En pratsom eks, hvordan håndterer jeg/du slikt?

[AnonymBruker]

Flyttet i forrige uke ut fra huset til min eks.
Kjærlighetssorg var jo der, men den gikk kanskje fort over, bare etter noen få uker utrolig nok.
Vi har jo vært sammen i over 7 år, og samboer i litt over 3 år.

Men det som jeg lurer på, hvor mye kontakt har du med din tidligere samboer?
Vi har ingen barn sammen, men det hender jo at jeg får en SMS hvor han lurer på om vi kan snakke sammen.
Jeg føler det blir litt vel mye, nettopp fordi at ting har blitt som de har blitt, så er det kanskje vanskelig og ha kontakt regelmessig via tlf snakking.

Og dette har jeg jo nevnt for han.
Virker ikke alltid som han tenker like nøye igjennom.
Sender meg melding kanskje klokka 00.30 om natta for at jeg skal ringe han.

Saken er jo å den at jeg bor hos mine foreldre inntil jeg får meg en plass å bo, så selvsagt vil jeg ta hensyn til de og, med ikke å vekke de med pratingen.
Og da en av mine foreldre skal opp tidlig og på jobb.

Han sliter jo litt, med ting og føler det på en måte blir feil at jeg skal bli presset til en snakk. Det er liksom vi snakker ikke så ofte, selv om vi kan sende meldinger på Imessage på iphonen eller ja. Virker som han legger skylda på meg, at han er alene, det er stille der, jeg har folk rundt meg, han trenger og prate, psyken er ikke ok osv.
Så ja det er jo ikke lett da.

Godt råd mottas med takk.

Anonymous poster hash: 697d8...4d8

[AnonymBruker]

I forrige mnd mente jeg å si! Ikke forrige uke.

Anonymous poster hash: 697d8...4d8

[AnonymBruker]

Ta det opp med eksen?

Anonymous poster hash: 5e48b...43a

[Gjest Gjest]

Gi blanke i å svare?

[AryaUnderfoot]

Tror nok det kan være lurt å skape litt distanse, at du ikke du blir den personen han lener seg på liksom. Men samtidig, dersom det ikke ble slutt fordi han var stygg med deg, så bryr du deg kanskje om han? Selv om du de romantiske følelsene er borte så kan du kanskje stille opp, i en den grad du kan, men samtidig være tydelig på at det ikke kommer til å bli dere to igjen.

[AnonymBruker]

Har nevnt det for han noen ganger.

Vi har jo hatt ting og ordne opp i i forhold til ting som har vært med praktiske greier, og jeg har jo tingene mine der så er jo vanskelig og bare si helt stopp.
Men den dagen jeg får ut tingene mine, blir det jo enklere.
Liksom jeg må jo dit om jeg trenger spesifikke ting.

Grunnen til at han lener seg mot meg, er vel for at han føler at han ikke har så mange utenom familien sin kanskje. Nevnte for han igår at han burde gjenoppta kontakt med en han hadde kontakt med før, rett og slett for å få det mer sosialt og sånn.

Altså når det gjelder forholdet så syns jeg ting kunne vært gjort annerledes, at det kunne vært mer kontakt osv, at han ja ville dele det han tenkte med meg.
Etter å ha vært borte i 4 dager på sykehuset for enn innleggelse, så merket jeg jo at ting ikke var greit greit, slet vel med å få snakket med han.
Så dagen etter ble det slutt.
Hadde vel ikke akkurat den komme da for jeg følte når ting var bra, så var det bra.
Det ble vel kanskje som et sjokk, at man vil på en måte ha han litt på avstand innimellom bare for å slippe.
Var ikke så lett å være meg merket jeg når jeg visste om grunnene som han gjorde det slutt med.

Har etter at det ble slutt innsett at det beste var jo at det ble slutt, men det kunne vært gjort på en bedre måte. En følte jo at man ble straffet for at man er den personen man er, at man ikke ble godtatt og det var vel vanskelig for meg.

Og etter noe sånn så vet en ikke helt hva en skal si eller tenke eller føle.
Alt ble bare vanskelig.

Anonymous poster hash: 697d8...4d8

[globalagogo]

Bruk lang tid på å svare på meldinger. Ikke vær telefontilgjelgelig for ham hele tiden, så kanskje det går litt over av seg selv. Har han ingen kompiser eller familie..?

[AnonymBruker]

Det går helt greit å skrive slike meldinger, men føler seg kanskje på den måten litt friere til og si hva man ønsker.
Jeg er heller ikke tilgjengelig ofte når han har ringt meg, jeg har heller ringt han når jeg har følt for det eller det har vært noe vi har måttet snakke om.

Lite med venner (så si ingen kanskje utenom meg) og familien stiller ikke sånn skikkelig godt opp, utenom hans mamma.
Har nevnt for han at han burde ta opp kontakten med en han har hatt kontakt med før, for noen mnd siden. Virket som om de kunne snakke greit sammen hvert fall.

Anonymous poster hash: 697d8...4d8