Hvordan få han til å stole på meg? Trust issues og abandonment issues

[AnonymBruker]

Jeg har hatt et forhold til en fyr i snart 7 måneder nå. Det startet som et fuckfriend opplegg men har utviklet seg til å bli noe mer. Vi har det utrolig fint sammen og kjemien er perfekt, både i senga og ellers.

MEN, vi har et stort problem... Han har store problemer med å stole på meg.

For å ta hele historien da slik at dere kanskje får til å hjelpe meg med hva jeg skal gjøre;

Jeg har kjent denne fyren siden jeg var 15-16 år, altså i rundt 10 år nå. Han har alltid vært kjent som en skikkelig player som ikke har noe problem med å nedlegge ei ny jente hver kveld. Han har også vært notorisk utro og holder gjerne på med flere jenter på samme tid.

Jeg falt for hans "sjarm" i en alder av 17 år og vi endte opp med å ha sex flere ganger på fest i en periode på rundt 4-5 måneder. Etter dette fikk jeg med type som jeg så var sammen med i nesten 7 år. Tok slutt nå i vinteren som var.

I den perioden som jeg har hatt type så har han jeg holder på med nå sakte men sikkert blitt litt mere voksen. Han har hatt et par forhold som har vart i 6-12 måneder og holdt seg til ei jente. Men det som har gjentatt seg med samtlige jenter er at han føkker det til hver gang det begynner å bli seriøst og at det begynner å utvikle seg følelser.

Når jeg nå ble singel så gikk det noen måneder og så endte jeg opp hjemme til han etter en kveld ute på byen. Vi hadde fantastisk sex og bestemte oss for å fortsette å møtes. I starten var det kun sex, men etterhvert så begynte vi å møtes for å se en film, lage mat osv. Og vi har sovet hos hverandre mange ganger uten at det ender med sex. Som sagt så trives vi veldig godt sammen og det har utviklet seg følelser for begge to.

Problemet er at han har en del bagasje, ikke fra tidligere forhold, men fra oppveksten. Faren var utro ved flere anledninger og mora fant seg ny mann før hun skilte seg fra faren hans.

Jeg vil veldig gjerne få han til å stole på meg og tro meg når jeg sier at jeg ikke kommer til å såre han. Men han er av den oppfatning at ingen kvinnfolk er til å stole på og at jeg garantert enten allerede har ligget med noen andre eller kommer til å gjøre det.

Jeg er og redd for at han nå snart kommer til å gjenta det han har gjort med alle han har vært seriøs med; såre meg før han blir såret selv. Dvs å ligge med noen andre enn meg før jeg "rekker" å gjøre det mot han.

Jeg er så utrolig glad i denne gutten og jeg vet at han et glad i meg. Så jeg er villig til ganske mye for å få han til å forstå at jeg er ærlig med han og at han kan stole på meg.

Men det funker tydeligvis ikke å bare si det til han fordi han tror fortsatt ikke på meg.

Har noen tips til ha jeg burde gjøre? Jeg har i hvertfall ikke tenkt å gi opp før jeg har prøvd. For da får han enda en negativ erfaring med jenter. Og det skal jeg ikke ha på meg.

Anonymous poster hash: 0347f...f9e

[Mike Waters]

Hvis du er til å stole på og han fremdeles ikke stoler på deg så er det ikke så mye mer du kan gjøre. Han må selv konfrontere sine demoner og det gjøres nok best med hjelp av fagfolk.

Det kommer dog mest sannsynlig til å bli mye oppoverbakke så om du ikke liker regn, sludd og gråvær så ville jeg vel tenkt meg om både en og tre ganger....

Velger du å gå ned denne veien må du sette klare grenser for hva som er rimelig og akseptabelt, og ikke fyre opp under evt. vrangforestillinger som måtte komme i mellom dere.

[AnonymBruker]

Hvis du er til å stole på og han fremdeles ikke stoler på deg så er det ikke så mye mer du kan gjøre. Han må selv konfrontere sine demoner og det gjøres nok best med hjelp av fagfolk.

Det kommer dog mest sannsynlig til å bli mye oppoverbakke så om du ikke liker regn, sludd og gråvær så ville jeg vel tenkt meg om både en og tre ganger....

Velger du å gå ned denne veien må du sette klare grenser for hva som er rimelig og akseptabelt, og ikke fyre opp under evt. vrangforestillinger som måtte komme i mellom dere.

Jeg er absolutt til å stole på, kunne ikke falt meg inn å være "utro" mot han. Spesielt når han er slik som han er.

Jeg mener også at han er verdt å kjempe for.

Og dette vil jeg at han skal forstå. Men jeg har ingen aning på hvordan jeg skal gå fram for at han skal forstå det og tro på meg når jeg sier til han at jeg ikke vil ha noen andre enn han.

Jeg har satt en grense på "utroskap" fra hans side. Dette har vi snakket om flere ganger. Og vi har bestemt at hvis en av oss ligger med noen andre så er det over og ut.

Men jeg er redd for at han kommer til å ligge med noen andre bare for at det er lettere enn at han blir skikkelig seriøs med meg for og så bli veldig såret hvis jeg ender opp med å gjøre noe.

Huff.. Trenger mest å bare få luftet tankene litt.. Har vel allerede bestemt meg for å prøve å gi det en skikkelig sjanse. Men vet ikke om det er noe som er smart å gjøre eller ikke?

Anonymous poster hash: 0347f...f9e

[Mike Waters]

Jeg er absolutt til å stole på, kunne ikke falt meg inn å være "utro" mot han. Spesielt når han er slik som han er.

Jeg mener også at han er verdt å kjempe for.

Og dette vil jeg at han skal forstå. Men jeg har ingen aning på hvordan jeg skal gå fram for at han skal forstå det og tro på meg når jeg sier til han at jeg ikke vil ha noen andre enn han.

Jeg har satt en grense på "utroskap" fra hans side. Dette har vi snakket om flere ganger. Og vi har bestemt at hvis en av oss ligger med noen andre så er det over og ut.

Men jeg er redd for at han kommer til å ligge med noen andre bare for at det er lettere enn at han blir skikkelig seriøs med meg for og så bli veldig såret hvis jeg ender opp med å gjøre noe.

Huff.. Trenger mest å bare få luftet tankene litt.. Har vel allerede bestemt meg for å prøve å gi det en skikkelig sjanse. Men vet ikke om det er noe som er smart å gjøre eller ikke?

Anonymous poster hash: 0347f...f9e

Smart og smart

Du trenger ikke å gjøre noe for å få ham til å forstå utover å være deg selv, jeg syntes ikke du skal pynte på den du er for å tekkes ham da vil du umulig bli lykkelig om han tenker at en polert utgave av deg selv er det som trengs for å gjøre ham trygg. Når skal du evt. bli deg selv igjen og vil det være godt nok?

Fortell ham at du er til å stole på, og at du ikke kommer til å gi ham noen grunn til å ikke gjøre det, så får du stå last og brast i stormen av antagelser, anklagelser og kjeft som evt. måtte komme.

Sjalusi smitter, så om du skal gå rundt å være sjalu så vil han også bli det, og etter hans historikk å dømme vil han bruke det som en desensitiviseringstaktikk og hoppe på første og beste mulighet som byr seg frem.

Ingen vil vel hevde at dette blir lett, og du kan fort komme ut med det minste strået her!

[Gjest]

Du har funnet deg et restaureringsprosjekt!

Har påpekt det før. Å restaurere en kommode eller til og med en gammel bil er både billigere og mer givende enn å forsøke å restaurere en mann.

Om du er til å stole på, men han fortsatt er misstenksom, så vil jeg tro han har svin på skogen selv.

Er gjerne da man er mest misstenksom.

Dra deg tilbake, gi han spillerom, og be han ta tak i seg selv og bli voksen.

Om undre skulle skje, så kommer han tilbake til deg.

Hvis ikke, så har du det bedre uten!

Fatter ikke at du giddre å surre livet ditt bort på sånt drama! Du har jo bare dette ene livet. Hjelper ikke at han er god i senga om alt ellers er et vandrende katastrofeområde.

[AnonymBruker]

Det er jo ikke du som skal trenge å jobbe for at han skal stole på deg, når du faktisk er pålitelig og trofast. Det er han som har issues og må være villig til å ta tak i disse (med profesjonell hjelp antagelig). Tråden fikk meg til å tenke "på seg selv kjenner man andre" - mangler man tillit til andre kan det godt skyldes at man ikke selv er til å stole på. I hans tilfelle har han jo også en solid historikk som understreker dette. Det hjelper lite å unnskylde det med oppvekst.

Anonymous poster hash: 5a313...d3e

[Havbris]

Som flere over her antyder - du starter i feil ende og tror at ansvaret for hans trygghet ligger hos han. Ansvaret for hans trygghet ligger hos han, og om han ikke har den så får han skaffe seg hjelp til å få den. Om han trenger hjelp til å kvitte seg med gammel dritt så får han oppsøke den hjelpen. Du skal ikke bevise noe som helst og du skal ikke endre deg for å tekkes han. At han har dårlige erfaringer fra oppveksten kan ikke du lastes for og han kan heller ikke bruke det som unnskyldning for å navigere i hytt og pine.

Fortell han at du mener han trenger å frigjøre seg fra gammel dritt slik at kan møte verden uten å ha dette bakteppet som unnskyldning for å ikke kunne stole på en kvinne. Det er alltid vårt eget ansvar å kvitte oss med den bagasjen vi ikke ønsker å drasse på videre.