Er jeg den rette til å hjelpe henne med dette?

[AnonymBruker]

Kjæresten min fortalte meg for noen dager siden at da hun var 16 år ble hun voldtatt av to gutter på en fest. Hun har ikke fortalt det til noen andre enn meg og to venninner. Hun sa det er derfor hun ikke har likt å dra på fester og ut på byen, eller er noe særlig glad i alkohol generelt. Vi har vært sammen i tre år nå og jeg fikk litt dårlig samvittighet fordi jeg har mast veldig på henne om å være med på fester noen ganger, men hun har alltid sagt nei og nå forstår jeg jo helt og holdent hvorfor. Og jeg fikk dårlig samvittighet for de gangene jeg har kommet hjem, rimelig full og vært litt ivrig. Men hun sa at hun gjerne ville vende seg til å være på fester, ute på byen og genrelt i nærheten av steder der alkohol konsumeres mer enn bare til maten. Etter hun begynte å studere har venninnene hennes der bedt henne med ut på byen flere ganger, men hun har alltid takket nei og gitt en eller annen grunn til at hun ikke kan. Men hun spurte meg om jeg kunne hjelpe henne med dette, hun tvilet på om hun ville drikke selv, men om vi kunne gå på en bar eller noe en gang bare for å prøve.
Jeg sa jeg godt kunne være med og prøve å hjelpe henne med dette, men har tenkt i ettertid på om jeg er den rette for den jobben. Blir ikke dette en form for eksponeringsterapi, bør ikke slikt overvåkes/gjennomføres av noen som kan dette?

Anonymous poster hash: 1cbe2...4e5

[AnonymBruker]

Få henne til å bestille en time hos fastlegen sin, og bli med henne. Evt bestill for henne om hun ikke vil selv. Hun trenger nok profesjonell hjelp. Hun bør heller ikke utsette seg for triggere med vilje, uten å ha inne mestringsstrategiene som trengs.

Anonymous poster hash: 99d19...272

[AnonymBruker]

Jeg sa jeg godt kunne være med og prøve å hjelpe henne med dette, men har tenkt i ettertid på om jeg er den rette for den jobben. Blir ikke dette en form for eksponeringsterapi, bør ikke slikt overvåkes/gjennomføres av noen som kan dette?

Anonymous poster hash: 1cbe2...4e5

En psykolog er bare en profesjonell venn. Jeg synes godt du kan hjelpe henne med dette, hun får neppe en total breakdown så lenge hun får styre dette selv. Hun trenger bare at du er der, mens hun prøver å håndtere dette selv. Følg hennes instruksjoner, og vær klar til å gå med en gang hun ønsker det. (Kanskje starte forsiktig med et rolig sted, tidlig på kvelden.)

Jeg synes det høres veldig bra ut at hun ønsker å face problemene sine på denne måten, og tror du vil vinne på å stille opp. Så er det selvsagt lurt om hun går til behandling utenom, men en psykolog kommer aldri til å kunne bli med henne på byen uansett.

Anonymous poster hash: 4a66b...832

[AnonymBruker]

Det høres ut som om hun har et sunt forhold til dette, setter grenser for seg selv, men vil prøve ut det vanlige livet innenfor trygge rammer, og den tryggheten mener hun at du har.

Om hun klarer det uten profesjonell hjelp, er jo det bare fint.

Bare tenk på hvilke seksuelle problemer et voldtektsoffer kan få. Det betyr jo ikke at de bare kan ha sex med profesjonelle fordi det blir som eksponeringsterapi.

Anonymous poster hash: b8f6b...218

[Gjest Oblivion]

Tror nok ikke det er så dumt å oppsøke fastlegen for å få henvisning til psykolog, det kan være godt henne å få kontakt med noen som kan hjelpe henne med å komme forbi traumen.

Men som kjæreste har du jo en fin mulighet til å hjelpe henne, det krever litt tålmodighet fra din side, men du virker som om du er redd for å ikke være "flink" nok. Jeg tenker at det hun virkelig trenger er jo kanskje akkurat deg, en hun stoler på. Psykologen møter hun bare en gang i uken.

Tenkte jeg skulle prøve å komme med noen forslag til hvordan dere kan gripe fatt på dette -det er bare min egne tanker altså, bare så du vet. Jeg heller ikke hvor dere bor, alder, eller hvilket miljø av venner dere har rundt dere så det blir litt generelt.

I første omgang ville jeg spurt henne om dere to kunne satt dere ned og snakket om dette. Så hun får tenke litt på hvordan hun ønsker å gå frem, og hva hun konkret vil ha hjelp til. Gi henne noen timer, eller et par dager, alt ettersom, og fortell henne at du tar henne på alvor.

Hun høres ut som ei jente som kan trenge å ha en plan, og det er sikkert ikke så dumt at dere snakker litt om når og hvor dere skal gå ut den første kvelden. Med litt tålmodighet tror jeg det kan det bli noen fine kvelder for dere begge fremover.

Om dere har mulighet så er en fin måte å avtale å møtes litt seint på ettermiddagen på en cafe, og la dagen skli over til kveld. Finn et koselig sted, ikke for mye folk og bare behagelig. Snakk sammen, om alt i fra nyheter til musikk, og la kaffen skli over til en øl eller et glass vin. Og før det blir for sent så kan dere tenke på å gå videre.

Å drøye dagen på denne måten gjør at hun gradvis blir utsatt for de situasjonene hun føler ubehag for, samtidig som hun følger med på at sola er på vei ned. Dette er faktisk et triks som alkoholikere bruker, ja en stor porsjon av de som blir fyllesyke egentlig. Man tar seg en tur på pub'en, eller møter venner dagen etter for å reparere, og for å bli kvitt angsten over se folk -det er ikke så mange ute en søndags kveld. Og nok en gang setter natten inn, og man har fått tre nye bekjente, hørt på låta som gjorde at du husket ditt første kyss, og skålt for søndagen, dagen før blåmandag. Så det er kanskje smart å ikke la det gå til å bli en uvane, selv om det kan føles godt noen ganger.

Jeg tenker også at du har noen oppgaver utover det å være med som støtte og kjæreste -ikke drikk så mye selv, kjenn din begrensing og holde deg enda et par hakk unna den i starten. I tillegg så tenker jeg at det er viktig at du holder deg nær henne. Hun er redd for å bli 'forlatt', har angst for å være alene blant fremmede. Ikke vokt over henne, men vær der. Ikke bli 'lost' i en samtale med noen du kjenner uten å inkluder henne. Om hun ikke blir mye med i samtalen, eller prater med noen andre, så avslutter du den. Ikke bli borte i et kvarter om du skal ut å røyke. Og dra hjem sammen de første gangene, eller følg henne, sånn at hun ikke blir sittende igjen 'alene' på festen eller ute på byen. Du skjønner greia.

Det siste jeg skrev tror jeg forresten du må passe deg for også. Om du velger å hjelpe henne med dette problemet, så må du også pushe henne så smått til å bli selvstendig. Målet er vel ikke at hun skal bli avhengig av deg, for selv om det er godt å ha noen der når det føles som verst, så kommer det nok en tid der du trenger mer frihet, og hun trenger flere utfordringer. Om dere virkelig knekker koden her nå så blir dere sterke sammen av dette. Det å stole på, føle seg trygg på er noe som er veldig viktig for å bygge en god relasjon, et langvarig forhold. De vennene du har hatt lengst, er de du kan stole på og de du kan snakke med -sant?

Hjemmefest tror jeg kan komme litt lengre frem i tid, det er vel der hun har de skikkelig dårlige assosiasjonene. Men om dere har venner som spiser middag, så begynn å inviter og la det bli noe som går på omgang. Og bor du sånn til at du kan -gå ut å spis, gå på konserter, møt venner ute. Sånn blir man jo også trygg på stedet man bor på, og folk i miljøet rundt.

Jeg med mine lange svar lurer litt på hva du tenker jeg? En psykolog kan hjelpe med de litt større tunge klumpene i magen med sin utdannelse. Men i hverdagen så er det du som har best ressurser til å hjelpe henne -og alt du trenger er vel egentlig å vise at du er glad i henne, at du bryr deg og tar henne på alvor. Det kommer du en lang vei med. Men hva kjenner du?

[Gjest Seajewel]

MÅ man ut på byen og drikke da? Ikke for å være ufølsom, skjønner godt at kanskje hun ønsker det, men ikke får det til. Men, kjenner mange jeg, som ikke synes noe om å omgåes fulle folk. Ikke fordi de har blitt utsatt for ting, men fordi de syns ikke det er noe særlig å omgåes fulle folk, rett og slett.

Likevel, tror jeg du kan være den mest rette person til å ta henne med ut på en pub, om hun ønsker å prøve det. Fordi du er en hun er trygg på, stoler på, og som vet alt som har skjedd. Man MÅ ikke ut på fylla. Det finnes mange andre måter å omgåes folk på og ha det hyggelig, uten at det skal trenge å være alkohol inne i bildet.

[AnonymBruker]

Når det gjelder å gå ut på byen for å drikke, foreslår jeg at du ikke drikker mye, eventuelt holder deg edru, og "passer på" henne. Lar henne slappe av med tanken på at du er der "i tilfelle". Tror det er det hun mener når det gjelder akkruat det punktet. (Ihvertfall var jeg sånn selv, jeg har ikke blitt voldtatt, men har hatt et litt anstrengt forhold til alkohol. Hjalp veldig at (eks)kjæresten var med og passet på de første gangene, følte meg mye tryggere!)

Anonymous poster hash: 5041a...4fb