikt har jeg hvertfall, så jeg vet at holdningen min og av og til oppførselen min er helt på trynet og feil. Likevel er det så vanskelig å ta meg selv på fersken der og da, og snu det om..Men å innse ting er jo hvertfall et steg videre. Å være klar over det, akseptere det og jobbe med det

En "feil" er også at jeg forteller folk akkurat hva jeg mener, om plagg, hendelser, oppførsel, eller hva som helst. Uansett hvor sårene det kan være. Av og til tenker jeg på at jeg ikke hadde blitt så glad for å høre såpass harde meninger, men likevel setter jeg høyt pris på ærlighet. Av en eller annen grunn tenker jeg at andre også vil ha ærlighet og rett frem, uten pynting på det. Av og til kan jeg jo ha rett i det, men andre er jo skjørere og vil nødvendigvis ikke ha min fulle mening på ting likevel..

Takker for tips, skal tygge litt på dette

Anonymous poster hash: 94d89...f38

Anonymous poster hash: 94d89...f38

Du forveksler nok ærlighet med det å kringkaste tankene sine uavhengig av kontekst, person du snakker med etc. Det du sier skal være sant, men du trenger ikke å si alt som sant er. Lær deg til å trekke pusten hver gang en padde er i ferd med å hoppe ut av munnen din, tenk etter om det virkelig er nødvendig å si det du har lyst til å si og hvorfor. Ønsker du å glede andre mennesker, være god mot andre mennesker - eller ønsker du å tråkke på mennesker. Og omvendt. Ønsker du at andre mennesker skal gjøre deg godt og være god mot deg, eller ønsker du at andre skal tråkke deg mest mulig ned?

Denne kraften finner du bar i deg selv ved så snu opp ned på tankesettet ditt. Økt selvbilde kan du bare skape selv. Det får du når du snur på tankesettet ditt og begymmer å få gode tilbake meldinger på at folk synes du gir hyggelige meldinger.

[Lea2]

Slike som meg orker ikke å være sammen med slike som deg i lengre perioder.

Det er fullt mulig å lære seg til å filtrere litt før ting kommer ut. Om du får lyst til fortelle noen at du ikke liker det de har på seg (det er jo smaksak uansett), så let etter noe du liker kommenter dette i stedet.

Min erfaring er at personer som kritiserer og slenger rundt seg med kritikk og negative ting ofte ender opp med å bli gjennomskuet. Dvs folk vet at det kommer av et dårlig selvbilde. Det betyr ikke at de godtar og automatisk unnskylder deg. Det er også fort gjort at andre automatisk går i selvforsvar når de er sammen med deg, noe som kan bli litt anstrengt og det vil mest sannsynlig ende med at du ikke får veldig mange komplimenter fra andre.

Jobb med fileteret ditt og deg selv. Om du vet at du er bra nok, så har du ikke behov for å peke ut dette for andre. Tving deg selv til å gi komplimenter og du får tilbake med samme mynt.

Endret 22. oktober 2013 av Lea2

[AnonymBruker]

Du forveksler nok ærlighet med det å kringkaste tankene sine uavhengig av kontekst, person du snakker med etc. Det du sier skal være sant, men du trenger ikke å si alt som sant er. Lær deg til å trekke pusten hver gang en padde er i ferd med å hoppe ut av munnen din, tenk etter om det virkelig er nødvendig å si det du har lyst til å si og hvorfor. Ønsker du å glede andre mennesker, være god mot andre mennesker - eller ønsker du å tråkke på mennesker. Og omvendt. Ønsker du at andre mennesker skal gjøre deg godt og være god mot deg, eller ønsker du at andre skal tråkke deg mest mulig ned?

Denne kraften finner du bar i deg selv ved så snu opp ned på tankesettet ditt. Økt selvbilde kan du bare skape selv. Det får du når du snur på tankesettet ditt og begymmer å få gode tilbake meldinger på at folk synes du gir hyggelige meldinger.

Takker

Anonymous poster hash: 94d89...f38

[Nettinettet]

Ikke tenk så mye på å bli bevisst på hva du sier, men bruk heller tid på å bygge opp selvbildet ditt og bli glad i deg selv. Da vil du merke at du automatisk blir litt mildere mot andre også. Jeg har vært slik som deg (kanskje ikke så ille) fordi jeg ikke hadde det bra med meg selv. Når jeg tok tak i meg selv og følelsene mine, kom tankene og følelsene mot andre også automatisk.

Du er langt fra alene om å oppføre deg som du gjør, det er bare svært få som inrømmer det. Skrev faktisk litt om det i dag på bloggen min:

http://anehagen.com/2013/10/22/sa-trakker-jeg-deg-litt-pa-taerne-da/

Jeg trokker som jeg sier i innlegget fortsatt en del på tærne, men nå er det snakk om slike som deg, som kjenner seg igjen når jeg kritiserer de som baksnakker og snakker negativt om og til andre for å føle seg bedre. Det er blitt en av kjærnesakene mine, fordi skjult mobbing, via nettet, av slike som deg, er et av vår tids største samfunnsproblem.