Hvorfor nattavvenning?

[Gjest pysepusen]

Leser mange steder om folk som nattavvenner. Til og med på terminforumet jeg er med i (junibabyer). Hva er greia? Hvorfor stresse sånn med det?

[Eliza Doalot]

Jeg har også lurt litt på det. Skjønner ikke annet enn at det tross alt må bli mer stress og mer slitsomt enn å bare gi maten uavhengig av klokka.

Noe annet blir det selvfølgelig når hverdagen med jobb og barnehage kommer igjen, da kan jeg forstå at man ønsker ro og fred frem til det faktisk er morgen. Samtidig er vel de fleste da avvent helt i den alderen.

[Gjest Clafoutis]

Leser mange steder om folk som nattavvenner. Til og med på terminforumet jeg er med i (junibabyer). Hva er greia? Hvorfor stresse sånn med det?

Kan bare svare for meg selv, men for vår del begynte det etter hvert å bli ganske nødvendig å prøve å få tilbake litt mer nattesøvn igjen. Gutten vår har aldri sovet særlig godt, verken på dag eller natt, men jeg hadde i utgangspunktet et håp om at det skulle gå seg til av seg selv. Da han fortsatt våknet annenhver time og krevde pupp 9 måneder gammel (på dette tidspunktet spiste han 4 gode måltider pr dag) var vi rett og slett nødt til å iverksette noen tiltak.

Vi forsøkte første gang å nattavvenne da han var 9,5 måned gammel, men måtte gi opp etter en ukes tid fordi han ble så fornærmet av å ikke få pupp. Prøvde igjen da han var 11 måneder gammel, og da fungerte det heldigvis, da sov han endelig natten gjennom etter tre netter med styr. (Nå ble det forøvrig med den ene natten, han våkner fortsatt 3-4 ganger pr natt selv om han er nattavvent. Men nå krever han i hvert fall ikke pupp lenger, og ofte sover han nå også lengre intervaller enn 2-3 timer!)

[Gjest pysepusen]

Jeg har selv nattammet annenhver time til han var elleve måneder, men jeg valgte heller det enn å ha han våken i timesvis. Han sluttet tvert selv. Sov likevel ikke natten gjennom før han var en del eldre.

Vi tenker nok ulikt hva som er stress. Her merker jeg jo nesten ikke noe til nattammingen.

[Gjest Clafoutis]

Jeg har selv nattammet annenhver time til han var elleve måneder, men jeg valgte heller det enn å ha han våken i timesvis. Han sluttet tvert selv. Sov likevel ikke natten gjennom før han var en del eldre.

Vi tenker nok ulikt hva som er stress. Her merker jeg jo nesten ikke noe til nattammingen.

Nei, hadde det bare vært å ta han over i sengen vår og sove videre så hadde det vært helt greit å fortsette nattammingen for min del. Men her har vi en gutt som ikke sovner igjen ved puppen, men som tvert imot veldig ofte er lys våken når han er ferdig med å spise, og aller helst bare vil leke og base rundt når han ser at han er oppi vår seng. Hver gang han våkner innebærer minst rundt en halvtimes våkentid for min del, og det er ikke like morsomt når det holder på på fjortende måneden (og jeg er tilbake i full jobb)

[ara]

Her nattavvente vi fordi gutten begynte å bruke puppen som smokk. Han tok liksom to slurker og sovnet igjen. Sånn drev vi ca hver andre time hele natten. Når han ikke spiste så avvente vi i steden slik at vi slapp å våkne såpass ofte for "ingenting".

[Stinelin]

De fleste avvenner vel fordi de vil sove?

Ingen av oss fungerte særlig godt etter nærmere ett år med maks to timers sammenhengende søvn, så da avvente vi.

[Gjest pysepusen]

De fleste avvenner vel fordi de vil sove?

Ingen av oss fungerte særlig godt etter nærmere ett år med maks to timers sammenhengende søvn, så da avvente vi.

Ja, jeg forstår jo det. Jeg bare skjønner ikke stresset Og som jeg skrev lenger oppe - jeg har ikke sovet natten gjennom jeg, så jeg forstår den trøttheten. Bare at den ble verre hos meg etter at jeg var ferdig med amming.

[Stinelin]

Ja, jeg forstår jo det. Jeg bare skjønner ikke stresset Og som jeg skrev lenger oppe - jeg har ikke sovet natten gjennom jeg, så jeg forstår den trøttheten. Bare at den ble verre hos meg etter at jeg var ferdig med amming.

Om du mener stress i forhold til at mange avvenner tidlig forstår jeg hva du mener. Vi gjorde det som sagt da det begynte å nærme seg året, og vi var helt sikre på at oppvåkningene kun var en uvane, ikke sult.

[Gjest pysepusen]

Om du mener stress i forhold til at mange avvenner tidlig forstår jeg hva du mener. Vi gjorde det som sagt da det begynte å nærme seg året, og vi var helt sikre på at oppvåkningene kun var en uvane, ikke sult.

Ja, jeg mener spesielt tidlig. Som de som er like gamle som min datter (fire måneder), eller 6-8 mnd for den saks skyld. Istedenfor å bare la dem være babyer litt.

[AnonymBruker]

Har lurt på det samme. Da sønnen min var 10 mnd drakk han en flaske med mme en gang i løpet av natta. Han gråt, fikk melk og sovnet igjen på 10/15 min. Fortalte dette på helsestasjonen og hun nærmest formante meg om å slutte å gi han melk om natta. Han måtte bare sutre.. Resultatet ble lite søvn, og oppvåkning gjennom hele natta for vår del. Til slutt gav jeg opp, og fortsatte å gi flaska til han sluttet tvert av seg selv når han var 11 mnd. Denne gangen har jeg planer om å høre mindre på helsesøster og mer på meg selv

Hun sa forresten også at jeg måtte stå opp tidligere på morgenen. Vi stod opp klokka 9 ca. Nei, vi MÅTTE opp klokka 7. Hvorfor skjønte jeg aldri, men jeg brydde meg ikke om det heller. Jeg skulle jo bare være hjemme allikevel.

Anonymous poster hash: be18f...420

[stella K]

Vi har avvent ved 7 mnd alder. Han spiste hver tredje time og var våken etter ammingen så for oss var det nødvendig. Jeg kunne være våken hver time hele natten, så da sier det vel seg selv? Etter EN natt med sutring og gråt et par timer så sover han nå som en stein til kl syv. Ikke fortell meg at det ikke er bedre for noen av oss?!;-) unger er så forskjellig så for mange er det ikke bare å amme og legge ungen igjen. Du sier du ikke skjønner stresset, men du hadde vel skjønt stresset om du hadde fått maks en time sammenhengende i 7 mnd tenker jeg;-)

[Susa]

Vi hadde nesten ikke noe annet valg, hvis ikke hadde jeg tørna gæ'ærn! Gutten våkna annenhver time hele natta, og nekta plent å roe seg med noe annet enn pupp, ikke sovnet han igjen med en gang heller. Det gikk til slutt så uttover meg at jeg omtrent ikke sov i det hele tatt. Lå våken og vrei meg og venta på neste tur hele natta. Fikk sova tre kvarter på dagen da gutten sov, men det hjalp jo ikke mye...

Nattavvenninga tok 3 netter, etter det sover han natta gjennom 75 % av nettene...

Er ikke før jeg endelig begynte å sove mer igjen, jeg ser hvor uttafor jeg har vært av for lite søvn...

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt at folk nattavvenner når ungene nærmer seg 1 år, men 4 mnd.? Det må jeg innrømme at jeg synes er skikkelig, skikkelig trist. Jeg blir egentlig ganske opprørt av at det er opplest og vedtatt at barn ikke trenger mat på natten etter fylte seks mnd. for jeg tror det skaper et unødvendig press på foreldre, og jeg tror ikke det er sant for de fleste engang.

Anonymous poster hash: 9d76b...80f

[Gjest pysepusen]

Jeg forstår godt at folk nattavvenner når ungene nærmer seg 1 år, men 4 mnd.? Det må jeg innrømme at jeg synes er skikkelig, skikkelig trist. Jeg blir egentlig ganske opprørt av at det er opplest og vedtatt at barn ikke trenger mat på natten etter fylte seks mnd. for jeg tror det skaper et unødvendig press på foreldre, og jeg tror ikke det er sant for de fleste engang.

Anonymous poster hash: 9d76b...80f

Enig. Jeg skal fullamme til hun er seks måneder (om vekta tillater det) og jeg ser ikke helt koblingen om at hun da ikke skal trenge mat om natta som før.

[Teriyaki]

Ja, jeg mener spesielt tidlig. Som de som er like gamle som min datter (fire måneder), eller 6-8 mnd for den saks skyld. Istedenfor å bare la dem være babyer litt.

Vi avvente han da han var rett over åtte måneder. Skulle i praksis igjen en måned senere, så kombinert med det og at jeg var veldig sliten av å våkne tre til fem ganger hver natt hvor hver amming tok 20 hvor jeg heller ikke alltid fikk lagt han med en gang etterpå, så følte jeg det var på tide. Du har vel samsovet, så kan jo skjønne at det ikke var så stress da, men jeg måtte altså ut av sengen og inn på rommet hans.

Han sov på eget rom fra fire-fem måneder gammel pga. Vi vekte hverandre hele tiden, og før det fikk jeg uansett ikke til å amme liggende.

Er jo dessuten forskjellig hvordan folk opplever ulike situasjoner. :-)

Han spiste forresten allerede 4 måltider på den tiden, selv om jeg hadde fullammet til 6 måneder.

Var null stress å avvenne. Litt småsutring første natten, litt mer den andre, den tredje godtok han det. Tok derimot over ett år til før han sov hele natten, men da kunne vi i det minste dele.

[Sunshine]

Jeg husker ikke om jenta var 6, 7 eller 8 mnd da vi nattavvente men det var mange grunner til at vi gjorde det.

For det første spiste hun nesten ikke på dagen fordi hun spiste om natta, og det viktigste: jeg skulle begynne å jobbe. Det fungerer ikke å amme to ganger om natta når man skal ha en hjerne som fungerer og være hyggelig mot vanskelige brukere på dagtid. Dessuten så jeg at venner som ventet lengre slet mye mer avvenningen enn vi gjorde. Det tok oss to netter med veldig lite gråt så det var absolutt ikke noe stress. Da hun sluttet med nattmat begynte hun å spise godt på dagtid og sov natta gjennom. Vi kommer ikke til å vente lenger denne gangen heller.